AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #1 Skrevet 9. februar 2021 Hvorfor? Er det fordi de ikke får opplevd det største i verden, meningen med livet osv? Det er jo noe de har valgt selv, og da er det vel ingen grunn til å syns synd på. Er klar over at folk med barn ofte ser det som meningen med livet og at de ikke forstår at andre kan velge det bort. Jeg som ikke ønsker barn kan forstå at andre ønsker seg barn, men møter ingen forståelse for mitt valg. Anonymkode: 4dba1...9b0 13
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #2 Skrevet 9. februar 2021 Kanskje fordi det er så vanlig å få barn? Kanskje fordi de tror at frivillige barnløse kommer til å angre på valget sitt senere? Jeg kan ikke se for meg livet uten barn, men har full forståelse for at det ikke er alle som ønsker dette. Jeg synes ikke synd på de som velger bort barn. Må vere skikkelig irriterende å måtte forsvare seg. Det er ditt valg, og folk har ikke noe med å legge seg borti det. Anonymkode: c1143...fa6 8
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #3 Skrevet 9. februar 2021 Synes ikke noe synd på frivillig barnløse. Ufrivillige derimot, de har all min sympati Anonymkode: b0fae...f0f 22
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #4 Skrevet 9. februar 2021 I dag så jeg en sliten mor på butikken med armene fulle og to unger på slepp. Grining og høyt lydnivå. Og moren som holdt på å sprekke i sinne. Glad jeg ikke har barn! Anonymkode: b1cda...196 24
Frida Skrevet 9. februar 2021 #5 Skrevet 9. februar 2021 Det kunne ikke falt meg inn å synes synd i folk som ikke ønsker seg barn, jeg synes heller ikke synd i folk som ikke liker å reise. Jeg liker selv å reise, men har alltid forstått at vi mennesker er forskjellige. 6
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #6 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Kanskje fordi det er så vanlig å få barn? Kanskje fordi de tror at frivillige barnløse kommer til å angre på valget sitt senere? Jeg kan ikke se for meg livet uten barn, men har full forståelse for at det ikke er alle som ønsker dette. Jeg synes ikke synd på de som velger bort barn. Må vere skikkelig irriterende å måtte forsvare seg. Det er ditt valg, og folk har ikke noe med å legge seg borti det. Anonymkode: c1143...fa6 Hvordan skal man kunne angre når man aldri har fått barn og heller ikke ønsket det? Man vet jo ikke og bryr seg ikke om å tenke på hvordan det er å være forelder. Anonymkode: 4938a...414 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #7 Skrevet 9. februar 2021 Har selv et lite barn, og så klisjè som det høres ut har jeg opplevd en kjærlighet jeg ikke trodde fantes! Men jeg forstår valget til dere som ikke vil ha barn, det er ikke for alle ☺️ Anonymkode: 9efc4...107 2
Tone83 Skrevet 9. februar 2021 #8 Skrevet 9. februar 2021 (endret) Kjenner ingen som synes synd på de, tror mange av de frivillig barnløse tar uskyldige kommentarer og spørsmål og gjør det om til en stor sak i sitt eget hode. Tror det er veeeeldig få som faktisk bryr seg om at andre ikke har unger.. Endret 9. februar 2021 av Tone83 6
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #9 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Har selv et lite barn, og så klisjè som det høres ut har jeg opplevd en kjærlighet jeg ikke trodde fantes! Men jeg forstår valget til dere som ikke vil ha barn, det er ikke for alle ☺️ Anonymkode: 9efc4...107 Jeg hadde kjent på den følelsen/kjærligheten maange ganger før jeg fikk barn, den kjærligheten er ikke så unik - men de som aldri har kjent på den før har da ikke elsker noen skikkelig før, ellers er de ikke i stand til å elske noen som ikke er seg selv/et biprodukt av seg selv. Men den bunnløse enorme kjærligheten er ikke unik for barn, men for noen er den begrenset til de da. Syntes heller aldri synd på frivillige barnefrie mennesker, er jo ikke meningen med livet kun fordi jeg liker/ønsker det. På samme måten syntes jeg ikke synd på folk som ikke liker ketshup eller liker ridning, selv om jeg digger/elsker det og det gir livet mitt glede. Anonymkode: 2918e...308 13
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #10 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg hadde kjent på den følelsen/kjærligheten maange ganger før jeg fikk barn, den kjærligheten er ikke så unik - men de som aldri har kjent på den før har da ikke elsker noen skikkelig før, ellers er de ikke i stand til å elske noen som ikke er seg selv/et biprodukt av seg selv. Men den bunnløse enorme kjærligheten er ikke unik for barn, men for noen er den begrenset til de da. Syntes heller aldri synd på frivillige barnefrie mennesker, er jo ikke meningen med livet kun fordi jeg liker/ønsker det. På samme måten syntes jeg ikke synd på folk som ikke liker ketshup eller liker ridning, selv om jeg digger/elsker det og det gir livet mitt glede. Anonymkode: 2918e...308 Jeg har også enorm kjærlighet til pappaen til barnet som jeg elsker, min mamma osv. Men jo, for meg er kjærligheten ovenfor mitt barn størst! Hva du føler for ditt barn er ikke relevant for meg. Hvor kom du forresten fram til at jeg ikke er i stand til å elske noen andre enn meg selv eller barnet? 