Bli, eller gå? Langt innlegg

[AnonymBruker]

Jeg er gift, og vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har slitt en tid, men vil begge jobbe for forholdet. Jeg har tenkt mye på hva vi har sammen, både det positive og negative. 

 

Det negative ved å være sammen med ham:

Impulsiv (Eks: han har ved en anledning brukt en stor sum av våre felles penger, uten å ha diskutert det med meg først)

Distré / surrete ( han har vanskelig for å planlegge, følge opp avtaler, roter bort ting og glemmer mye av det som skal bli gjort. Jeg må ofte minne ham på ting. Han har vanskeligheter med å gjennomføre/fullføre ting)

Angst (han sliter med angst i perioder, som igjen påvirker meg og vårt samliv, samt resten av familien)

Plagsom eks (han har barn med eksen, som har laget mye drama og styr. Dette har vært en veldig stor påkjenning gjennom hele vårt forhold. Det har vært familievernkontor, advokater osv i årevis. Langvarig konflikt, og barna blir også skadelidende av dette)

To barn som bor langt unna (barna er flotte unger, men det bringer med seg en del styr og logistikkproblemer at de bor så langt unna (med mor bl.a.) Han må ofte ta fri fra jobb for å hente dem/kjøre dem hjem, eller når han skal ha de ekstra i feks. høst - og vinterferier. Barna har også sine utfordringer, noe som selvsagt påvirker oss begge)

"Ego" (jeg føler det er vanskelig å planlegge fremtiden med ham. Vi er i en alder nå, hvor vi må ta stilling til store spørsmål i livet. Skal vi ha flere barn, eller ikke? Skal vi flytte/bygge "drømmehuset", eller bli boende her noen år til? Jeg får ham aldri til å sette seg ned å virkelig prate om dette. Frykter jeg kaster bort verdifull tid på en mann som kanskje ikke ønsker det samme som meg. Han bruker store deler av tiden på å drømme om, og planlegge ting som kun gagner ham selv, og inkluderer dermed ikke familien i sine fremtidsplaner).

Føler meg ikke ivaretatt (jeg står for all planlegging i hjemmet. Jeg styrer økonomi og "administrasjon", og jeg føler at mye av ansvaret som en voksen har, faller på meg. Alt fra å få bilene på service, betale regninger, sette opp sparekontoer, ringe elektriker osv. Jeg føler meg ikke helt trygg sammen med ham, på den måten at han kanskje ikke ville være den første jeg ringte dersom jeg kom ut for en eller annen krise/ulykke etc). 

"Tiltaksløs" (han kan ha intensjoner om å gjøre noe, men så blir det bare ikke noe av. Jeg må minne ham på, mase eller gjøre det selv. Han er aktiv på den måten at han har mye energi, og liker å trene, gå i fjellet osv. Med tiltaksløs mener jeg ikke at han sitter på ræva, men at det blir liksom ikke gjort noe "stort"). 

Økonomi (jeg har vært, og er fortsatt hovedforsørger i familien. Jeg setter av til sparing både til oss som familie, meg selv og mine barn. Han setter ikke av noe til sparing. Skal noe gå til hans barn, går det stort sett fra vår felles konto. Jeg har spart til feks. konfirmasjon til mine barn, og ser hvor dyrt det er. Gruer meg til hans barn blir i den alderen, og han ikke har spart opp en krone til det formålet..)

Sex (jeg føler vi har sex alt for sjelden. Har sluttet å ta initiativ til sex, for jeg føler meg avvist)

 

Det positive ved å være sammen med ham: 

Snill (han er utrolig snill, og mener bare godt, han er bare veldig surrete)

Kreativ (han er skapende og kreativ, dyktig innenfor musikk bl.a. Han er leken og tar gjerne barna med ut for å leke sammen med dem)

Flink med barna (igjen, han er leken og kjærlig ovenfor barna. Når de er her, vier han all sin oppmerksomhet til dem)

Kjærlig (han er flink til å gi klemmer og kyss, og sier hver dag at han elsker meg. Han lager gjerne mat til meg og avlaster meg med feks. husarbeid)

Omgjengelig (han er blid og omgjengelig, og godt likt av alle. Han blir nok sett på som en litt surrete person, en "klovn" med mye energi)

Familie (vi har begge et godt forhold til svigerfamiliene våre. Jeg liker hans familie veldig godt, og vice versa. Vi kommer godt overens). 

