Demotiverende å spare når andre flesker seg i luksus.... sparingen går utover all livskvalitet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Mitt mål var aldri å bli veldig rik. Bare veldig trygg. 

Flink... Joda jeg har nok vært flink med penger, og det er ts og flere også, men tråden handler vel like mye om hvordan man skal klare å ikke la behovet for å sikre seg økonomisk ta helt over, på bekostning av å LEVE. 

Det er jo også viktig, og man er egentlig ikke så flink når man blir så opphengt i økonomi at det går utover å leve. Da er man også litt tåpelig og dum. 

Jeg innrømmer at jeg har vært litt tåpelig og dum slik, men jeg jobber med å bli flinkere til å få en bedre ballanse. Være økonomisk, ok, men ikke la det gå utover det å leve, oppleve og unne seg diverse. 

Anonymkode: 19918...d9a

Forstår veldig godt behovet ditt for økonomisk trygghet. Spesielt når du har barn. Jeg har følt og føler tidvis veldig på det ts skriver. Gikk fra drittlønn (16 000 i mnd, fulltidsjobb) til 27 000 i mnd.  Selv om jeg plutselig hadde god råd i mine øyne la jeg av store deler av lønnen og greide ikke slappe av økonomisk. Ventet bare på at noe skulle skje. Miste jobben, sykdom, hva som helst. Katastrofetanker rett og slett. Måtte tvinge meg til å slappe av og bruke litt penger. Balansen mellom å leve og å tenke trygghet er kinkig. Men ts er ung, uten barn og jeg håper hun ikke glemmer å leve her og nå. En venninne fikk dødelig kreft ifjor. Det fikk meg til å tenke mer på at det er viktig å oppleve, reise, kose seg. 

Anonymkode: 26625...0fb

[AnonymBruker]

On 2/9/2021 at 2:31 PM, AnonymBruker said:

Hei,

Denne tråden er til dere som anser dere som økonomisk fornuftige og er interessert i økonomi og sparing.

Jeg er en 27 år gammel jente som hver måned sparer penger. Enda jeg ikke har råd til det. Hver måned setter jeg av så mye penger at jeg omtrent ikke har råd til annet enn mat. De siste 14 dagene har jeg brukt 300 kr på mat, og ingenting utenom det. Mine ambisjoner er ikke små, og jeg ønsker å ha nok penger til å etterhvert kunne leve et mer behagelig liv. Jeg drar på Cutters, spiser rimelig mat, kjøper sjeldent klær, er veldig selektiv med egne midler. Lever veldig nøkternt. Har nærmest en "fobi" mot å havne bakpå, synes tanken på å ikke yte maksimalt økonomisk er skremmende.

Jeg blir så demotivert når jeg nå selv sitter med en egenkapital på 2,5 millioner(mye i leiligheten min og mye spart gjennom faste trekk i alle år...), og føler jeg har så lite penger til overs. Føler jeg lever som om jeg er en skikkelig stusselig type nå for tiden. Jeg ønsker å spare, men ønsker likevel å leve litt mer enn jeg gjør.... Er så demotiverende å tenke på at man ikke skulle yte maksimalt. Da ser jeg nesten ikke poenget med sparing... I tillegg er jeg nå student noe jeg skal være i 4,5 år til (men jobber ved siden av), så tjener ca 11.000 kr/mnd. Jeg setter av 3.000-4.000 kr til sparing - dette går egentlig ikke da jeg har høye boutgifter, men jeg "tvinger meg selv". Tidligere da jeg jobbet satt jeg bort betydelig større summer...

1. Er det flere som har dette problemet? At de er så "økonomisk fornuftige" at det går utover egen livskvalitet? Er det jeg holder på med usunt? Jeg er så demotivert til å spare, forstår nesten ikke lenger hva som er vits. Likevel er jeg livredd for å slutte å spare, jeg får helt angst av tanken på å ikke spare. Synes allerede jeg sparer altfor lite... Har noen opplevd lignende? Det er nærmest en tvangshandling, får helt angst av tanken på at jeg ikke sparer nok. Får en rett og slett råtten følelse av tanken på at jeg skal spare mindre, likevel føler jeg meg stusselig nå som jeg aldri unner meg selv noen ting..... 😕

2. Synes det virker som om alle andre har "råd til alt" og nesten flesker seg i luksus. Alltid nyeste klær, hårfrisyrer, sminke og alt.... Hvordan har folk råd til dette? Jeg forstår det bare ikke...

For dere som ikke har vært i lignende situasjon: ønsker kun svar fra folk som kan kjenne seg litt igjen og komme med tips.... ❤️

Anonymkode: e6e92...30a

Du må slutte å gå til frisøren! YouTube har mange flotte og lærerike filmer med teknikker på hvordan man klipper hår! En frisørsaks kan du ønske deg til bursdagen din! Da sparer du noen hundrelapper!

Anonymkode: d5459...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Forstår veldig godt behovet ditt for økonomisk trygghet. Spesielt når du har barn. Jeg har følt og føler tidvis veldig på det ts skriver. Gikk fra drittlønn (16 000 i mnd, fulltidsjobb) til 27 000 i mnd.  Selv om jeg plutselig hadde god råd i mine øyne la jeg av store deler av lønnen og greide ikke slappe av økonomisk. Ventet bare på at noe skulle skje. Miste jobben, sykdom, hva som helst. Katastrofetanker rett og slett. Måtte tvinge meg til å slappe av og bruke litt penger. Balansen mellom å leve og å tenke trygghet er kinkig. Men ts er ung, uten barn og jeg håper hun ikke glemmer å leve her og nå. En venninne fikk dødelig kreft ifjor. Det fikk meg til å tenke mer på at det er viktig å oppleve, reise, kose seg. 

Anonymkode: 26625...0fb

Helt enig i at balansen mellom å leve og tenke trygghet er viktig, og kinkig. 

Det er en fare for å bli for opphengt i økonomi, og for sparsommelig, og jeg føler litt at jeg har vært litt for sparsommelig i iallefall perioder av livet. Litt vanskelig å si at jeg angrer, siden jeg klarte noe som var veldig viktig for meg, men jeg kan vel si at jeg skulle ønske at jeg hadde slappet litt mer av og levd litt mer også. Det hadde vært bedre, og jeg hadde nok kommet i mål da også. Det hadde egentlig ikke gjort noe om det hadde tatt noen flere år. Det hadde egentlig vært bedre. Gitt en bedre ballanse. 

Ja ts er ung, og jeg håper virkelig at hun ser hvor viktig det er å leve også. Penger er egentlig ingenting verdt om man ikke også har glede av livet. 

Hun har vært flink, men trenger ikke å være så flink med penger hele tiden. Livet er langt og bør også leves. 

Anonymkode: 19918...d9a