Å bli boende igjen, når han flytter ut

[AnonymBruker]

Til dere som har blitt boende igjen i felles bolig, når han flytter ut etter endt forhold, hvordan har du taklet det?

Vi har bestemt oss for å gå hvert til vårt, en avgjørelse som er tatt under helt udramatiske omstendigheter og forholdet oss i mellom er godt. Heldigvis. Men vi ser begge at forskjellene på oss er for store og vi ønsker helt ulike hverdager.

Selv om jeg er enig i avgjørelsen at vi går hvert til vårt, så gruer jeg meg veldig til den dagen de (han og hans sønn) flytter ut. Huset vi bor i sammen, flyttet inn i omtrent sammen og har siste året pusset opp sammen, og hatt som ett felles hjem, blir tomt å komme hjem til. Han har en stor del av sjelen i det huset, selv om det er jeg som eier det og jeg som kjøpte det i en periode vi hadde ett opphold i vårt forhold. Han flyttet inn kort tid etter at jeg selv flyttet inn. Så, det er mye av han i veggene der og han har vært med på å velge fager, gulv og alt som er pusset opp. 

Det er ikke aktuelt å selge huset eller flytte for min del. Jeg trives der, jeg har venner og kjente i nærområdet og hele min hverdag på det stedet. Jeg valgte selv å kjøpe dette huset, selv om han var med meg på visningen.

Så, hvordan var det for deg å bli værende igjen? Hvordan taklet du det? Hvor lenge følte du på tomheten? Gikk det bedre enn forventet?

Jeg har bodd alene i flere år før dette forholdet, og det var ingen sak. Så det er ikke biten med å bo alene jeg er redd for. Det takler jeg helt fint, og jeg har masse gode venner, stor vennekrets og en hobby som tar mye tid, hvor jeg er sammen med andre på daglig basis. Men det er det å kjenne på tomheten, i ett hus jeg alltid har hatt selskap i, alltid noen å komme hjem til og noen å dele hverdagen med. Nå skal jeg sitte alene i den samme sofaen, stå opp alene, koke kaffen min alene, og sitte i morgensolen alene, i ett hus jeg alltid har delt disse tingene med han, og det er nettopp disse tingene som har vært det gode i forholdet vi nå går ut av. Alt hjemme har vært helt supert, mens alt det andre har vært fraværende (som å gjøre ting sammen, reise sammen, treffe felles venner sammen...). Det hadde vært så mye enklere om man skiltes som uvenner og jeg bare var glad for å bli kvitt han 😛

Jeg har begynt å tenke på hvordan jeg vil ha det, og små endringer i bruk av rom / ommøblering jeg ser for meg når jeg blir der alene. Bla mer plass til gjester og gjesterom. Men møblene er i stor grad mine, ergo blir det ikke aktuelt å bytte ut "alt" heller for å starte på nytt. Men jeg hører gjerne erfaringer fra dere andre, tips om hvordan få prosessen til å gå best mulig og rett og slett høre fra andre som har vært i samme situasjon

Sist jeg gikk ut av ett forhold var det jeg som flyttet, og da begynte jeg liksom "på nytt", pluss at jeg var så drit lei hele forholdet og å bo i da hans hus, som jeg hele tiden fikk tredd nedover hodet at var HANS, at jeg gledet meg stort til å komme ut. Så nå er situasjonen en helt annen. 

 

Anonymkode: 35f9c...afd

[AnonymBruker]

Jeg har gjort dette to ganger. Eller, én gang for flere år siden, og venter nå på at nåværende eks skal flytte ut. 

Jeg synes det gikk fint den gangen. Jeg husker jeg kjente at det var uaktuelt å bli boende i leiligheten vår, men så skjønte jeg at det smarteste jeg gjorde økonomisk var å beholde leiligheten. Jeg gjorde om SÅ mye for å skille det fra leiligheten vi hadde sammen. Gikk helt bananas med rosa håndklær, sommerfuglklistremerker på kjøleskapet, rosa vannkoker, turkise puter i sofaen, osv. osv. Jeg var litt yngre den gangen, så jeg hadde en litt annen smak. Men det fungerte veldig godt.

Denne gangen har jeg det sånn som jeg vil ha det, til en viss grad i hvert fall. Er usikker på om jeg økonomisk greier å sitte med huset da vi har et lite barn sammen og det er dyrt og i en storby, men jeg skal forsøke. Kommer nok til å gjøre små endringer som gjør huset til "mitt" på et vis. Henge opp bilder han ikke hadde likt, f.eks. 

Men du må bare ta noen grep tror jeg. Det tar sikkert litt tid, er vel en tilvenningsprosess. Jeg har et barn jeg bor med, men han er så liten at han ikke akkurat setter sitt preg på hjemmet vårt. Og deler ikke akkurat hverdagens bekymringer med ham, så det kommer jeg også til å savne. 

Lykke til, det går nok fint

Anonymkode: 67b99...4a2

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Så, hvordan var det for deg å bli værende igjen? Hvordan taklet du det? Hvor lenge følte du på tomheten? Gikk det bedre enn forventet?

Det var bare deilig! Boligen ble alt jeg hadde drømt om at den skulle bli, både for meg og barn.

[AnonymBruker]

Enig med hun over: gjør endringer. Det er mye man kan gjøre som endrer rommene uten å kreve for mye arbeid eller penger, som nevnte puter og småting. Ønsker du litt større endringer kan du f.eks male noen vegger osv.  

For meg var det viktig å endre det fra *vårt* til *mitt* sted.

Anonymkode: 70fd9...907

[Engel]

Å beholde huset var vel det eneste positive med bruddet for min del, og det var også et krav jeg satte i forhold til eksen. Han ville ut av forholdet, da fikk han flytte. Da hadde vi bodd her i over 8 år, og det var det eneste hjemmet ungene husket, og jeg trivdes veldig godt her (og gjør det fortsatt)

Det eneste jeg følte på av tomhet var savnet etter ungene når de var hos faren. Det å få huset alene, kunne bestemme alt og endre de tingene jeg ikke likte osv var et lyspunkt i bruddet. Gikk ikke mange ukene før det var nye gardiner m.m., og i løpet av de første årene ble det malt og ordnet mye. Sååå deilig! For hver oppussing/oppgradering/ombygging jeg har gjort, jo mer elsker jeg huset MITT! ❤️

[AnonymBruker]

Håper han fikk noe igjen økonomisk for at han pusset opp huset ditt? Og stakkars sønnen hans, nok et samlivsbrudd og flytting, sikkert ikke første gang... Tenker helt ærlig at din situasjon er ekstremt privilegert her og problemet virker noe oppkonstruert

Anonymkode: 710b7...a52

[DrueSmoothie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Håper han fikk noe igjen økonomisk for at han pusset opp huset ditt? Og stakkars sønnen hans, nok et samlivsbrudd og flytting, sikkert ikke første gang... Tenker helt ærlig at din situasjon er ekstremt privilegert her og problemet virker noe oppkonstruert

Anonymkode: 710b7...a52

Hva i alle dager har det med hva trådstarter spurte om å gjøre? 😮