Sex (når vi først har sex, er den god)

 

Han er en utrolig kjekk mann, som jeg er veldig glad i. Jeg skifter på å ønske å virkelig kjempe for dette forholdet, og å bare gi opp. Det føles som jeg er den eneste som faktisk prøver å gjøre en forandring til tider. Samtidig vet jeg ikke om jeg vil være en del av dette dramaet som spiller seg ut mellom han, eksen og barna deres lenger. Det sliter på meg, både mentalt og økonomisk. 

Vet det er mange "ulemper" med en skilsmisse, samtidig er jeg ikke sikker på om jeg burde bli værende om jeg tenker på meg selv i det store og hele. Kanskje ville jeg hatt det bedre alene? 

Jeg trenger hjelp til å sortere tanker. Hva ville dere gjort, i mitt sted? Bli, eller gå? 

 

 

Anonymkode: 6d2b9...a04

[AnonymBruker]

Jeg ville gått. Med bakgrunn i at dere er så ulike og at du ikke kan ta opp slike viktige ting med han. Du kaster bort tid på noe som er "greit til tider".

Anonymkode: f75d1...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville gått. Med bakgrunn i at dere er så ulike og at du ikke kan ta opp slike viktige ting med han. Du kaster bort tid på noe som er "greit til tider".

Anonymkode: f75d1...844

 

Takk for svar. Jeg kjenner at jeg heller mer mot "å gå" nå, og har gjort det i en lengre periode. Vært der flere ganger tidligere også, men så er jeg så fryktelig glad i ham.. Og vi har en lang historie sammen. Ser for meg at jeg kanskje vil få mindre bekymringer dersom jeg går, mindre hodebry. Synes dette er så vanskelig. Barna er jo også veldig involvert, må ta hensyn til dem også. Mine barn er glade i ham, og hans barn i meg. 

Samtidig tenker jeg av og til at mine barn kanskje må "betale" en litt for høy pris, i og med at hans barn og situasjonen rundt dem har tatt så mye energi fra oss begge. Jeg har brukt så mye tid på å hjelpe og støtte ham i konflikten han er i, med FVK, eksen, advokater og logistikk. Og barna hans kjenner på at det er urettferdig at mine barn får tilbringe mer tid med deres far, enn dem, noe som igjen gjør at mine barn nesten får dårlig samvittighet.

TS 

Anonymkode: 6d2b9...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

Takk for svar. Jeg kjenner at jeg heller mer mot "å gå" nå, og har gjort det i en lengre periode. Vært der flere ganger tidligere også, men så er jeg så fryktelig glad i ham.. Og vi har en lang historie sammen. Ser for meg at jeg kanskje vil få mindre bekymringer dersom jeg går, mindre hodebry. Synes dette er så vanskelig. Barna er jo også veldig involvert, må ta hensyn til dem også. Mine barn er glade i ham, og hans barn i meg. 

Samtidig tenker jeg av og til at mine barn kanskje må "betale" en litt for høy pris, i og med at hans barn og situasjonen rundt dem har tatt så mye energi fra oss begge. Jeg har brukt så mye tid på å hjelpe og støtte ham i konflikten han er i, med FVK, eksen, advokater og logistikk. Og barna hans kjenner på at det er urettferdig at mine barn får tilbringe mer tid med deres far, enn dem, noe som igjen gjør at mine barn nesten får dårlig samvittighet.

TS 

Anonymkode: 6d2b9...a04

Jeg er i tilsvarende situasjon selv, der mine barn nok lider litt "mer" enn hans, fordi vi må ta så mye mer hensyn til de - enn de må ta til oss. Så jeg vurderer å avslutte i disse dager. Såklart man er glad i dem, såklart man ikke ønsker en ny flytterunde og usikkerhet for egne barn. Men man må ta hensyn til det som stiller sterkest, nemlig sine egne.

Anonymkode: f75d1...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er i tilsvarende situasjon selv, der mine barn nok lider litt "mer" enn hans, fordi vi må ta så mye mer hensyn til de - enn de må ta til oss. Så jeg vurderer å avslutte i disse dager. Såklart man er glad i dem, såklart man ikke ønsker en ny flytterunde og usikkerhet for egne barn. Men man må ta hensyn til det som stiller sterkest, nemlig sine egne.

Anonymkode: f75d1...844

Ja, det er veldig vanskelig. Barna er jo også veldig glade i hverandre, og ser på hverandre som søsken, selv om det i den siste tiden har vært litt mer krangling og sjalusi mellom dem. Tror det handler mest om at hans barn flyttet langt bort for et par år siden, og det er større forskjell på hva mine barn får (siden de bor hos oss får de mer tid, opplevelser osv med oss) og hans barn. 

Finnes det andre grunner til at du vurderer å gå? Vet mannen din hva du tenker om dette? 

Vi har snakket mye sammen, og begge ønsker å fortsette forholdet. Han er også veldig glad i meg, og innrømmer at han har vært litt egosentrisk, lover at han skal skjerpe seg i forhold til alt ansvaret som til nå har ligget kun på meg osv. Men jeg ser ikke store endringer enda.. Han er under utredning for ADHD, og skal snart prøve ut medisin. Så mulig ting blir annerledes om han får god effekt av dem. Jeg tenker å vente med å gjøre noe drastisk til da, i alle fall.. 

 

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

[AnonymBruker]

Tenkte meg at det var ADHD, ja. Vi har 2 barn med ADHD, og faren har mer symptomer enn dem. Jeg kjenner igjen mye fra innlegget ditt. Min eks har ikke selvinnsikt, og blir sint og legger skylden på alle andre når han glemmer ting, eller er for optimistisk når han hiver seg i gang med nye prosjekter som ikke blir fullført eller blir for vanskelig/kjedelig.

Anonymkode: 1b851...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenkte meg at det var ADHD, ja. Vi har 2 barn med ADHD, og faren har mer symptomer enn dem. Jeg kjenner igjen mye fra innlegget ditt. Min eks har ikke selvinnsikt, og blir sint og legger skylden på alle andre når han glemmer ting, eller er for optimistisk når han hiver seg i gang med nye prosjekter som ikke blir fullført eller blir for vanskelig/kjedelig.

Anonymkode: 1b851...40f

Ja, han har alle tegnene, for å si det sånn. Bortsett fra sinne. Han er sjeldent sint, han blir bare lei seg og oppgitt over seg selv. Føler han ikke strekker til, at han ikke kan gi meg det jeg trenger osv. Så synes synd på ham, han har bare gode intensjoner, men det blir liksom feil på feil. 

Kaster seg ut i ting med stor iver her og, og drømmer nok litt for stort til tider. Men skal vi snakke om drømmer som jeg har, som feks nytt hus, da blir han stressa. Vet ikke om han er moden for slik "voksengreier", og jeg orker ikke å være den eneste voksne i denne familien heller 🤪

 

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

[PM75]

Han høres ut som en hyggelig kjæreste, men han høres ikke ut som en livspartner du kan støtte deg på når du trenger det. 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (20 minutter siden):

Han høres ut som en hyggelig kjæreste, men han høres ikke ut som en livspartner du kan støtte deg på når du trenger det. 

Han er en veldig hyggelig kjæreste 😅 men du har rett i det andre og.. som nevnt, føler jeg meg ikke ivaretatt på den måten jeg trenger for å føle meg helt trygg. Stoler ikke på at han skal få ansvaret for å huske og gjennomføre viktige «ting» som angår familien feks. 
 

