Hvor mye tid bruker dere på gamle og syke foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg er hos gammel/syk hjemmeboende mor ca 1 time hver dag. Pluss at jeg selvfølgelig ordner ting for henne i tillegg. Men har alltid dårlig samvittighet, og er bekymret døgnet rundt. Kjenner at det sliter litt på etter noen år med dette. Det er jevnlig fallulykker med skader, og oppringninger fra trygghetsalarmselskapet midt på natten også, og da er det bare å komme seg dit fort, uten å vite hva som møter meg. Hvordan løser dere andre det som har gamle foreldre? Og hvor mye tid bruker dere til å være selskap hver dag? Midt oppi alt, er jeg selvfølgelig glad for at jeg bor nært. Hadde vært grusomt å bo langt unna. Hun har god råd, så kjøper hjelp til f.eks rundvask og hage. Ellers vasker hjemmehjelp hus hver 14 dag, og hun har hjemmesykepleie de periodene hun har skadet seg og trenger sårstell. Hun klager aldri, og maser ikke heller. Bare jeg som føler at jeg gjør for lite. 

Anonymkode: 4a980...5d4

[Ulrikke]

Jeg synes det høres fint ut, jeg. Altså, jeg skjønner at du bekymrer deg og har kronisk dårlig samvittighet, men det tror jeg du hadde hatt om du var der tre timer om dagen også! At du faktisk er der hver dag er jo supert!

Jeg gruer meg til jeg kommer dit, bor 45 minutter kjøring unna mine foreldre, og er enebarn. Selv om det ikke er langt er det langt nok til at det fort blir pes.... Hadde jeg fått til det du får til hadde jeg prøvd å være fornøyd med innsatsen! Du kan jo ringe henne i tillegg, enten om morgenen eller om kvelden?

[AnonymBruker]

Gjorde det samme som du . Det var trygghetsalarm som gikk , eller ikke i det hele tatt selv om hun låg skadet. Jeg var innom hver dag om det var bare for 5 minutter ( sjekket at det stod bra til) eller jeg smurte  klar frokost , kom innom med middag. Passet på at klær ble vasket. Vasket også boligen i starten men det ble for mye på meg så etter noen år fikk hun hjemmehjelp .  Handlet inn en gang i uken . Pyntet til jul , påske, skiftet gardiner , vasket vinduer, måket snø slik at hjemmesykepleien kunne gå inn uten å vasse i snø hver morgen . Det var veldig stressende for jeg har barn i tillegg , og hele tiden dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde mer . Min mor er død nå , men i ettertid skille jeg ønske at jeg bare satt der sammen med hun men vet at det var vanskelig for meg med små barn og 100% jobb. 

Anonymkode: 28bf0...ab9

[AnonymBruker]

Gjennomsnitt to-tre timer om dagen. Jeg får ikke gjort noe mer... kommunen gir henne ikke sykehjemsplass selvom hun er svingdørspasient på Sykehuset og de instendig ber om (forlanger) at hun skal få plass på hjem. Det er ikke et alternativ at hun bor med oss, da vi kommunen anse henne som ivaretatt. Jeg sliter med samvittigheten hver eneste dag💔

Anonymkode: ca72b...b56

[tussi84]

Har ikke gamle og syke foreldre selv, men har en farmor på 85 år som er avhenging av hjelp til mye, da hun nesten ikke kan bevege seg. Jeg bor et stykke unna, så ser henne ikke så ofte men mine foreldre bor i samme kommune. De er stort sett innom 3 ganger i mnd, for å hjelpe henne med å handle blandt annet. De måker snø og klipper gresset ved behov. Hun har også en annen datter, så min far og tante deler litt på hvem som kommer innom. Totalt sett får hun besøk 1 til 2 ganger per uke. De vasker klær for henne hjemme hos seg selv. Gulv vask derimot har begge barna satt foten ned på. De krever at min farmor skal søke om hjemme hjelp,noe hun nekter/ikke vil.

Det er hjemmesykepleie som smører mat til henne 4 ganger om dagen når de er innom. Egentlig er farmor sin helse så dårlig at hun burde søkt plass på sykehjem for lengst men hun vil ikke. Hun har trygghetsalarm. Hjemmesykepleier kommer de gangene hun har brukt den. 

 

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (1 time siden):

Jeg synes det høres fint ut, jeg. Altså, jeg skjønner at du bekymrer deg og har kronisk dårlig samvittighet, men det tror jeg du hadde hatt om du var der tre timer om dagen også! At du faktisk er der hver dag er jo supert!

Jeg gruer meg til jeg kommer dit, bor 45 minutter kjøring unna mine foreldre, og er enebarn. Selv om det ikke er langt er det langt nok til at det fort blir pes.... Hadde jeg fått til det du får til hadde jeg prøvd å være fornøyd med innsatsen! Du kan jo ringe henne i tillegg, enten om morgenen eller om kvelden?

