Jeg bryr meg for mye, hvordan bry seg mindre?

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg for mye om ting på jobb, jobber i butikk.  Problemet er at jeg hver dag blir oppgitt fordi jeg ser ut til å være den eneste som gjør det. Jeg vil ikke si jeg er en regelrytter, men jeg liker system og orden, og så bryr jeg meg jo om arbeidsplassen og hvordan det ser ut for kundene.

Hvordan bry seg mindre, rett og slett gi F? 

Anonymkode: 9dcc7...054

[Khadira]

Har samme problemet. Kommer til å lese denne tråden med forstørrelsesglass for å se etter gode tips, det trenger jeg virkelig.

[AnonymBruker]

Dytter denne opp i håp om svar 😊

Anonymkode: 9dcc7...054

[Gjest EndaEnGang]

Jeg har samme problem, og det er egentlig en evig kamp mot mitt eget hode.

Mantraet mitt på jobb er "det er ikke mitt problem" (på dårlige dager, "Jeg gir faen!")

Jeg fokuserer utelukkende på mine egne arbeidsoppgaver, og streber etter å gjøre de så godt som mulig. Dersom jeg ser at noe er veldig problematisk, for eksempel at en hel avdeling mangler prisetiketter (dette er dessverre ikke uvanlig i det hele tatt), så sier jeg ifra til sjefen, men tar ikke initiativ til å fikse det uten at jeg blir spurt direkte. Igjen, det er ikke mitt problem. 

Jeg fokuserer også på at jeg har timebetalt, og at jeg verken får mer eller mindre penger av at jeg bruker tid på å for eksempel sjekke hva noe koster for en kunde eller høre på at en kunde klager over at det er rotete. Jeg prøver ikke å forsvare hvordan butikken ser ut, for det er egentlig ikke mitt problem. Dersom kunder klager sier jeg meg heller helt enig, gjerne med et avvæpnende smil.

Når jeg drar hjem fra jobb så legger jeg fra meg absolutt alt på arbeidsplassen. Hvis jeg ikke ble ferdig med noe så sier jeg bare til meg selv at det ikke er viktig, for det er det strengt tatt ikke i det store bildet. Jeg forventer heller ikke at noen fullfører arbeidsoppgavene mine i mitt fravær selv om jeg sier ifra om at jeg ikke ble ferdig, og selv om det kunne vært naturlig, slik at jeg slipper å bli skuffet når jeg kommer på jobb tre dager etterpå og ser at ingenting har endret seg siden sist. Forventninger har faktisk mye å si for min del, jeg forventer ingenting av kollegene mine, og jeg gir heller ikke spesielt mye tilbake. Jeg kan godt gi ros for vell utført arbeid, men jeg strekker meg ikke spesielt langt for å hjelpe til med mindre jeg får direkte spørsmål om dette. Fokus på egne arbeidsoppgaver, drit i hva alle andre bruker dagen til. Jeg får verken mer eller mindre betalt av at andre slacker, ikke mitt problem.

Det hjalp også å gå ned i stillingsprosent og si fra meg ansvarsoppgaver. Jeg gikk fra å være mellomleder med høy stillingsprosent i et varehus til å "bare" være vanlig ansatt på gulvet i 50 prosent stilling, og det føles fantastisk. På "fritiden" etablerer jeg meg med eget firma for å spe på inntekten tillegg til at jeg videreutdanner meg. 

Egentlig er det veldig synd, for alle butikker trenger folk som bryr seg, men når størsteparten av de som jobber der ikke gjør det så mister man motivasjonen etterhvert. 

 

[AnonymBruker]

Gir leder også faen eller kommer h*n togende og klager på de ansatte og at det er rotete men gjør ikke en damn shitt for å endre på rutinene?

Anonymkode: 83e0a...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gir leder også faen eller kommer h*n togende og klager på de ansatte og at det er rotete men gjør ikke en damn shitt for å endre på rutinene?

Anonymkode: 83e0a...6b5

Leder gir blanke han også, dessverre. 

@EndaEnGang Det er veldig synd at det blir sånn man må tenke. Jeg frykter at jeg mister en del av meg selv ved å ha den "holdningen", for jeg er egentlig ganske ordentlig av meg. Blir det vanskelig å snu ved neste jobb, hvor det er litt mer struktur på ting?

Jeg beundrer deg for at du klarer det, skulle gjerne gitt mer faen.

 

Anonymkode: 9dcc7...054

[AnonymBruker]

Jeg kan anbefale boka "The subtle art of not giving a fuck" av Mark Manson. Hørte den som lydbok, i større og mindre doser, over noen måneder. Det ga meg gode perspektiver og muligheten til å øve på å manifestere det han snakker om i boka. 

Anonymkode: 17d18...d49

[Oppgitt78]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan anbefale boka "The subtle art of not giving a fuck" av Mark Manson. Hørte den som lydbok, i større og mindre doser, over noen måneder. Det ga meg gode perspektiver og muligheten til å øve på å manifestere det han snakker om i boka. 

Anonymkode: 17d18...d49

På norsk: https://www.ark.no/boker/Mark-Manson-Den-edle-kunsten-a-gi-f-n-9788205518735

[AnonymBruker]

Oppgitt78 skrev (3 timer siden):

På norsk: https://www.ark.no/boker/Mark-Manson-Den-edle-kunsten-a-gi-f-n-9788205518735

Se der ja! Bor ikke i Norge for tiden, men kult at den er gitt ut på norsk 😊

Anonymkode: 17d18...d49

[AnonymBruker]

Jeg har samme problemet, og har tatt til meg mantraet jeg har fått fra min bror «det er ikke mitt ansvar». Det river, og er vanskelig noen ganger, men når det skjer så anerkjenner jeg det, og stiller meg spørsmålet mitt ansvar? Hvorfor bryr jeg meg, hvor lenge skal jeg bruke tid på å bry meg. I alle tilfeller når det kommer til det punktet mantraet dukker opp kan jeg svare nei, og skifte fokus. Det betyr ikke at jeg fortsatt tar på meg andres problemer og bekymringer, men øver på å skille mellom hva jeg har ansvar for og hva jeg ikke har. Når jeg kan gjøre for andre som gir meg glede og hva som er ett ork. Og skape balanse mellom gi og ta i mine relasjoner. 

Ellers bryr jeg meg veldig mye om dyrene som fryser, og er sultne ute i dag. Og at mange av de trolig ikke vil overleve vinteren.🙄😢

Anonymkode: f1dab...e40