Bør jeg gi det litt lengre tid, vente til han er ferdig med utredning, kanskje medisinering..? Vet at alt tankekjøret han sliter med er med på å gjøre ham litt surrete.

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

[PM75]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Han er en veldig hyggelig kjæreste 😅 men du har rett i det andre og.. som nevnt, føler jeg meg ikke ivaretatt på den måten jeg trenger for å føle meg helt trygg. Stoler ikke på at han skal få ansvaret for å huske og gjennomføre viktige «ting» som angår familien feks. 
 

Bør jeg gi det litt lengre tid, vente til han er ferdig med utredning, kanskje medisinering..? Vet at alt tankekjøret han sliter med er med på å gjøre ham litt surrete.

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

Jeg ville ventet til etter utredningen og evt medisinering. Da vet du med deg selv at du ikke ga opp for tidlig. Og hvem vet - kanskje det hjelper på og dere får et supert forhold 🤞Men ikke vent i åresvis & la tiden gå fra deg. 

[AnonymBruker]

Bare det punktet du skriver at han antageligvis ikke er den første du kommet til å ringe hvis det skjer en ulykke o.l sier vel det meste. Selvfølgelig skal du ikke leve med en sånn person. Din mann skal være din klippe. 

Du skriver også at det er for lite sex, og at han planlegger kun ting som gagner han selv. Aktså.....løp?

Og de positive sidene er at han er snill + masse andre randome ting man kan skrive om hvem som helst andre. Er vel nesten en selvfølge at han er snill og grei, flink med barna osv. Han er jo familie far så det skulle bare mangle. 

Jeg hadde slått opp. 

Anonymkode: 32689...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er gift, og vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har slitt en tid, men vil begge jobbe for forholdet. Jeg har tenkt mye på hva vi har sammen, både det positive og negative. 

 

Det negative ved å være sammen med ham:

Impulsiv (Eks: han har ved en anledning brukt en stor sum av våre felles penger, uten å ha diskutert det med meg først)

Distré / surrete ( han har vanskelig for å planlegge, følge opp avtaler, roter bort ting og glemmer mye av det som skal bli gjort. Jeg må ofte minne ham på ting. Han har vanskeligheter med å gjennomføre/fullføre ting)

Angst (han sliter med angst i perioder, som igjen påvirker meg og vårt samliv, samt resten av familien)

Plagsom eks (han har barn med eksen, som har laget mye drama og styr. Dette har vært en veldig stor påkjenning gjennom hele vårt forhold. Det har vært familievernkontor, advokater osv i årevis. Langvarig konflikt, og barna blir også skadelidende av dette)

To barn som bor langt unna (barna er flotte unger, men det bringer med seg en del styr og logistikkproblemer at de bor så langt unna (med mor bl.a.) Han må ofte ta fri fra jobb for å hente dem/kjøre dem hjem, eller når han skal ha de ekstra i feks. høst - og vinterferier. Barna har også sine utfordringer, noe som selvsagt påvirker oss begge)

"Ego" (jeg føler det er vanskelig å planlegge fremtiden med ham. Vi er i en alder nå, hvor vi må ta stilling til store spørsmål i livet. Skal vi ha flere barn, eller ikke? Skal vi flytte/bygge "drømmehuset", eller bli boende her noen år til? Jeg får ham aldri til å sette seg ned å virkelig prate om dette. Frykter jeg kaster bort verdifull tid på en mann som kanskje ikke ønsker det samme som meg. Han bruker store deler av tiden på å drømme om, og planlegge ting som kun gagner ham selv, og inkluderer dermed ikke familien i sine fremtidsplaner).

