Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest jente 19
Skrevet

Kjæresten min er verdens snilleste gutt. Tålmodig, rolig og veldig glad i meg. Men jeg skal alltid strekke og tøye grenser. Når jeg får disse innfallene, hvor jeg føler at alt og alle er mot meg, klarer jeg å legge skylda på ham.

Har slitt med dårlig selvbilde i mange år, men han har hjulpet meg utrolig. Det er bare det at til tider faller jeg tilbake i gamle mønstre, og da får jeg for meg at han tenker negative tanker om meg.

Lurer på hvordan jeg kan bryte ut av denne sirkelen her, før jeg mister den beste gutten i hele verden.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg var sammen med en slik jente for inntil et år siden. det slet forferdelig på meg. det ble slutt, jeg ble ganske ødelagt av det. i tilleg skulle hun også hevne seg litt... men j var alltid snill og tålmodig. det du må gjøre er rett og slett å la vær å oppføre deg sånn, og si unskyld.

Skrevet
Kjæresten min er verdens snilleste gutt. Tålmodig, rolig og veldig glad i meg. Men jeg skal alltid strekke og tøye grenser. Når jeg får disse innfallene, hvor jeg føler at alt og alle er mot meg, klarer jeg å legge skylda på ham.

Har slitt med dårlig selvbilde i mange år, men han har hjulpet meg utrolig. Det er bare det at til tider faller jeg tilbake i gamle mønstre, og da får jeg for meg at han tenker negative tanker om meg.

Lurer på hvordan jeg kan bryte ut av denne sirkelen her, før jeg mister den beste gutten i hele verden.

Er du glad i han, oppfører du deg etter det.. Hvis ikke, får du bare vente og ta imot det som kommer..

Skrevet

I det du merker at "gamle vaner" begynner å komme, får du snu tankene og tenke på det som er positivt med han. Å prøve å rakke ned en annen fordi du selv sliter, er og blir en stygg handling. Jeg tviler sterkt på at han orker lenge, om du ikke legger av deg den væremåten.

Det er bare du selv som kan snu dette, for uansett hva han gjør er det deg det går på. Kanskje du klarer det om du tenker at du kan miste han snart, om du ikke slutter med det.

Skrevet

Vel, du må for alvor forandre deg, før det er for sent og han blir sliten av å bli brutt ned gang etter gang og bestemmer seg for å gjøre det slutt med deg for sitt eget beste.

Å bygge opp selvfølelsen og selvbildet kan være en god ting, hvis du mener at det bidrar til hvor dårlig du behandler kjæresten din. Så må du bli bevisst over hvorfor du gjør det, i hvilke situasjoner du ender opp med å behandle ham dårlig/urettferdig og ikke minst hvordan du kan snu det hele.

Hvis du vil forandre deg, virkelig vil det sterkt nok, så er det ingen umulighet. Begynn å tenk over mønstrene dine og ikke minst tenk før du snakker/handler. Da kan du lære deg å forhindre.

Gjest jente 19
Skrevet

Jeg takker for svar. Mange momenter forventet jeg å høre, for jeg sier dem til meg selv støtt og stadig.

I erkjennelsen av at jeg har slitt med tvangstanker, angst, o.l. har kjæresten min vært overmåte tålmodig og tolerant med meg. Det skal likevel ikke være en hvilepute. 85% av tiden har vi det fantastisk, men når fortiden innhenter meg, klarer jeg rett og slett ikke snu.

Dessuten har jeg ikke lengre det nettverket av venner jeg engang pleide, derfor blir jeg fort misunnelig på hans aktive fritid. På en annen side er det ikke noe annet i verden jeg unner ham enn å ha det bra - også uten meg.

Jeg skal forsøke i det små. Tar gjerne imot flere småtips, til hvodan jeg kan begynne.

Skrevet

Hva med å begynne med noe så enkelt som å feks trene litt selv?

Gjennom trening kan du jo også skaffe deg bekjente som fort kan bli venner. Det kan jo være lurt å gjøre et ærlig forsøk på å komme seg litt ut, og ha litt andre punkter å støtte seg til enn han.

Slik at kjæresten ikke blir oppbrukt.

Skrevet

For det første har det lite med gutten og gjøre og mye med spenningsstrang å gjøre. Alle 19 år gamle jenter vil teste grenser på seksualfronten, selvtillitsfronten, utelivet, bekreftelser, stadfestelser, prøving, feiling, forutsigbarhet, og egen identitet,...

Dere som gir jente19 gode råd om at hvis hun er glad i ham så ikke gjør sånn. Har dere misforstått alt som er verdt å forstå her i verden? Når man sårer andre mennesker, er det for å løsrive seg fra båndet andre mennesker har pålagt en selv. Man kan godt ha vært med på å knyte bånd, og ikke klare å løse knuten, men slike problemknuter som å gi andre mennesker angst og uro ligger i oss alle. Bare kjenn godt etter!

Skrevet
For det første har det lite med gutten og gjøre og mye med spenningsstrang å gjøre. Alle 19 år gamle jenter vil teste grenser på seksualfronten, selvtillitsfronten, utelivet, bekreftelser, stadfestelser, prøving, feiling, forutsigbarhet, og egen identitet,...

Dere som gir jente19 gode råd om at hvis hun er glad i ham så ikke gjør sånn. Har dere misforstått alt som er verdt å forstå her i verden? Når man sårer andre mennesker, er det for å løsrive seg fra båndet andre mennesker har pålagt en selv. Man kan godt ha vært med på å knyte bånd, og ikke klare å løse knuten, men slike problemknuter som å gi andre mennesker angst og uro ligger i oss alle. Bare kjenn godt etter!

Hvis det er meg du sikter til, så er jeg en 19 år gammel jente selv.. Med kjæreste.. :roll:

Skrevet

Ikkesant du føler at du har straket opp alle tankene dine og følelsene dine og du er sannsigerske og kjenner til fremtiden din og du vet ditt og du vet datt og du bare "føler" at det er det rette og alt skal bli bra fordi alt er så fint hele tiden? Eller kan hecuba f eks sammenligne seg med jente19 og forstå at ved enkelte tilfeller gjør hun handlinger som sårer kjæresten sin.

Hvorfor er det sånn lurer hecuba kanskje på. Jo det skal jeg fortelle deg teenager, grunnen er at du har "litt" andre motiver enn kjæresten din til å være deg selv, og kjæresten din har også noen andre tanker med å være seg selv. Dere to ulike individer med to ulike hjerner og to ulike erfaringer, så uansett hvor mye dere føler dere sammen så er hjernen ulike, og dine drømmer kan han aldri se akkurat som du aldri kan vite hva han tenker. Du kan jo vite hva han forteller deg da, men bare tenk etter hvor mange ganger du selv forteller det du ønsker å fortelle i stedet for hva du tenker.

Skrevet

Det er tydelig at waco tror at jeg er en dum, uvitende liten jentunge som aldri har gjort det minste forsøk på å forstå mine egne eller andres handlinger..

Vel.. Dersom man er på et sted i livet hvor man ikke passer til å være i et fast forhold, burde man vel ikke være det? Ingen ønsker vel å såre dem man er glad i, men hvis man vet at man kommer til å gjøre det, er det vel ikke rett å dra ting ut?

Grunnen til at jeg har den holdningen jeg har, er at jeg før har vært i den posisjonen kjæresten til jente19 er i.. Sånt former holdninger det også..

Jeg antar at det er en grunn til at forhold fra tenårene sjeldent varer.

Skrevet

i dagens virkelighet er det ingen forhold som varer. Hva trenger man hverandre for da? Norske jenter ivrer jo for å bli uavhengige, javel - da trenger man ikke hverandre.

Når man ikke behøver hverandre blir man selvopptatt og egoist, - årsaken er like enkel som det grunn til at forhold fra tenårene i U-land gjelder hele livet, - man trenger hverandre.

I norge synes man det er positivt at man ikke trenger hverandre. Det er befriende og bare tenke på seg selv.

Skrevet

pessimist du..

Selv synes jeg det er positivt å trenge en person dersom det er gjensidig.. Det jeg synes virker som et problem, er at de fleste tar ganske lett på ting.. Det å være kjærester er ikke så seriøst, man kan alltids slå opp.. Det å være samboere er ikke så seriøst, man kan flytte fra hverandre.. Og skulle man være så lur at man gifter seg, kan man alltids skille seg igjen..

Heldigvis er det ikke alle som er sånn.. Men som du sier.. I tenåra er det mange som tenker på seg selv først og fremst, og ser på det som en negativ ting å binde seg.. eller bli fanget som det så fint heter..

:roll:

Skrevet (endret)

Gi en klem:) :klem:

Endret av Isbiten
Gjest jente 19
Skrevet

Jeg er nok i en livssituasjon hvor utprøvinger står i fokus, men er nok mer "hjemmekjær" enn de fleste på min alder, for å si det sånn. Problemene mine har derimot tårnet seg opp, som resultat av tidligere forhold. Og destruktive sådan. Derfor har jeg skapt meg illusjoner om at dersom han reagerer sånn, tenker hann sånn, osv. Dette har selvfølgelig ikke stemt. Selvom jeg syns dårlig om meg selv, betyr ikke det at kjæresten min gjør det. Faktisk vet jeg motsatt, men i øyeblikkets hete er det vanskelig å overtale seg selv.

Jeg må snu tankegangen, og ta et større overblikk på hva som faktisk holder meg på bakken: kjæresten min.

Sukk. Har lyst til å gjøre noe fint for ham, noen tips? Satt forøvrig stor pris på at dere fortsatte tråden min.

:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...