Kjæresten maser hele tiden om at jeg må få meg jobb

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 21 år og er samboer med en på 26. Vi har bodd sammen i 6 mnd, og vært sammen i 9. Det har hele veien vært fantastisk å bo sammen, og vi har lite å diskutere/krangle om. Han jobber, og jeg tar opp fag som privatist men skal søke studie til høsten. Men de siste ukene har det vært litt mer dårlig stemning, og han er veldig etter at jeg skal få meg jobb. Faren og stemoren hans som bor i nærheten har mast i flere måneder om at jeg må få meg jobb, Hver gang vi møtes spør de "Har du fått jobb nå?" osv. Jeg sier jeg har søkt... Jeg tror egentlig at samboer har blitt påvirket og tatt etter de. For dette har aldri vært et problem før nå.

Jeg har jobbet i en klesbutikk helt fra jeg var 16 år (ved siden av vgs), til inntil 1 år siden da jeg var 20. Det var veldig tungt å jobbe der, for var veldig dårlig miljø og mange regelbrudd/ulovlige ting. Var ikke så mange ansatte, men så sa de andre opp og jeg fungerte som "daglig leder" og jobbet helt alene i ca. 10 mnd. Sjefen bodde i en annen by og var sjeldent innom... Så jeg ble veldig sliten og utbrent av jobben, selvfølgelig også pga andre ting jeg slet med.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 13 år og litt dårlig psykisk helse etter å ha bodd i fosterhjem osv. Hatt både anoreksi og overspising/bulimi. Jeg sliter ikke SÅ mye med det i hverdagen lenger da, ellers hadde det jo ikke gått an å vær samboer og ha et sunt forhold. Jeg ønsker ikke å bli veldig tynn lenger overhodet, men jeg har et emosjonelt forhold til mat og har lite selvkontroll (er slank/normalvektig altså). Sliter ikke sånn med det i hverdagen, men legen sa at det at jeg føler jeg har mindre energi, kan være at jeg har underbevisste tanker om mat som kverner.

Etter at jeg sluttet i jobben flyttet jeg til en ny by for 1 år siden (her hvor jeg møtte samboer) og har gått til DPS. Itillegg til å forbedre fag som privatist.

Jeg føler ikke jeg klarer å jobbe akkurat nå. Jeg får AAP også. Nå er jeg overført til et nytt "program" ved sykehuset for spiseforstyrrelser. Det innebærer møter 2 dager i uken i et par mnd, så 1 gang i uken osv. Itillegg tar jeg opp 3 fag som privatist, så legen sa til meg at det ikke vil være lurt å jobbe akkurat nå. Jeg har også adhd, så jeg bruker lengre tid på å lese.

Jeg har fortalt samboer om problemene mine, men har snakket mer om at det var "da" og ikke at jeg sliter litt med det nå. Føler ikke at han er så forståelsesfull, og tror han mener jeg bare lager unnskyldninger. Jeg er ikke deprimert eller noen ting, og er nok helt normal i hans øyne, men jeg ønsker jo absolutt ikke å være noe annet overfor han, for jeg er redd han mister følelser/slår opp dersom han ser på meg som "syk"! Men det at jeg gjør husarbeid, lager middag, går ALLE turene med de 2 hundene våre hver dag (hadde hver vår hund før vi møttes) og klarer å lese til fagene + gå på sykehuset er jo nettopp fordi jeg ikke jobber... Jeg klarer ikke å jobbe + gå på skole. Det har jeg prøvd før, og det gjorde jo at jeg fikk masse IV fra vgs slik at jeg nå har måtte tatt de opp igjen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan jo søke jobb og se om jeg klarer 1-2 dager i uka, for da tilfredstiller jeg både han og foreldrene. Jeg er faktisk litt redd for at han vil slå opp, for jeg skjønner jo at en "lat" person (i hans øyne) ikke er så attraktiv.

 

Anonymkode: de396...754

[AnonymBruker]

Dump han. 

Han der kommer aldri til støtte og være der for deg, dette er et dålrig forhold og det kommer til å bli verre.

Han er ikke bra for deg.

Anonymkode: 3d3b5...cb2

[AnonymBruker]

Om han slår opp opp med deg, tror jeg blir det beste for deg.

Fpr en drittsekk..