Føler meg ikke ivaretatt (jeg står for all planlegging i hjemmet. Jeg styrer økonomi og "administrasjon", og jeg føler at mye av ansvaret som en voksen har, faller på meg. Alt fra å få bilene på service, betale regninger, sette opp sparekontoer, ringe elektriker osv. Jeg føler meg ikke helt trygg sammen med ham, på den måten at han kanskje ikke ville være den første jeg ringte dersom jeg kom ut for en eller annen krise/ulykke etc). 

"Tiltaksløs" (han kan ha intensjoner om å gjøre noe, men så blir det bare ikke noe av. Jeg må minne ham på, mase eller gjøre det selv. Han er aktiv på den måten at han har mye energi, og liker å trene, gå i fjellet osv. Med tiltaksløs mener jeg ikke at han sitter på ræva, men at det blir liksom ikke gjort noe "stort"). 

Økonomi (jeg har vært, og er fortsatt hovedforsørger i familien. Jeg setter av til sparing både til oss som familie, meg selv og mine barn. Han setter ikke av noe til sparing. Skal noe gå til hans barn, går det stort sett fra vår felles konto. Jeg har spart til feks. konfirmasjon til mine barn, og ser hvor dyrt det er. Gruer meg til hans barn blir i den alderen, og han ikke har spart opp en krone til det formålet..)

Sex (jeg føler vi har sex alt for sjelden. Har sluttet å ta initiativ til sex, for jeg føler meg avvist)

 

Det positive ved å være sammen med ham: 

Snill (han er utrolig snill, og mener bare godt, han er bare veldig surrete)

Kreativ (han er skapende og kreativ, dyktig innenfor musikk bl.a. Han er leken og tar gjerne barna med ut for å leke sammen med dem)

Flink med barna (igjen, han er leken og kjærlig ovenfor barna. Når de er her, vier han all sin oppmerksomhet til dem)

Kjærlig (han er flink til å gi klemmer og kyss, og sier hver dag at han elsker meg. Han lager gjerne mat til meg og avlaster meg med feks. husarbeid)

Omgjengelig (han er blid og omgjengelig, og godt likt av alle. Han blir nok sett på som en litt surrete person, en "klovn" med mye energi)

Familie (vi har begge et godt forhold til svigerfamiliene våre. Jeg liker hans familie veldig godt, og vice versa. Vi kommer godt overens). 

Sex (når vi først har sex, er den god)

 

Han er en utrolig kjekk mann, som jeg er veldig glad i. Jeg skifter på å ønske å virkelig kjempe for dette forholdet, og å bare gi opp. Det føles som jeg er den eneste som faktisk prøver å gjøre en forandring til tider. Samtidig vet jeg ikke om jeg vil være en del av dette dramaet som spiller seg ut mellom han, eksen og barna deres lenger. Det sliter på meg, både mentalt og økonomisk. 

Vet det er mange "ulemper" med en skilsmisse, samtidig er jeg ikke sikker på om jeg burde bli værende om jeg tenker på meg selv i det store og hele. Kanskje ville jeg hatt det bedre alene? 

Jeg trenger hjelp til å sortere tanker. Hva ville dere gjort, i mitt sted? Bli, eller gå? 

 

 

Anonymkode: 6d2b9...a04

Gått uten tvil. 

Anonymkode: 52fbb...621

[Eryn]

Elsker du han? 

[AnonymBruker]

Eryn skrev (4 minutter siden):

Elsker du han? 

Ja, jeg elsker ham. Vi er veldig glade i hverandre, men jeg vet ikke om kjærlighet alltid er nok? 
 

Nå i kveld er det nok en episode med hans barn, som setter mine barn i en ugrei situasjon..

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg elsker ham. Vi er veldig glade i hverandre, men jeg vet ikke om kjærlighet alltid er nok? 
 

Nå i kveld er det nok en episode med hans barn, som setter mine barn i en ugrei situasjon..

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

Hvordan settes de i en ugrei situasjon da? Det har jo mye å si. Jeg tror ikke jeg hadde gått fra denne mannen som du sier du elsker, hvis jeg var deg. Men du må jo lære deg å leve med den han er, i så fall. Tviler på at medisinering kommer til å gi ham en personlighetsforvandling.

Anonymkode: ca8bf...357

[Eryn]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg elsker ham. Vi er veldig glade i hverandre, men jeg vet ikke om kjærlighet alltid er nok? 
 

Nå i kveld er det nok en episode med hans barn, som setter mine barn i en ugrei situasjon..

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

Jeg vil si at ja, kjærlighet er nok. Fordi livet er ikke perfekt, og graver man i ting- i ethvert forhold- så finner man alltid noe man er misfornøyd med. Jeg tror at kjærligheten kan overvinne alt. Hvis dere begge elsker hverandre. 

Utfordringer kommer uansett i livet, og barn slipes, formes og lærer av alle utfordringer de får. Jeg ville ikke ha tatt så tungt på det, gitt mer blaffen i exen og latt mannen din ordne opp. Gjør han ikke det, så er det ikke ditt ansvar hva som skjer videre. Det får hans ex ta seg av. Du kan ikke redde alle. Du har egne barn som trenger deg mest. Prøv å la ting gå, og ikke ta ansvar for alt. Jeg ville kjempet for forholdet, i og med at dere begge elsker hverandre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan settes de i en ugrei situasjon da? Det har jo mye å si. Jeg tror ikke jeg hadde gått fra denne mannen som du sier du elsker, hvis jeg var deg. Men du må jo lære deg å leve med den han er, i så fall. Tviler på at medisinering kommer til å gi ham en personlighetsforvandling.

Anonymkode: ca8bf...357

Det er flere eksempler. 
 

Jeg har et godt samarbeid med far til mine barn, mens min mann og hans eks har vært i konflikt hele tiden. Vi har derfor brukt mye tid på hans «sak», og på barna hans, som har blitt dratt inn i konflikten. 
 

Mine barn har feks måtte avstå fra ulike aktiviteter når hans barn er her, fordi det blir «forskjellsbehandling» (i følge stebarnas mor) dersom mine barn har overnattingsgjester når vi har samvær med min manns barn, om de er med på arrangerte aktiviteter i helgene osv. For å unngå mer konflikt, har vi ved flere anledninger bare droppet slike aktiviteter for mine barn. Mine stebarn har også av og til lagt skylden på mine barn i ulike situasjoner, som feks at et av mine barn skal ha sagt eller gjort noe som igjen får min manns eks til å lage styr. 
 

I går skal et av stebarna ha sagt til sin mor, at et av mine barn har sagt at min mann gråter og sørger hver gang stebarna drar herfra (han savner dem selvsagt når de er borte, men verken sørger eller gråter..). Jeg spurte mitt barn om dette, som naturlig nok ble opprørt, for det stemte ikke. Hvorfor stebarnet sa dette til sin mor, vet jeg ikke, men stebarnet har ofte diktet opp og laget usanne historier opp gjennom.. 

Det er mye, og jeg føler at stebarnas behov ofte kommer foran mine barns behov, at vi hele tiden må ta hensyn til dem fordi de har det så vanskelig osv. 

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

[AnonymBruker]

Eryn skrev (12 timer siden):

Jeg vil si at ja, kjærlighet er nok. Fordi livet er ikke perfekt, og graver man i ting- i ethvert forhold- så finner man alltid noe man er misfornøyd med. Jeg tror at kjærligheten kan overvinne alt. Hvis dere begge elsker hverandre. 

Utfordringer kommer uansett i livet, og barn slipes, formes og lærer av alle utfordringer de får. Jeg ville ikke ha tatt så tungt på det, gitt mer blaffen i exen og latt mannen din ordne opp. Gjør han ikke det, så er det ikke ditt ansvar hva som skjer videre. Det får hans ex ta seg av. Du kan ikke redde alle. Du har egne barn som trenger deg mest. Prøv å la ting gå, og ikke ta ansvar for alt. Jeg ville kjempet for forholdet, i og med at dere begge elsker hverandre.