😂 Og nei, jeg syns da heller ikke synd på frivillig barnløse. Full forståelse fra meg som skrevet. Anonymkode: 9efc4...107 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #11 Skrevet 9. februar 2021 Syntes ikke synd på de. Dog hadde jeg selv angret om jeg ikke fikk barn, så det er vel det endelige ved det. Det at jeg kjenner på at jeg hadde blitt bitter og angret om jeg var i den situasjonen. Anonymkode: 8088d...776 1
Pås Skrevet 9. februar 2021 #12 Skrevet 9. februar 2021 Jeg synes synd på dem ettersom de ikke aner hva de går glipp av! Men jeg ville ALDRI sagt det til dem, hvorvidt man får barn eller ikke anser jeg som høyst privat! Har kollegaer som ikke ønsker barn og har aldri spurt hvorfor, none of my business! 1
Mezzosoprena Skrevet 9. februar 2021 #13 Skrevet 9. februar 2021 Hvorfor skulle noen synes synd på de som velger å ikke få barn??? 6
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #14 Skrevet 9. februar 2021 Syntes ikke direkte synd på de, men tenker at de går glipp av så ekstremt mye kjærlighet - og kjærlighet er jo fantastisk! 3-åringen min kysser og klemmer på meg non-stop, forteller meg hver eneste dag at hun elsker meg, og sier "natta lille mamma, sov godt, jeg elsker deg, drøm søtt" hver kveld. Får en forelskelsesfølelse i kroppen hver dag. Unner jo alle det. Anonymkode: dcec8...004
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #15 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Syntes ikke direkte synd på de, men tenker at de går glipp av så ekstremt mye kjærlighet - og kjærlighet er jo fantastisk! 3-åringen min kysser og klemmer på meg non-stop, forteller meg hver eneste dag at hun elsker meg, og sier "natta lille mamma, sov godt, jeg elsker deg, drøm søtt" hver kveld. Får en forelskelsesfølelse i kroppen hver dag. Unner jo alle det. Anonymkode: dcec8...004 Det er mange mennesker som ikke har noe behov for det der. Det du beskriver der er også ting man opplever i et forhold og mange av oss har ikke engang behov for et forhold. Anonymkode: 4938a...414 16
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #16 Skrevet 9. februar 2021 Hvis du kan si meg alderen din, kan det hende at jeg ikke trenger å si så mye mer.. Men i løpet av mine 40 år ish, har jeg lært en ting og det er at vi mennesker hele tiden utvikler og forandrer oss i årenes løp, og på mange ulike måter, om du tror det eller ei. Vi blir formet ift holdninger, ønsker og tanker. Dermed tror jeg, at det for noen, vil erfare nettopp det å angre på barnet man ikke fikk og plutselig ønske et barn man i utgangspunktet ikke ønsket. En kvinne kan ha blitt "formet" mye på f.eks 10-20 år. Hvorfor ikke ville oppleve det største et menneske kan oppleve? Jeg sier ikke at det bare er rosenrødt, men likevel.. Anonymkode: 2b1f3...a09
jordbær86 Skrevet 9. februar 2021 #17 Skrevet 9. februar 2021 Jeg opplever en sterk kjærlughet til katten min og til familie (har ikke barn) Kjærligheten til katten min er overveldende, og han gir meg så mye glede. Hvordan klarte jeg meg uten det fantastiske lille vesenet. Han har beriket livet mitt enormt. Det er ekte kjærlighet for meg, selv om noen sikkert mener det ikke er ekte kjærlighet og at jeg overdriver 😜 Forstår at ikke alle tenker likt der heller. 6
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #18 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hvis du kan si meg alderen din, kan det hende at jeg ikke trenger å si så mye mer.. Men i løpet av mine 40 år ish, har jeg lært en ting og det er at vi mennesker hele tiden utvikler og forandrer oss i årenes løp, og på mange ulike måter, om du tror det eller ei. Vi blir formet ift holdninger, ønsker og tanker. Dermed tror jeg, at det for noen, vil erfare nettopp det å angre på barnet man ikke fikk og plutselig ønske et barn man i utgangspunktet ikke ønsket. En kvinne kan ha blitt "formet" mye på f.eks 10-20 år. Hvorfor ikke ville oppleve det største et menneske kan oppleve? Jeg sier ikke at det bare er rosenrødt, men likevel.. Anonymkode: 2b1f3...a09 Er 35 år. Føler ikke noe annerledes en for 10 år siden. Anonymkode: 4dba1...9b0 5
Khadira Skrevet 9. februar 2021 #19 Skrevet 9. februar 2021 Jeg er i slutten av tjueårene og har aldri opplevd at de med barn synes synd på meg. Hvor omfattende er dette problemet, egentlig? 1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #20 Skrevet 9. februar 2021 Har aldri følt den der overveldende kjærligheten folk snakker om. Elsker mannen mer enn barna; uten tvil. Anonymkode: 54bba...642 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå