Mine barn har ett søsken de ikke vet om. Skal jeg fortelle det?

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en mann sol er fradømt all omsorg og kontakt med våre (mine) barn. Han har ikke sett de på fire år, og barna er fornøyde med det (han sonet en lengre dom i fengsel). I forbindelse med dialog med nav fikk jeg vite at han har fått et nytt barn nå nylig. 
 

jeg er usikker på hva jeg skal gjøre med denne informasjonen. Jeg vet ikke om han er i et forhold, men det antar jeg (han har draget på damene, gjerne de som er pur unge). Er han snill med henne? Hva om han behandler ny kone og barn på samme måte? (Grov vold)

 

det spiller egentlig ingen rolle for barna mine, de har en fungerende pappa (min nye mann). Biologisk pappa er et tema innimellom, men de er tydelige på at de ikke vil ha noE med ham å gjøre. Jeg har ikke sagt noe til min mann, har sier garantert at det skal være hemmelig. Det er tungt å bære på alene. Hva om de finner det ut når de er store/voksne og får vite at jeg alltid har visst..? De har et søsken de ikke vet om, bør jeg si noe?

barna mine går på Barneskolen. 

Anonymkode: 09046...865

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du si det før de blir voksne. Nøyaktig når og hvordan vet jeg ikke.

Anonymkode: 43781...2cd

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe nå. Det er jo uansett ikke noe barne dine kan gjøre med den informasjonen i forhold til kontakt med dette søskenet. Jeg ville fortalt dem når de er eldre. Her er det jo litt spesielle omstendigheter rundt, tror ikke de bærer nag til deg for det. 

Anonymkode: be323...8a5

[AnonymBruker]

Neste gang dere snakker om pappa, så bare nevnet du det. Så blir det en naturlig greie fra nå.

Anonymkode: fe2f0...02c

[AnonymBruker]

Fortell det nå! Jeg fikk nesten sjokk da jeg fikk vite at jeg hadde en halvbror da jeg var 16 år.

Anonymkode: df837...869

[Ulrikke]

Ei venninne av meg fikk vite at hun og søsteren hadde en bror (farens fra tidligere) da faren døde da de var 10 og 12. Moren hadde visst hele tiden. Det ble en litt tøff prosess for dem begge, og mor ba om unnskyldning for at de ikke hadde fått vite.

Hos dere er det jo en litt annen situasjon, men jeg ville ikke holdt det hemmelig på noe vis. Men jeg ville tatt meg tid til å tenke over hvordan jeg ville formidle det. Tror jeg ville gitt beskjed med en gang de får vite det om at de ikke kan regne med kontakt, at de eventuelt kan se på saken selv når de alle er voksne, men at du ikke ville vite at søskenet eksisterer uten at du har fortalt dem om det.

Avhengig av hva de vet om vold/har sett/merket kan det selvfølgelig hende de eventuelt bekymrer seg om søskenet vil bli utsatt for noe. Det blir jo også en sak å eventuelt snakke med dem om. Kan nok være lurt på å bruke litt tid på å tenke gjennom (de MÅ jo ikke få vite akkurat når du fikk vite, dersom det tar en stund før du forteller).

[AnonymBruker]

Bare nevn det når dere snakker om han og ikke lag en big deal ut av det. Da blir det mer naturlig å snakke om det senere. 

Anonymkode: 04e66...8f0

[molo80]

Min datter har ei søster og en bror som verken hun eller jeg har møtt, men jeg  har aldri holdt det skjult for henne. Jeg er ikke sammen med faren til barnet mitt (som da selvsagt også er faren til disse barna), men datteren min har sporadisk kontakt og samvær med faren sin. Faren har heller ikke noe kontakt med disse to barna.

Jeg valgte å fortelle om dem fra hun var lita, rett og slett fordi jeg ikke ville hun skulle få sjokk som tenåring. Jeg har fortalt henne navnene og ca. alder. Jeg vet at hun selv har søkt de opp på Facebook, men ikke tatt kontakt med de. Det er klart at det er trist at hun ikke kjenner dem, men det er hennes søsken.. Så holde dette skjult for henne er overhode ikke aktuelt.

Om hun har lyst til å ta kontakt med de når hun er eldre, skal jeg støtte henne i det..

Endret 11. februar 2021 av molo80

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville absolutt ha fortalt det. 
Hva er du redd skal skje? At de ønsker kontakt med barnet og dermed må ta kontakt med biologisk far? Jeg tipper de ikke ønsker det om det innebærer kontakt med far. Jeg tenker likevel at det er viktig at de får vite det, og tror du vil angre på det om det kommer frem senere (og det bør det jo, de må jo få vite at de har et søsken til). Kanskje søskenet tar kontakt om 10 år (og da ikke har kontakt med sin far) - da er det veldig mye bedre for de å vite at du var ærlig med de!

Anonymkode: b6177...f6d

[AnonymBruker]

Vil tro barnevernet har vært i bildet her ifm faren tidligere. Hva med å be om råd for hvordan du skal håndtere dette hos saksbehandler i bv? De kjenner jo saken deres og kan kanskje gi noen råd? 

Anonymkode: 927b4...189

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal de vite det. Ingen dramatikk i det.

Anonymkode: a0e84...da6

[AnonymBruker]

Du bør helt klart si det. Jeg fikk vite at jeg hadde et halvsøsken da jeg var godt opp i tenårene. Hele familien hadde visst om dette bortsett fra meg. Jeg bærer fortsatt på nag overfor familien min til tider grunnet dette. Det er ikke en enkel ting å tilgi. 

Anonymkode: e668d...2e5

[AnonymBruker]

Det ville jeg sagt med en gang. Du fikk akkurat vite det, helt naturlig å si det til dem og svare på det du vet. Ingen grunn til å holde dette hemmelig. 

Det virker som om dere har en åpenhet i familien om traumene dere er påført. Fortsett med det. Det verste som finnes for barn er hemmeligheter som kan unngås. 

Anonymkode: 58080...d2b

[AnonymBruker]

Ja!  Jeg selv har opplevd dette, hadde 4 søsken jeg ikke visste om i det hele tatt før jeg var 16 år, de fleste rundt min alder, en mye yngre og endå en baby som ble født når jeg var 20 (adoptert bort etter fødsel og derfor aldri møtt, men fremdeles godt å vite om) 

Jeg ble faktisk kjent med et av mine søsken før vi fikk beskjed om at vi var søster og bror.. 

Synes sånt er veldig viktig å fortelle barna selvom der ikke er kontakt. 

Anonymkode: 7fa5a...695

[AnonymBruker]

Ville bare holdt meg og barna unna. Hvorfor skal de omgåes dette barnet? Da må de omgåes far og ny kone også. Hadde ikke orket. Ville nok nevnt d for barna mine i en samtale hvor d passet å ta det opp åsså når de selv blir voksne kan de velge å ta kontakt med denne personen. Men regner jo med at hvis de ikke har kontakt med far så er d jo mindre viktig å ha kontakt med hans nye barn når kontakten nå først er brutt helt av..💛

Anonymkode: 3a97e...483

[Trolltunge]

Jeg hadde prøvd å finne ut om far er sammen med mor til dette barnet fremdeles. Er han det ville jeg trolig ha avventet. 

Sjelden slike får varige forhold, så da hadde jeg sjekket innimellom om de fremdeles var sammen, og tatt kontakt når de ikke lenger var sammen. Jeg hadde ønsket å vite hva mor til det andre barnet mente om kontakt, og om jeg fikk en god følelse av at at den andre mor var grei å forholde seg til før jeg fortalte til barna. Da ville jeg visst mer hva jeg kunne og skulle svare på ulike spørsmål, så de ikke fikk forventninger om noe urealistisk. 

Om barnas far og denne kvinnen mot alle odds holder sammen i årevis ville jeg fortalt det etterhvert uansett. 

Endret 11. februar 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er en type nyhet som kan bli mer dramatisk dersom man brått får vite det senere når man er eldre. Barn er tilpasningsdyktige så lenge de får vite det på en trygg måte, altså med rom for å spørre litt og undre seg over dette. Du vil jo selvfølgelig ikke kunne svare på alt, noe jeg forstår at er vanskelig, men du gjør de ikke noen tjeneste gjennom å vente. At de sannsynligvis får vite det før eller senere er et faktum uansett. 

Når det gjelder kontakt med dette barnet så ville jeg ikke initiert noe ennå. Barna dine er ennå for unge til å ta det valget, og det bør være opp til dem. Siden du ikke en gang vet om far bor med dette barnet tenker jeg at det er utrygt for både deg og barna å forsøke å ta det videre på nåværende tidspunkt. 

Anonymkode: d7cfc...da3

[Kristin70]

Selvfølgelig må du fortelle det og som mange sier er det sannsynlig mer dramatisk å få vite dette når de er voksne og spesielt hvis de samtidig får vite at dette er noe du har holdt hemmelig. 

En annen ting er at det er mulig at de får vite dette fra noen andre enn deg, og det er heller ikke tillitsvekkende. 

Vanskelige spørsmål får du bare ta underveis, hvis barna vil ha kontakt med søsken må du bare si at du ikke vil ha noen kontakt med far nå, men at dere må se om det i fremtiden er mulig å få til en slik kontakt uten hans involvering. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig tror jeg at jeg ville prøvd å finne ut mer om hva situasjonen er, før jeg hadde sagt noe til barna. Det er ikke usannsynlig at de vil ønske å bli kjent med et nytt søsken, er du forberedt på det med alt det innebærer? Hva om familiesituasjonen der er lik den du hadde med eksen? Er du villig til at barna blir involvert i dette igjen?

Barna bør få vite om andre søsken, men det er ikke farlig om du tar deg tid til å vurdere situasjonen og ev venter med å fortelle noe. 

Anonymkode: c359b...8cd

[Firfisla]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt ærlig tror jeg at jeg ville prøvd å finne ut mer om hva situasjonen er, før jeg hadde sagt noe til barna. Det er ikke usannsynlig at de vil ønske å bli kjent med et nytt søsken, er du forberedt på det med alt det innebærer? Hva om familiesituasjonen der er lik den du hadde med eksen? Er du villig til at barna blir involvert i dette igjen?

Barna bør få vite om andre søsken, men det er ikke farlig om du tar deg tid til å vurdere situasjonen og ev venter med å fortelle noe. 

Anonymkode: c359b...8cd

Enig i dette.