AnonymBruker Skrevet 11. februar 2021 #1 Skrevet 11. februar 2021 Jeg oppdaget at jeg var gravid for ett par uker siden og det var veldig ønskelig. Nå er jeg i uke 9. Jeg jobber på en institusjon med utagerende pasienter som lider av psykiatri og/eller en form for demenssykdom. Jeg har nylig vært sykemeldt i 6 mnd fordi jeg var utbrent og jeg er nå tilbake i fult arbeid. Det føles godt å være tilbake, men da jeg fant ut av jeg var gravid ble jeg litt bekymret for å pasientkomtakten med utagerende pasienter. Pasientene jeg har utagerer mer eller mindre alle sammen. Det går stort sett i holding, slag og kvelertak. Det er mange som er sykemeldt nå pga utbrenthet. I løpet av de 10 årene jeg har jobbet der har jeg sikkert jobbet med 12 gravide hvorav ca 8-10 har blitt sykemeldt stort sett med en gang. Noen har også hatt svangerskapspenger. Det er en kollega av meg som nå er gravid for fjerde gang som jobber på avdelingen. Hun er dyktig i jobben sin men jeg (som sikkert er over gjennonsmittet engstelig) mener at hun ikke kjenner sine egne begrensinger og ansatte må passe på hvem hun går til av pasienter fordi dette ser hun ikke helt selv. Jeg føler at dersom jeg ønsker tilrettelegging/ikke vil jobbe i miljøet er jeg redd for at enkelte kollegaer himler med øynene og synes jeg er dramatisk, men jeg føler meg ikke trygg og det synes jeg det skal bli tatt hensyn til. Jeg snakket med min leder og hun mente at x, y og z ikke er noe problem å gå inn til. Det mener midlertidig jeg. Jeg har sagt at jeg ikke har noe problem å gå inn til æ, og ø, men dette er "lette" pasienter og da er min leder redd for at tyngden skal falle på de andre kollegaene mine. Jeg er også noe bekymret for at dersom mine kollegaer blir angrepet så kan ikke jeg gripe inn og hjelpe dem. Jeg kan skaffe hjelp men det kan likevel ta tid hvor sekunder er avgjørende. Hun sier at de andre som har blitt gravide ofte har sykemeldt seg, men det er ikke noe jeg ønsker. Jeg er ikke syk. Jeg er helt fin i form. Og jeg kan uansett ikke være sykemeldt i 9 mnd når jeg nå nylig var sykemeldt i 6. Jeg har time hos min fastlege på mandag. Da tenkte jeg å høre hva hun mener. Jeg er inne på tanken om å søke derlvis svangerskapspenger slik at jeg kan gjøre litt mer administrative oppgaver, og heller få svangerskapspenger for resten hvor det ikke er nok oppgaver til meg. Jeg er usikker på om de trenger folk til å gjøre administrative oppgaver også. Hvor lenge er det "trygt" å jobbe i et slikt miljø der ungen ligger relativt isolert til før den kan ta skade av ytre faktorer? Hva synes dere jeg skal gjøre? Jeg ønsker ikke masse kritikk eller rare påstander. Jeg ønsker bare å få råd om hva dere hadde gjort dersom dere var i samme situasjon som meg. Anonymkode: b7430...5b4
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2021 #2 Skrevet 11. februar 2021 Hva med å si opp, eller søke seg over på en annen avdeling? Er det mulig? Anonymkode: add5a...1d7
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2021 #3 Skrevet 11. februar 2021 Eller hva med permisjon, mulig du kan søke om det etter så mange år. Og i tillegg se deg om etter en annen jobb? Anonymkode: add5a...1d7
MissPierce Skrevet 11. februar 2021 #4 Skrevet 11. februar 2021 Hadde absolutt søkt svangerskapspenger i din situasjon. Å utsette babyen, og de andre ansatte for den faren hadde jeg ikke villet. Sjansen for at du får det innvilget er stor 😊 2
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2021 #5 Skrevet 11. februar 2021 Jeg var i samme situasjon, og søkte svangerskapspenger fra uke 12, i samråd med fastlegen og avdelingslederen min. Fastlegen beskrev hva jeg ikke kunne gjøre, konkret var det at jeg ikke kunne stå i eller bistå kolleger i utageringssituasjoner. Lederen kunne ikke tilrettelegge i form av at jeg ikke trengte å være sammen med beboere som kunne tenkes å utagere (ut i fra risikovurderinger som vi gjør av alle). Det kjentes litt godt å ha disse risikovurderingene på papiret, har dere noe sånt? Jeg syns også hele greia var vanskelig, og skulle gjerne vært i miljøet, men med så mye bemanning ellers at jeg kunne trekke meg unna for å beskytte fosteret om det skjedde noe. Det var dessverre ikke mulig. Som du er inne på ville det kunnet bli farlig for kollegene mine, som da evt. ikke fikk hjelp av meg. Anonymkode: 3f1f5...ffc 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2021 #6 Skrevet 11. februar 2021 Jeg jobbet en slik plass da jeg ble gravid, var allerede ute på omplassering da dette var en fysisk lettere jobb enn min avd, men også mye mer utagering. Jeg ble flyttet over til min ordinære avd kort tid etterpå da det uansett ikke funket på omplassering. I din situasjon har du krav på tilrettelegging i form av omplassering eller arbeidsoppgaver som ikke er en risiko for fosteret. Kan ikke arbeidsgiver tilrettelegge har du krav på svangerskapspenger. Du skal ikke bruke sykepenger her. Ikke tenk på om kolleger himler med øynene, gjør de det er de ikke gode kollegaer. Snakk med legen din, så finner dere nok den beste løsningen 😊 gratulerer med svangerskapet! Anonymkode: e9501...c01 2
RockyRose Skrevet 11. februar 2021 #7 Skrevet 11. februar 2021 Her har du rett på svangerskapspeng, då det er arbeidsplassen som ikkje kan tilrettelegge for deg. Ikkje bry deg om kva kollegaer og arbeidsgjevar meiner du bør takle, det er baby og deg det evt går utover! 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2021 #8 Skrevet 11. februar 2021 Jeg fikk svangerskapspenger. Drit i eventuelle kollegaer som skulle ha tenkt sitt - de hadde garantert gjort det samme om de var i din situasjon. Egen helse kommer først 🙏🏼 Anonymkode: d6a69...3cb 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå