Tilbudt ny jobb, så gira men samtidig så usikker

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg ble nylig tilbudt en ny jobb, etter å ha vært ekstremt demotivert i min nåværende stilling. Jeg har følt meg overarbeidet og underbetalt, samtidig som det likevel er noe som holder meg tilbake i denne stillingen. Jeg misliker flere av hovedansvarsoppgavene mine veldig sterkt, men samtidig liker jeg kollegaene mine. Dette er min første jobb etter endt utdanning, så jeg er derfor usikker på hvordan det er normalt å føle det med tanke på jobb. Vet mange er lei og har kjipt i perioder, men når går det over til å være reell mistrivsel som man bør gjøre noe med?

Kan jeg få litt hjelp fra noen av dere som kan se ting litt utenifra med tanke på hva jeg bør gjøre??? Jeg tror nok jeg vet svaret selv, men jeg er livredd for å ta feil beslutning....

Så, pros and cons her:

Nåværende jobb:

- Lønn: 523 000,- (dårlige muligheter for å stige eller forhandle seg til høyere lønn)

- gode pensjonsordninger

- 5-10 min reisevei

- ikke så godt forhold til leder

- misliker noen arbeidsoppgaver så sterkt at jeg har følt skikkelig angst for gjennomføre dem

- Et fagfelt jeg trolig ikke ser en framtid innenfor på lang sikt

- Har kommet veldig nær enkelte av kollegaene og har fått et vennskap til flere av dem

- Har vært så demotivert en periode, ikke ytt mitt maksimale og føler jeg virkelig må jobbe på for å "reparere" dette

- Underbennet, ekstemt forkus på å spare i bedriften, bør ansette flere, kommer ikke til å skje med det første

- Jeg er den eneste med denne stillingene her, ikke noe fagmiljø (jobbet i litt over 2 år, føler jeg har hatt behov for mye mer opplæring enn det jeg fikk i srtarten)

- Føler flere av kollegaene mine setter pris på meg, og viser dette

- Tror lederen min egentlig også setter pris på meg, men ikke så flink til å vise det....

 

Tilbudt jobb:

- Tilbudt lønn i ny stilling: 585 000,-, usikker på nøyaktig pensjon, men ble sagt å være god

- 40-45 min reisevei 

- Betalt pause (20 min)

- Nye arbeidsoppgaver, som jeg synes virker spennende. Samtidig, helt nytt = stor utfordring

- Vanskelig å få jobb innenfor dette fagfeltet, mye konkurranse, egentlig litt på utsiden av min master. God mulighet for videre jobber innenfor dette feltet.

- Ser en mulig fremtid innenfor dette fagfeltet, noe som også gir motivasjon til å virkelig yte mitt beste og lære mye

- Kjenner ikke kollegaene, usikker på hvordan jeg passer inn her

- Veldig mye å gjøre, men de prøver å være proaktive nå ved å ansette flere til denne stillingen

- Et etablert fagmiljø innenfor fagfeletet jeg nå skal jobbe med, mulighet for god opplæring og utvikling

- Jeg har nå erfaring fra arbeidslivet, så jeg vet hva jeg bør spørre om og lære meg, og hva som vil være viktig for meg i en ny jobb

- Starter med "blanke ark"

- Det kan likevel være enda verre enn i min nåværende jobb

 

 

Hjelp, hva ville du gjort i min situasjon?

 

 

 

Anonymkode: 77bfb...e97

[riesling]

har du barn, ville jeg beholdt den nåværende, 1,5 timer reisevei hver dag spiser mye dyrebar tid. Ellers ville jeg bytta

[AnonymBruker]

riesling skrev (Akkurat nå):

har du barn, ville jeg beholdt den nåværende, 1,5 timer reisevei hver dag spiser mye dyrebar tid. Ellers ville jeg bytta

Har ikke barn, men enig i at det kan spise mye av fritiden... Hadde det vært kortere reisevei er jeg ikke i tvil om valget, faktisk.

Glemte å skrive at det er gode muligheter for hjemmekontor (uavhengig av covid), så mange som sjeldent møter fysisk opp på kontoret.

Til gjengjeld bedre arbeidstider i ny jobb. I nåværende kan det være behov for å jobbe en del ettermiddag/kveld i perioder.

Anonymkode: 77bfb...e97

[AnonymBruker]

Bytt jobb. 

Anonymkode: 4d0d8...508

[pingeling]

Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får.  Likevel tenker jeg at I din situasjon hvor du er forholdsvis nyutdannet, og du ikke har barn så tenker jeg at jeg ville ha byttet.  Det viktig å både bygge erfaring og utfordre seg selv, og du vil finne ut mer og mer hva som er viktig for deg for å trives i en jobb.   Du får økt nettverk. 

 Reiseveien kan være en ulempe, men siden du kan avlaste med hjemmekontor så vil det hjelpe en del og du har ikke barn som skal hentes og bringes.  

Det er alltid tøft å bytte jobb og forlate gode kolleger, men flere vil du sikkert holde kontakt med.  Jeg har mange fra tidligere arbeidsplasser jeg ennå har kontakt med.  

I tillegg er det en bonus at du får høyere lønn og dette setter jo et utgangspunkt for fremtidig lønnsøkning.  

Det er alltid skummelt å bytte fra noe kjent (selv om man ikke trives) til noe ukjent.  Men man trenger å utfordre seg for å ha best mulig utvikling.  Så jeg ville byttet. 

[AnonymBruker]

Du har jo fullført en master for å bygge karriere har du ikke?

Nåværende arbeidsplass virker å være bakpå både når det gjelder lønn, mulighet for videre faglig utvikling og et støttende fagmiljø. Er lett for å stagnere på en slik arbeidsplass og etter hvert kan det bli sånn at "alle" andre har utviklet seg mens du er stuck og mister attraktivitet for andre arbeidsgivere. Faglig og teknologisk utvikling går så fort nå at vil du være en oppdatert og fremoverlent medarbeider bør du vær der det skjer.

Så min vurdering bli å kaste seg ut i nye og spennende utfordringer. Alt å vinne på et jobbskifte tenker jeg  

Anonymkode: 17720...da2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er en grunn til at du har søkt ny jobb. Jeg jobber i staten og "drømmer" om tiden da jeg jobbet i det private. Jeg er en person som ønsker å utvikle meg faglig, og kjeder meg lett. Kanskje jeg søker meg tilbake en vakker dag.

Anonymkode: 7a7d9...6ef

[AnonymBruker]

pingeling skrev (1 minutt siden):

Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får.  Likevel tenker jeg at I din situasjon hvor du er forholdsvis nyutdannet, og du ikke har barn så tenker jeg at jeg ville ha byttet.  Det viktig å både bygge erfaring og utfordre seg selv, og du vil finne ut mer og mer hva som er viktig for deg for å trives i en jobb.   Du får økt nettverk. 

 Reiseveien kan være en ulempe, men siden du kan avlaste med hjemmekontor så vil det hjelpe en del og du har ikke barn som skal hentes og bringes.  

Det er alltid tøft å bytte jobb og forlate gode kolleger, men flere vil du sikkert holde kontakt med.  Jeg har mange fra tidligere arbeidsplasser jeg ennå har kontakt med.  

I tillegg er det en bonus at du får høyere lønn og dette setter jo et utgangspunkt for fremtidig lønnsøkning.  

Det er alltid skummelt å bytte fra noe kjent (selv om man ikke trives) til noe ukjent.  Men man trenger å utfordre seg for å ha best mulig utvikling.  Så jeg ville byttet. 

Takk for vurderingen din

Jeg tror du har mye rett i at man søker til det som føles trygt og kjent, selv om kanskje faktisk ikke trives så godt. Jeg har nok en tendens til å tenke "jaja, men sååå ille er det jo ikke" (selv om det tidvis er veldig ille), bare fordi det er enklere og "tryggere" enn alternativet.