Anonymkode: 3d3b5...cb2

[AnonymBruker]

De som aldri har hatt problemer, vil heller aldri forstå hvordan det er å ha det tøft. For disse virker det ikke som om du er et godt menneske med mindre du jobber. Spør hvorfor de er så avhengig av at du skal gå på jobb. 

Anonymkode: 800a2...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De som aldri har hatt problemer, vil heller aldri forstå hvordan det er å ha det tøft. For disse virker det ikke som om du er et godt menneske med mindre du jobber. Spør hvorfor de er så avhengig av at du skal gå på jobb. 

Anonymkode: 800a2...111

Enig. Har akkurat samme erfaring. 

Anonymkode: 1ecda...924

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har fortalt samboer om problemene mine, men har snakket mer om at det var "da" og ikke at jeg sliter litt med det nå. Føler ikke at han er så forståelsesfull, og tror han mener jeg bare lager unnskyldninger. Jeg er ikke deprimert eller noen ting, og er nok helt normal i hans øyne, men jeg ønsker jo absolutt ikke å være noe annet overfor han, for jeg er redd han mister følelser/slår opp dersom han ser på meg som "syk"! 

Han tror kanskje du er frisk? Og da er det jo ikke så rart han han tenker at du bør jobbe litt.

Om han slår opp med deg hvis du forteller hvordan det er med deg, så er han uansett ikke den rette for deg.

 

[AnonymBruker]

Du gjør en veldig god jobb med å gjøre akkurat det du gjør nå! Ikke la maset fra han og foreldrene hans ødelegge for deg. Tror du skal vurdere om han er riktig kjæreste for deg. Om du skulle gå ut og søke på jobb nå,så vil det jo ødelegge alt du jobber for(studier/psykisk helse) . 

Anonymkode: a0977...ad2

[AnonymBruker]

Hvem er det som betaler utgiftene dine? Husk at samboere ikke har forsørgeransvar for hverandre. Hvis AAP er nok til å betale ditt, så har ikke samboer, og spesielt ikke hans foreldre, noe med hvordan du velger å leve. Hvis han må delvis forsørge deg, så har han jo litt stemmerett. Da må du forklare like godt som i innlegget her.

Foreldrene hans kan du svare at de har ikke noe med dette.

Anonymkode: e4b7e...ebf

[AnonymBruker]

Min samboer er nesten som deg, har nå ikke jobbet på over 3 måneder. Etter at samboeren sluttet i jobben, så jeg en annerledes dame og ting blir værre og værre for hver dag. Har ikke mast om at samboeren må skaffe seg jobb, men tok det opp at det ikke er sunt å ikke ha noe å gjøre. 

Poenget er selv om dem maser at du skal finne deg jobb betyr jo ikke at dem ikke bryr seg om deg. Mulig du også har blitt annerledes og trenger noe annet å gå til. 

Anonymkode: 9c89a...822

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (3 minutter siden):

Han tror kanskje du er frisk? Og da er det jo ikke så rart han han tenker at du bør jobbe litt.

Om han slår opp med deg hvis du forteller hvordan det er med deg, så er han uansett ikke den rette for deg.

 

Hallo? Hun har fortalt det!

Anonymkode: 3d3b5...cb2

[AnonymBruker]

Du får jo AAP, din jobb nå er å være i det behandlingsprogrammet du og din lege er enig om. Om han ikke respekterer deg for den du er så er han ikke en som kommer til å være en ressurs i livet ditt. Han trenger ikke forstå hvordan du har det, men han må respektere deg uansett. Kan ikke han få en ekstrajobb noen dager i uken om han syns det var så viktig å jobbe utover det man skal?

God bedring og ta vare på deg selv, du er den viktigste personen i ditt liv.

Anonymkode: e6b6e...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min samboer er nesten som deg, har nå ikke jobbet på over 3 måneder. Etter at samboeren sluttet i jobben, så jeg en annerledes dame og ting blir værre og værre for hver dag. Har ikke mast om at samboeren må skaffe seg jobb, men tok det opp at det ikke er sunt å ikke ha noe å gjøre. 

Poenget er selv om dem maser at du skal finne deg jobb betyr jo ikke at dem ikke bryr seg om deg. Mulig du også har blitt annerledes og trenger noe annet å gå til. 

