Demotiverende å spare når andre flesker seg i luksus.... sparingen går utover all livskvalitet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Gi til veldedighet du

Anonymkode: e6e92...30a

Hvorfor ble du så fornærma over den kommentaren? Den var uansett ikke til deg. Eller er du sånn som skal grafse til deg mest mulig?

Anonymkode: 527c8...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei,

Denne tråden er til dere som anser dere som økonomisk fornuftige og er interessert i økonomi og sparing.

Jeg er en 27 år gammel jente som hver måned sparer penger. Enda jeg ikke har råd til det. Hver måned setter jeg av så mye penger at jeg omtrent ikke har råd til annet enn mat. De siste 14 dagene har jeg brukt 300 kr på mat, og ingenting utenom det. Mine ambisjoner er ikke små, og jeg ønsker å ha nok penger til å etterhvert kunne leve et mer behagelig liv. Jeg drar på Cutters, spiser rimelig mat, kjøper sjeldent klær, er veldig selektiv med egne midler. Lever veldig nøkternt. Har nærmest en "fobi" mot å havne bakpå, synes tanken på å ikke yte maksimalt økonomisk er skremmende.

Jeg blir så demotivert når jeg nå selv sitter med en egenkapital på 2,5 millioner(mye i leiligheten min og mye spart gjennom faste trekk i alle år...), og føler jeg har så lite penger til overs. Føler jeg lever som om jeg er en skikkelig stusselig type nå for tiden. Jeg ønsker å spare, men ønsker likevel å leve litt mer enn jeg gjør.... Er så demotiverende å tenke på at man ikke skulle yte maksimalt. Da ser jeg nesten ikke poenget med sparing... I tillegg er jeg nå student noe jeg skal være i 4,5 år til (men jobber ved siden av), så tjener ca 11.000 kr/mnd. Jeg setter av 3.000-4.000 kr til sparing - dette går egentlig ikke da jeg har høye boutgifter, men jeg "tvinger meg selv". Tidligere da jeg jobbet satt jeg bort betydelig større summer...

1. Er det flere som har dette problemet? At de er så "økonomisk fornuftige" at det går utover egen livskvalitet? Er det jeg holder på med usunt? Jeg er så demotivert til å spare, forstår nesten ikke lenger hva som er vits. Likevel er jeg livredd for å slutte å spare, jeg får helt angst av tanken på å ikke spare. Synes allerede jeg sparer altfor lite... Har noen opplevd lignende? Det er nærmest en tvangshandling, får helt angst av tanken på at jeg ikke sparer nok. Får en rett og slett råtten følelse av tanken på at jeg skal spare mindre, likevel føler jeg meg stusselig nå som jeg aldri unner meg selv noen ting..... 😕

2. Synes det virker som om alle andre har "råd til alt" og nesten flesker seg i luksus. Alltid nyeste klær, hårfrisyrer, sminke og alt.... Hvordan har folk råd til dette? Jeg forstår det bare ikke...

For dere som ikke har vært i lignende situasjon: ønsker kun svar fra folk som kan kjenne seg litt igjen og komme med tips.... ❤️

Anonymkode: e6e92...30a

Hva lener du av med 300 på mat i 14. dager?

Anonymkode: 0dbbf...a48

[AnonymBruker]

Visst du allerede betale boliglån (sparing og investering) har en liten bufferkonto samt sparer litt i fond, så syns jeg du med GOD samvittighet kan si deg meget fornøyd med det når du er student!

Anonymkode: 5befe...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei,

Denne tråden er til dere som anser dere som økonomisk fornuftige og er interessert i økonomi og sparing.

Jeg er en 27 år gammel jente som hver måned sparer penger. Enda jeg ikke har råd til det. Hver måned setter jeg av så mye penger at jeg omtrent ikke har råd til annet enn mat. De siste 14 dagene har jeg brukt 300 kr på mat, og ingenting utenom det. Mine ambisjoner er ikke små, og jeg ønsker å ha nok penger til å etterhvert kunne leve et mer behagelig liv. Jeg drar på Cutters, spiser rimelig mat, kjøper sjeldent klær, er veldig selektiv med egne midler. Lever veldig nøkternt. Har nærmest en "fobi" mot å havne bakpå, synes tanken på å ikke yte maksimalt økonomisk er skremmende.

Jeg blir så demotivert når jeg nå selv sitter med en egenkapital på 2,5 millioner(mye i leiligheten min og mye spart gjennom faste trekk i alle år...), og føler jeg har så lite penger til overs. Føler jeg lever som om jeg er en skikkelig stusselig type nå for tiden. Jeg ønsker å spare, men ønsker likevel å leve litt mer enn jeg gjør.... Er så demotiverende å tenke på at man ikke skulle yte maksimalt. Da ser jeg nesten ikke poenget med sparing... I tillegg er jeg nå student noe jeg skal være i 4,5 år til (men jobber ved siden av), så tjener ca 11.000 kr/mnd. Jeg setter av 3.000-4.000 kr til sparing - dette går egentlig ikke da jeg har høye boutgifter, men jeg "tvinger meg selv". Tidligere da jeg jobbet satt jeg bort betydelig større summer...

1. Er det flere som har dette problemet? At de er så "økonomisk fornuftige" at det går utover egen livskvalitet? Er det jeg holder på med usunt? Jeg er så demotivert til å spare, forstår nesten ikke lenger hva som er vits. Likevel er jeg livredd for å slutte å spare, jeg får helt angst av tanken på å ikke spare. Synes allerede jeg sparer altfor lite... Har noen opplevd lignende? Det er nærmest en tvangshandling, får helt angst av tanken på at jeg ikke sparer nok. Får en rett og slett råtten følelse av tanken på at jeg skal spare mindre, likevel føler jeg meg stusselig nå som jeg aldri unner meg selv noen ting..... 😕

2. Synes det virker som om alle andre har "råd til alt" og nesten flesker seg i luksus. Alltid nyeste klær, hårfrisyrer, sminke og alt.... Hvordan har folk råd til dette? Jeg forstår det bare ikke...

For dere som ikke har vært i lignende situasjon: ønsker kun svar fra folk som kan kjenne seg litt igjen og komme med tips.... ❤️

Anonymkode: e6e92...30a

Å reise, arbeide og oppleve kulturer i utlandet er en utdannelse det også. Ta noe av pengene dine og ta et studieår i Australia/USA/London. Du vil etterhvert oppdage at nedbetalt leilighet ikke nødvendigvis er eneste lykke i verden. Selv om det selvfølgelig er bra det også. Nordmenn er veldig snevre, merker det godt på bygda, Norge er best og min bygd er bedre enn alle andre bygder. Det kaller jeg for fattigdom, mange nordmenn er fattige på andre kulturer og aner ikke en større verden enn Oslo. Da snakker vi ikke om charter til Kypros. 

Anonymkode: 48f8d...f89

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe med veldig syke pasienter fra jeg var tenåring. Jeg har møtt mange unge mennesker som har dødd. Jeg har lært mye av det, og en av de tingene jeg har lært er å leve her og nå. Altså, det betyr ikke at jeg går helt YOLO og lever fra hånd til munn. Jeg har litt sparepenger, men jeg har også brukt massssse penger på fantastiske utenlandsturer som jeg aldri kommer til å glemme og jeg har prøvd så ekstremt mange ting som mange ikke engang gjør ila hele livet sitt. 

Ingen av oss vet når vi skal dø, og derfor greier jeg bare ikke å fatte hvorfor så ekstremt mange sparer til de er grønn og ikke koser seg med god mat og drikke, hobbyer og turer? Om jeg får en alvorlig diagnose om en måned, så har jeg i alle fall fått oppleve masse greier og hatt en fantastisk livskvalitet frem til da. Og det kunne jeg ikke ha sagt om jeg satt der med et hus, men ingen gode minner fra de siste åra (annet enn evt huskjøpet).  