Anonymkode: 77bfb...e97

[pingeling]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for vurderingen din

Jeg tror du har mye rett i at man søker til det som føles trygt og kjent, selv om kanskje faktisk ikke trives så godt. Jeg har nok en tendens til å tenke "jaja, men sååå ille er det jo ikke" (selv om det tidvis er veldig ille), bare fordi det er enklere og "tryggere" enn alternativet.

Anonymkode: 77bfb...e97

Det er jo derfor man ofte stagnerer fordi det er naturlig å søke det trygge  Har selv gjort det mange ganger. 

Jeg har så langt etter 20 år med erfaring aldri angret på at jeg byttet jobb, men jeg har ved flere tilfeller angret i ettertid på at jeg ikke tok sjansen.  Selv om jeg alt i alt er veldig fornøyd med hvor jeg tilslutt har havnet, men har takket nei til mye spennende.   

[Gjest EmKay]

Jeg sto i en lignende situasjon som deg. Etter 2 år i min første "ordentlige" jobb etter endt utdanning, var jeg så demotivert og mistrivdes sånn med arbeidsoppgavene at jeg hadde vondt i magen da jeg dro til jobb på morgenen. Følte mulighetene til utvikling og videre ambisjoner var svært begrenset, og at jeg ikke ville komme noen vei om jeg ble værende. Men jeg likte veldig godt miljøet oss kolleger imellom. 
Jeg byttet til en jobb hvor jeg fikk et solid lønnshopp med jevn stigning, et mindre og litt eldre arbeidsmiljø, men flere og mer spennende arbeidsoppgaver. Reiseveien ble også betraktelig lenger (over 1t hver vei, men med muligheter for hjemmekontor ved behov). Både fordeler og ulemper der altså. 

Jeg byttet fordi jeg så det som en mulighet til å få ny og mer verdifull arbeidserfaring, få et bedre lønnsgrunnlag for fremtidig forhandling, og rett og slett få flere muligheter når jeg i fremtiden skulle søke nye jobber. Stillingen er flere hakk over det en relativt nyutdannet innen mitt felt kan forvente, og jeg tror at ved å takke ja til jobben og heller ofre tiden jeg bruker på reise, får jeg er stort fortrinn i videre arbeidsliv som jeg hadde brukt mange flere år på å få ellers. Så for meg var det verdt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at det er en grunn til at du har søkt ny jobb. Jeg jobber i staten og "drømmer" om tiden da jeg jobbet i det private. Jeg er en person som ønsker å utvikle meg faglig, og kjeder meg lett. Kanskje jeg søker meg tilbake en vakker dag.

Anonymkode: 7a7d9...6ef

Jo, absolutt!

Da jeg søkte ny jobb var det ingenting jeg heller ville enn å komme meg bort, nesten uansett hva alternativet var.

Dette er faktisk en kommunal jobb  Det er likevel gode muligheter for denne stillingen i det private, så på sikt vil det nok være målet mitt å kapre en stilling i et privar firma (disse er også nærmere med tanke på reisevei). Så jeg ser nok på mange måter den tilbudte jobben som en mulighet for erfaring.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har jo fullført en master for å bygge karriere har du ikke?

Nåværende arbeidsplass virker å være bakpå både når det gjelder lønn, mulighet for videre faglig utvikling og et støttende fagmiljø. Er lett for å stagnere på en slik arbeidsplass og etter hvert kan det bli sånn at "alle" andre har utviklet seg mens du er stuck og mister attraktivitet for andre arbeidsgivere. Faglig og teknologisk utvikling går så fort nå at vil du være en oppdatert og fremoverlent medarbeider bør du vær der det skjer.

Så min vurdering bli å kaste seg ut i nye og spennende utfordringer. Alt å vinne på et jobbskifte tenker jeg  

Anonymkode: 17720...da2

Jo....

Min nåværende arbeidsgiver ønsker veldig gjerne å være en ettertraktet arbeidsplass, og jeg tror nok på mange områder at de også er det, men akkurat når det gjelder min stilling (en nyere stilling i selskapet) har de en (for) lang vei å gå. De trenger nok noen med mer erfaring og et mer brennende engasjement enn meg for at det faktisk skal gå rundt.