Anonymkode: 9c89a...822

Har du lest HI? Hun har jo fullt opp med aktiviteter.

Anonymkode: f0704...1a5

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hallo? Hun har fortalt det!

Anonymkode: 3d3b5...cb2

Hallo selv!

Hun skriver jo at hun har sagt at det var da og ikke nå. 

[AnonymBruker]

Din samboer skal være din aller nærmeste. Da bør han kunne være din aller beste venn, og den du kan fortelle ALT til. 
Er han rett person, støtter han deg uansett, og vil bare ditt beste. 

Dersom du ikke tror han liker deg lenger, og vil gjøre det slutt med deg fordi du faktisk sliter med det du sliter med? Da er han ikke rett for deg. 

Du må tørre å være deg selv i forholdet. Og kunne fortelle også om det vonde og vanskelige. Ikke tone det ned for å fremstå som en annen enn det du egentlig er. 
 

Det høres ut som om du gjør alt du kan for å late som om du er helt frisk, samtidig som du ikke forstår hvorfor han setter samme krav til deg som han ville gjort til en som er frisk. 
Altså: Vær ærlig med han, og fortell hva du sliter med NÅ, og hvorfor du ikke kan jobbe. 

Da skjer ett av to. 
Er han rett for deg, så ordner dette seg, og maset om jobb slutter. 
Er han feil for deg, fortsetter han å mase, eller gjør det slutt med deg. (I så fall ville det skjedd før eller siden uansett.) 

Anonymkode: 40221...d53

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (31 minutter siden):

Hallo selv!

Hun skriver jo at hun har sagt at det var da og ikke nå. 

Nei,

Anonymkode: 3d3b5...cb2

[AnonymBruker]

Blir du noe bedre av å ikke jobbe i hele tatt da? Hjelper det å bare gå hjemme, med unntak av behandling innimellom? Har det funker hittil?

Anonymkode: fe65b...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Blir du noe bedre av å ikke jobbe i hele tatt da? Hjelper det å bare gå hjemme, med unntak av behandling innimellom? Har det funker hittil?

Anonymkode: fe65b...c58

Hun sier jo at hun tar opp fag som privatist, det er en jobb i seg selv. 

TS, akkurat nå må du tenke på deg selv og ta vare på helsen din. Jeg syns du er skikkelig flink som har kommet deg gjennom alt det her og som klarte å jobbe så mye og så lenge fram til det gikk skeis. Det virker som om du trenger dette avbrekket og hvis du skal begynne å studere i framtiden (siden du tar opp fag) er det sikkert ekstra godt å kunne ta det litt rolig nå. Ikke press deg selv, har du ikke energi til å jobbe så trenger du ikke å jobbe så lenge du får dekt det økonomiske. Masse lykke til!

Anonymkode: 295af...9b7

[AnonymBruker]

Her må du bare være tydelig, slutt å unnskylde at du ikke jobber, og slutt å si at du har søkt jobber. Si at du går i behandling og legen anbefaler at du venter med å jobbe og fokuserer på studiene. 

Anonymkode: 80f78...229

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei,

Anonymkode: 3d3b5...cb2

"Jeg har fortalt samboer om problemene mine, men har snakket mer om at det var "da" og ikke at jeg sliter litt med det nå."

Ok, da må du nesten hjelpe meg videre og kopiere inn det jeg ikke ser i trådstart. 

Er ikke alle som klarer å lese tanker (eller mellom linjer) når det stikk motsatte blir fortalt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvem er det som betaler utgiftene dine? Husk at samboere ikke har forsørgeransvar for hverandre. Hvis AAP er nok til å betale ditt, så har ikke samboer, og spesielt ikke hans foreldre, noe med hvordan du velger å leve. Hvis han må delvis forsørge deg, så har han jo litt stemmerett. Da må du forklare like godt som i innlegget her.

Foreldrene hans kan du svare at de har ikke noe med dette.

Anonymkode: e4b7e...ebf

Samboere har forsørgeransvar for hverandre. Kan hende man må være samboere en viss tid (det husker jeg ikke - samboer på 15. året nå, hvor mye av tida er preget av nettopp forsørgeransvaret overfor hverandre).

Anonymkode: 60fed...6ea