Anonymkode: d75b3...8a8

[Enmanelskeråhate]

I-lands problem? Kjør på og lev livet da vel

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, selvfølgelig. Man betaler minst mulig lån og sparer mest mulig i fond mens boliglånsrenta er lav og når så renta stiger og blir høy tar man penger fra fond og betaler ned en tilsvarende stor slump på lånet. Dette er jo det eneste fornuftige.

Anonymkode: 24282...9b0

Problemet med aksjemarkedet er at man må treffe. Idet renten begynner å gå oppover, vil det muligens være for sent å realisere aksjefondene med all gevinsten. Husk at renteøkninger ofte skyldes urolig finansmarked.

På kvinneguiden virker det som om fondssparing er uten risiko. Det er det ikke. Man kan selvfølgelig redusere risikoen ved å være langsiktig og ikke realisere når aksjemarkedet er dårlig. Samtidig er det i nedgangstider mange har behov for å realisere kapitalen.

[AnonymBruker]

Jeg har spart opp 800 000 kr, men får enda ikke råd til bolig. Jeg har bare tatt fornuftige valg og det har gått på bekostning av livskvaliteten min. Jeg er veldig nærme å bare satse alle pengene mine på en enkelt aksje nå. Orker ikke å ha det sånn her mer. Kommer ingen vei. 

Anonymkode: 1886c...f08

[Miss-Grey]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har spart opp 800 000 kr, men får enda ikke råd til bolig. Jeg har bare tatt fornuftige valg og det har gått på bekostning av livskvaliteten min. Jeg er veldig nærme å bare satse alle pengene mine på en enkelt aksje nå. Orker ikke å ha det sånn her mer. Kommer ingen vei. 

Anonymkode: 1886c...f08

Vil du inn på boligmarkedet i Oslo? Det er ganske tøft om dagen.

Men ikke sats alle pengene dine på en enkelt aksje, sats på fond med bred investeringsprofil. Det er tryggere.

Endret 10. februar 2021 av Miss-Grey

[AnonymBruker]

Nå når jeg ser tilbake på 20-årene så er jeg evig glad for at jeg «sløste» penger på å reise, matopplevelser og å kose meg! Livet det siste året har jo virkelig bydd på sparemuligheter for oss som er så heldige å eie bolig 😊 
 

Kan det fungere at du setter av et gitt beløp pr. mnd. til å unne deg noe? Da vil du fortsatt ha kontrollen, og fortsatt kunne spare i tillegg. Altså, noe som gir deg glede uavhengig av hva andre bruker penger på. 

Anonymkode: 7aa00...55d

[LoppeLiten]

TS jeg skjønner deg godt, selv om jeg ikke lar det gå så hardt ut over matbudsjettet. Jeg kan til tider bli sykelig opptatt av hva pengene går til og føle på et lite stress om vi bruker tørkepapir når en klut eller håndkle ville gjort samme nytten. tørkepapir er luksus😆 (bare et eksempel så du skjønner hvor jeg står) 

Jeg må sette opp et budsjett som tillater at jeg bruker penger rett og slett, hvis ikke blir økonomien veldig vanskelig å forholde seg til. Syns du skal tillate deg å øke matposten din, gjerne gradvis hvis du trenger å ta det litt forsiktig. 
Du har vært kjempeflink som har spart så mye som du har og det skal du virkelig sette høyt og være stolt av. Det er helt greit å leve sparsomt for å oppnå mål man setter seg og jeg syns du har fornuftige mål, men du trenger kanskje ikke nå de så fort som du legger opp til?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg sparte ikke en krone fram til jeg var 30. Tok en lang utdanning, og brukte alt av studielån og penger på ekstrajobb på å leve og kose meg. 

Så fikk jeg en jobb hvor jeg trente greit, og nå er jeg snart 40 og har spart en halv million i tillegg til leiligheten fordi jeg har hatt råd til det. 

Nordmenn har et hysterisk forhold til sparing. Driver og spiser på billigkneip fordi de heller vil sette pengene på konto. Hysterisk. Livet er nå!