TS her. Ja, er nok som du sier, at man har dårlig samvittighet uansett hvor mye man gjør. Er hos henne morgen og tidlig kveld, og har et søsken som også er innom daglig. Hun kan ikke lage middag selv, så i helgene har vi en dag hver da vi henter henne på middag. Hun hadde veldig mange venner før, men de forsvant nesten alle da hun ble syk. Føler jo egentlig at jeg burde holde henne mer med selskap på kveldene f.eks, men kjenner at det ville blitt for mye for meg. Har jo mann, barn og barnebarn også som jeg vil være sammen med. 

Anonymkode: 4a980...5d4

[AnonymBruker]

Hvis de trenger tilsyn så er det påtide å kople inn hjemmesykepleien. Tro meg ; du sliter deg ut ved å måtte være innom hver dag. Du har et eget liv også. Når de blir enda sykere blir det tyngre og tyngre. Og da er det greit at hjemmesykepleier allerede er inne i bildet og kan vurdere når det er på tide å søke sykehjemsplass. 

Anonymkode: 07b8e...d81

[AnonymBruker]

Nå er vi hos henne 3-4 timer i uken, men før hun flyttet til omsorgsbolig bodde vi i generasjonsbolig, og da var vi hos henne alt fra 3-10 ganger daglig + at vi sto for alle oppgaver som må utføres i en husholdning + omsorg i forbindelse med skader og sykdom.
Hun nektet å motta all hjelp som ble tilbudt fra kommunen (hjemmesykepleie, dagtilbud, avlastning), og det var først da jeg ble syk og kollapset på grunn av all belastningen at vi klarte å overtale henne til å motta hjelp fra andre.

Du gjør ikke for lite!

Jeg vet at det er en klisjé, men du kan ikke hjelpe andre om du ikke tar vare på deg selv. 
instinktet hos de fleste av oss at vi setter oss selv i siste rekke når noen vi er glade i behøver vår hjelp, og derfor er det viktig at vi får en påminnelse om dette av og til.

 

Anonymkode: 9e851...f00

[AnonymBruker]

Jeg er imponert over at du klarer dette, men dessverre lager du ris til egen bak. For dette vil ikke vare, behovet vil bli større, og du vil hele tiden kompensere - helt til du ikke orker mer.

Mitt egenerfarte råd er; la kommunen overta oppgavene. De vi kartlegge hvor mye hjelp hun egentlig trenger, og veien inn i omsorgsbolig eller sykehjem går via kommunen.

Så lenge du opprettholder innsatsen, vil kommunen bare tenke at her går alt sååå fint.

Been there, done that❤️

Anonymkode: 88778...cc4

[AnonymBruker]

Min far er alkoholiker og er dårlig, men er svært manipulerende. Jeg prøver å ta kontakt med han hver uke, men opplever det vanskelig - blir skuffet hver gang når han bare lyver. 

Anonymkode: fc3e2...b71

[AnonymBruker]

Sitter i omtrent samme situasjon. Måtte flytte mamma inn i sokkelleiligheten slik at jeg hadde henne i nærheten. Er i 100% jobb og alenemor. Heldigvis en søster som hjelper til på dagtid når jeg er borte om mor trenger noe eller er ensom. Min mor er benskjør og knekt ryggen sin, så trenger konstant pleie. Hun nekter sykehjemsplass tiltross for at hun fikk tilbudet. Hun er gammel sykepleier og mener hun klarer seg fint selv. 

Anonymkode: 5ae19...e83

[AnonymBruker]

Vil bare si at hvis hun har trygghetsalarm, skal brannvesenet eller hjemmesykepleien rykke ut. ❤

Anonymkode: 97e92...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvis de trenger tilsyn så er det påtide å kople inn hjemmesykepleien. Tro meg ; du sliter deg ut ved å måtte være innom hver dag. Du har et eget liv også. Når de blir enda sykere blir det tyngre og tyngre. Og da er det greit at hjemmesykepleier allerede er inne i bildet og kan vurdere når det er på tide å søke sykehjemsplass. 

Anonymkode: 07b8e...d81

Dette er jeg helt enig i. Hun burde få plass i omsorgsbolig snarest. Min mor er og i 80-årene og jeg er eneste pårørende som bor i nærheten. Hun ble psykisk syk og det var angstanfall og oppringninger til meg fra akutten flere ganger i uka hvor hun ble hentet i ambulanse midt på natta. Nå har hun fått leilighet på omsorgssenter og  både hun og jeg kan føle seg trygg. Jeg har et liv med jobb og barn, det har sikkert du og. Kommunen har som regel noen slike plasser ledig til akutte tilfeller bare at de sier det ikke høyt. I mellomtiden må dere søke om korttidsplass på institusjon. Ta kontakt med fastlegen. Hvis man ikke presser på skjer det ikke noe. 

Anonymkode: 8d001...60c