Lønnen i seg selv er helt ærlig også et hån, med tanke på ansvar, arbeidsmengde, ugunstige oppgaver osv. En tidligere studiekamerat har 150K mer enn meg i året, med samme erfaring og stilling, men til gjengjeld også langt rolige arbeidsdager enn meg og flere å dele ansvaret med. 

Anonymkode: 77bfb...e97

[AnonymBruker]

EmKay skrev (1 minutt siden):

Jeg sto i en lignende situasjon som deg. Etter 2 år i min første "ordentlige" jobb etter endt utdanning, var jeg så demotivert og mistrivdes sånn med arbeidsoppgavene at jeg hadde vondt i magen da jeg dro til jobb på morgenen. Følte mulighetene til utvikling og videre ambisjoner var svært begrenset, og at jeg ikke ville komme noen vei om jeg ble værende. Men jeg likte veldig godt miljøet oss kolleger imellom. 
Jeg byttet til en jobb hvor jeg fikk et solid lønnshopp med jevn stigning, et mindre og litt eldre arbeidsmiljø, men flere og mer spennende arbeidsoppgaver. Reiseveien ble også betraktelig lenger (over 1t hver vei, men med muligheter for hjemmekontor ved behov). Både fordeler og ulemper der altså. 

Jeg byttet fordi jeg så det som en mulighet til å få ny og mer verdifull arbeidserfaring, få et bedre lønnsgrunnlag for fremtidig forhandling, og rett og slett få flere muligheter når jeg i fremtiden skulle søke nye jobber. Stillingen er flere hakk over det en relativt nyutdannet innen mitt felt kan forvente, og jeg tror at ved å takke ja til jobben og heller ofre tiden jeg bruker på reise, får jeg er stort fortrinn i videre arbeidsliv som jeg hadde brukt mange flere år på å få ellers. Så for meg var det verdt det. 

Takk for tilbakemeldingen din!

Dette høres jo veldig likt ut som min situasjon. Vondt i magen kjenner jeg så altfor godt igjen, og det skal virkelig ikke være sånn. Åh, så bra at du turte å ta sjansen på den nye jobben!  Kan jeg spørre hvor lenge du nå har vært i din nye jobb, og hvordan overgangen var for deg? Hvordan opplevde du den økte reiseveisen? Og ble du kvitt den demotiverte følelsen og vondt i magen i den nye stillingen din?

Anonymkode: 77bfb...e97

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for tilbakemeldingen din!

Dette høres jo veldig likt ut som min situasjon. Vondt i magen kjenner jeg så altfor godt igjen, og det skal virkelig ikke være sånn. Åh, så bra at du turte å ta sjansen på den nye jobben!  Kan jeg spørre hvor lenge du nå har vært i din nye jobb, og hvordan overgangen var for deg? Hvordan opplevde du den økte reiseveisen? Og ble du kvitt den demotiverte følelsen og vondt i magen i den nye stillingen din?

Anonymkode: 77bfb...e97

Jeg har nå vært i den nye jobben min i straks to år og trives kjempegodt. Det er jo selvfølgelig enkelte arbeidsoppgaver jeg liker mindre enn andre her også, men sånn vil det jo alltid være. I den forrige jobben gruet jeg meg hver dag til jobb, og hadde jeg ikke fått ny jobb når jeg gjorde det er jeg redd jeg til slutt hadde sluttet uten ny jobb å gå til. 
Jeg synes alt var litt nytt og skummelt i starten, men med en fantastisk sjef og gode kolleger så har det gått veldig fint. 
Reiseveien går overraskende greit egentlig, hører på lydbok eller musikk og koser meg med egentid i bilen. Nå har det jo stort sett vært hjemmekontor siden mars da, så det har blitt lite kjøring i det siste.

Jeg venter også barn om noen måneder og jobben er veldig fleksibel både med arbeidsoppgaver og løsninger med gradert permisjon/hjemmekontor etter mitt ønske. Tenker at reiseveien ikke er helt optimal mtp barn, men både jeg og min samboer er veldig innstilt på at vi skal klare å løse det på en fin måte, da denne jobben vil være veldig positiv for vår felles økonomi frem til det føles riktig å søke seg videre (og nærmere).  

Alt i alt kan jeg si at jeg ikke angrer et sekund på at jeg byttet jobb 😄 

[AnonymBruker]

EmKay skrev (4 minutter siden):

Jeg har nå vært i den nye jobben min i straks to år og trives kjempegodt. Det er jo selvfølgelig enkelte arbeidsoppgaver jeg liker mindre enn andre her også, men sånn vil det jo alltid være. I den forrige jobben gruet jeg meg hver dag til jobb, og hadde jeg ikke fått ny jobb når jeg gjorde det er jeg redd jeg til slutt hadde sluttet uten ny jobb å gå til. 
Jeg synes alt var litt nytt og skummelt i starten, men med en fantastisk sjef og gode kolleger så har det gått veldig fint. 
Reiseveien går overraskende greit egentlig, hører på lydbok eller musikk og koser meg med egentid i bilen. Nå har det jo stort sett vært hjemmekontor siden mars da, så det har blitt lite kjøring i det siste.

Jeg venter også barn om noen måneder og jobben er veldig fleksibel både med arbeidsoppgaver og løsninger med gradert permisjon/hjemmekontor etter mitt ønske. Tenker at reiseveien ikke er helt optimal mtp barn, men både jeg og min samboer er veldig innstilt på at vi skal klare å løse det på en fin måte, da denne jobben vil være veldig positiv for vår felles økonomi frem til det føles riktig å søke seg videre (og nærmere).  

Alt i alt kan jeg si at jeg ikke angrer et sekund på at jeg byttet jobb 😄 

Ååå, så godt å høre!

Det høres jo ut som dette var den helt riktige avgjørelsen for deg  Det er sånn jeg også vil føle det egnetlig, at det kan være utfordrende og krevende arbeidsoppgaver, men at man opplever å ha faglig støtte fra kollegaer og leder.

Jeg har også hatt den følelsen av at jeg gruer meg ordentlig, og vært på nippet til å slutte uten å ha noe nytt å gå til. Jeg har også opprettet et par tråder her inne i ren frustrasjon, og når jeg i ettertid leser hva jeg selv har skrevet forstår jeg ikke hvorfor  jeg nå er i tvil engang. 

I starten tenkte husker jeg også at jeg ofte tenkte (når jeg måtte gjøre noe jeg virkelig ikke ønsket): "viktig å utfordre seg, og å gå utenfor komfortsonen sin - dette blir jeg nok vant med hehe", men har senere innsett at en viss type frykt rett og slett ikke er ønskelig å ha i jobbsammenheng. Det er forskjell på å føle spenthet og å virkelig grue seg. Og for ordens skyld - jeg har ikke blitt vant med enkelte av disse oppgavene, snarere heller fått dem mer oppi halsen. 

Anonymkode: 77bfb...e97

[AnonymBruker]

Hvordan reiseveien er har mye å si. Hvis du kjører bil kan det være ganske deilig å ha den tiden i bilen for seg selv mens du hører radio, podcast eller lydbok. Dvs hvis du slapper av mens du kjører, selv klarer jeg ikke det helt... 😕 Hvis du pendler med buss eller tog kan det være behagelig å lese, strikke eller sove på reisen, men da er det viktig at det er sitteplass, og at du slipper bytting underveis.

Jeg tror det riktige for deg er å ta den nye stillingen. Lite er mer drepende enn å bli sittende fast på et sted det kjennes ut  som ikke fører noen vei, og det går i lengden også ut over hvordan du føler deg som person.

Anonymkode: e9dea...91f

[AnonymBruker]

pingeling skrev (26 minutter siden):

Det er jo derfor man ofte stagnerer fordi det er naturlig å søke det trygge  Har selv gjort det mange ganger. 

Jeg har så langt etter 20 år med erfaring aldri angret på at jeg byttet jobb, men jeg har ved flere tilfeller angret i ettertid på at jeg ikke tok sjansen.  Selv om jeg alt i alt er veldig fornøyd med hvor jeg tilslutt har havnet, men har takket nei til mye spennende.   

Dette tror jeg absolutt det ligger mye i! Det er dette jeg også frykter dersom jeg nå takker nei. Jeg tror jeg kommer til å angre skikkelig på å la en potensielt bedre mulighet gå ifra meg.

Så oppstår neste dilemma: Hvordan i alle dager forteller man en allerede veldig stresset og begymret leder om at man har fått ny jobb og ønsker å si opp? 😮 

 

Anonymkode: 77bfb...e97

[AnonymBruker]

Bytt jobb!

Jeg sitter i en slik jobb du har nå og kan ikke ta en mer spennende jobb lengre unna da jeg har småbarn i barnehage og mann som jobber turnus. 

Gjør det mens du fremdeles kan 😊

Anonymkode: 8e00b...231

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan reiseveien er har mye å si. Hvis du kjører bil kan det være ganske deilig å ha den tiden i bilen for seg selv mens du hører radio, podcast eller lydbok. Dvs hvis du slapper av mens du kjører, selv klarer jeg ikke det helt... 😕 Hvis du pendler med buss eller tog kan det være behagelig å lese, strikke eller sove på reisen, men da er det viktig at det er sitteplass, og at du slipper bytting underveis.

Jeg tror det riktige for deg er å ta den nye stillingen. Lite er mer drepende enn å bli sittende fast på et sted det kjennes ut  som ikke fører noen vei, og det går i lengden også ut over hvordan du føler deg som person.

Anonymkode: e9dea...91f

Ja, jeg tror nok det egentlig ikke er så mye tvil...

Tenker at hvis reiseveien viser seg å være helt horribel, så finnes det helt sikkert måter å løse det på. Jeg kan ta både tog og bil. Bil tar ca. 40 min (reiser mot køen), mens tok tar rett over 30. 30 min med tog hadde jeg nok heller ikke tvilt så mye over (garantert sitteplass), men jeg må enten ta buss eller kjøre (dårlig med parkering) til toget (å gå tar for fort en halvtime), så det ser jeg egentlig ikke på som en veldig god løsning. En ting er om jeg klarer å koordinere meg med samboeren min, å sitte på med ham til togstasjonen, da kan det gå ganske greit  

Ugh, ja, merker at ha det kjipt i jobbsammenheng veldig lett kan gå utover selvtillite og livsgleden generelt. 

Anonymkode: 77bfb...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bytt jobb!

Jeg sitter i en slik jobb du har nå og kan ikke ta en mer spennende jobb lengre unna da jeg har småbarn i barnehage og mann som jobber turnus. 

Gjør det mens du fremdeles kan 😊

Anonymkode: 8e00b...231

Takk, jeg er vel egentlig veldig sikker på at jeg må takke ja  Håper det ordner seg på jobbfronten for deg! Skikkelig fælt å ha det sånn på jobb altså. 

Anonymkode: 77bfb...e97

[AnonymBruker]

Åh, nå ble jeg plutselig veldig usikker på arbeidsmiljøet i den nye jobben, kjenner et stikk når jeg tenker på å skulle forlate kollegaene mine og ende opp alene og rådvill, uten noen å bånde med 

Her jeg jobber nå prøver vi å få til å samle oss for å gjøre noe hyggelig sammen, og før korona var vi en gjeng som arrangerte lønningspilser og fant på hyggelige ting med hverandre, og iviterte kollegaer for å hjelpe til med å skape et båd på tvers av avdelingene osv. Det betyr jo så mye å trives med kollegaene sine, og nå har jeg funnet en liten gjeng hvor jeg vi er helt åpne med hverandre om ting vi synes er dritt på jobb haha... 

Jeg har en følelse av at jeg kanskje kan finner noen færre å klaffe med den nye jobben, men dette vet man jo aldri. Uff, at dette skulle være så vanskleig da.

 

Anonymkode: 77bfb...e97