Ja, vi elsker hverandre. Men jeg vet ikke lenger om det er som et familiemedlem, eller som kjæreste og partner, om du skjønner? 
 

Jeg har prøvd å la ting «gå», og la mannen ordne opp, men som nevnt i HI så er han veldig surrete, distré og glemsom, og det ender ofte med at jeg MÅ involvere meg. Feks det å forholde seg til frister.. Svare på brev fra nav, sende inn dokumenter (under beregning av nytt barnebidrag feks). Om jeg ikke blander meg, vil det få direkte konsekvenser for meg og, som økonomisk baksmell feks🤷🏼‍♀️
 

Jeg har rett og slett ikke tillit til at ting blir gjort i tide, da jeg har dårlig erfaringer med det.

Jeg tror absolutt ikke gresset er så mye grønnere på den andre siden, og vet at ingen forhold er perfekte. Men jeg vurderer frem og tilbake, om jeg ville hatt det bedre alene. Mindre hodebry, bekymringer og frustrasjon. Eller om jeg må godta at dette er en del av «pakken» dersom jeg skal leve sammen med denne mannen.

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04

[Blue81]

Jeg tror ikke jeg ville orket å leve med å stadig bli nedprioritert.  Både du og barna må jo vike for han og hans barn,og du kan ikke stole på at han ordner opp i noe som helst. Jeg tror du ville fått det bedre alene med dine barn,og prioritere de som du ønsker. Det er en veldig urettferdig fordeling av prioriteringer hos dere, og jeg kan ikke skjønne annet enn at barna dine føler seg mindre viktige enn hans barn. Du ofrer jo veldig mye av deres aktiviteter for at hans barn ikke skal være urettferdig behandlet.  Sier ikke det at man ikke må gjøre kompromisser innimellom, men jeg hadde nok følt at det ble for lite som dryppet på meg og mine barn. Det høres ut som om det er du som gjør hele jobben med å få alt til å gå rundt,og du sitter igjen med skuffede barn .

[AnonymBruker]

Blue81 skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg ville orket å leve med å stadig bli nedprioritert.  Både du og barna må jo vike for han og hans barn,og du kan ikke stole på at han ordner opp i noe som helst. Jeg tror du ville fått det bedre alene med dine barn,og prioritere de som du ønsker. Det er en veldig urettferdig fordeling av prioriteringer hos dere, og jeg kan ikke skjønne annet enn at barna dine føler seg mindre viktige enn hans barn. Du ofrer jo veldig mye av deres aktiviteter for at hans barn ikke skal være urettferdig behandlet.  Sier ikke det at man ikke må gjøre kompromisser innimellom, men jeg hadde nok følt at det ble for lite som dryppet på meg og mine barn. Det høres ut som om det er du som gjør hele jobben med å få alt til å gå rundt,og du sitter igjen med skuffede barn .

Ja, du sier noe.. Nå har jeg begynt å gi litt f**, og tenker at om eksen hans blir sur og lager styr for noe JEG velger å gi til MINE barn, så får det bare være. 
 

Nå skal ett av mine barn på en leir noen dager i løpet av vinterferien. Foreslo at eldste barnet hans også kunne være med, men det ønsket ikke mor, for det ble urettferdig for yngste barnet deres, som ikke er gammel nok til den leiren enda. Hun mente da at mitt barn måtte droppe leir, om ikke ble det urettferdig for hennes barn. Jeg meldte barnet mitt på leir, og er spent på reaksjonen når hans barn og eks får vite det.. blir sikkert storstyr, og hans eldste barn kommer sikkert til å bli skuffet. Men vet du hva, jeg gir faen. Er så lei av å ta hensyn til den gjengen der, på bekostning av meg selv og mine barn.

Far får finne på noe annet gøy med sine barn i ferien, jeg skal jobbe.

Føler jeg sitter med mye av jobben ja, og at han kommer best ut av det.

TS

Anonymkode: 6d2b9...a04