Anonymkode: 3dafb...5d0

Mange nordmenn har et veldig dårlig kosthold. Er viktig å ta vare på helsa også. 

Anonymkode: 19b23...461

[AnonymBruker]

Slutt å spar. For noe tull. Dummeste jeg vet er folk som sitter på pengene sine. De blkr ulykkelige. Bruk de. 

Anonymkode: 3ae89...3d0

[Knirke]

You can't have a cake and eat it too.

🎂🍰

[regine]

Brunello skrev (6 timer siden):

Problemet med aksjemarkedet er at man må treffe. Idet renten begynner å gå oppover, vil det muligens være for sent å realisere aksjefondene med all gevinsten. Husk at renteøkninger ofte skyldes urolig finansmarked.

På kvinneguiden virker det som om fondssparing er uten risiko. Det er det ikke. Man kan selvfølgelig redusere risikoen ved å være langsiktig og ikke realisere når aksjemarkedet er dårlig. Samtidig er det i nedgangstider mange har behov for å realisere kapitalen.

Dette. 

De fleste av oss er ikke der at vi greier å «treffe» bølgetoppen i aksjemarkedet og på den måten få ut all gevinst av det vi har satt i fond/aksjer. Jeg ser at det til dels latterliggjøres at man betaler ned på huslånet i tider med lav rente, men for meg, og helt sikkert svært mange andre, med vanlig jobb og vanlig inntekt, så er det faktisk det som er lurt. Fordi sparing i bolig for de fleste av oss er det som lønner seg i Norge og som har gitt svært god avkastning på sikt. 

Har man penger til overs, som man tåler å tape, så for all del, bruk de på «lure» prosjekter som teoretisk sett kan gi mer avkastning enn sparing i bolig. Men om man ikke har det, så er det galskap å ikke betale ned på lånet og heller satse pengene på noe usikkert, som fond/aksjer faktisk er. 

[AnonymBruker]

Vi hadde det slik tidligere. Vi jobbet og jobbet og sparte - betalte mye mer på lånet enn ho trengte, hadde gamle biler og reiste aldri på ferie. Jeg var så misunnelig på de som stadig var på ferie, flotte hus/leiligheter og nye klær hele tiden. Men nå er jeg så glad for at vi gjorde det slik, vi var gjeldfrie før vi var 40 og har nå økonomisk frihet🙌🏻. Jeg ser nå at de som «levde livet» da vi var yngre sliter nå økonomisk og har fortsatt mye lån.

Hold ut, tro meg - det vil bli verdt strevet🌸😊

Anonymkode: bd6cd...b57

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt dere som sier at Ts skal betale minst mulig på boliglånet..det er jo nå det svarer seg å betale mest mulig på boliglånet 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 18412...5b5

[AnonymBruker]

Du velger jo dette. Du har bolig, du har egenkapital, du har en veldig lav inntekt fordi du studerer - og likevel velger du å spare nesten halve lønna. Du har da valgt det; noen velger å leve daglig, andre velger å leve senere. Da kan du ikke furte over at andre velger annerledes en deg. 

Anonymkode: 70e3e...79d

[AnonymBruker]

Det er en mellomting mellom sånn du lever nå og å havne i luksusfellen.

Jeg har aldri latt sparingen gå ut over livskvaliteten. Det bør holde med sparing gjennom nedbetaling av lån + en grei bufferkonto i denne perioden av livet ditt.

Jeg sparte ikke noe mens jeg var student og hadde heller ikke leilighet. Sparte heller ikke så mye de første årene i jobb. Nå er jeg 50 år og har nedbetalt leilighet og kjøpte ny bil uten lån for et par år siden. Så det er ingen krise å ikke spare som student.

Anonymkode: b7980...8d0

[Vera]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slutt å spar. For noe tull. Dummeste jeg vet er folk som sitter på pengene sine. De blkr ulykkelige. Bruk de. 

Anonymkode: 3ae89...3d0

For noe tull. Man blir ikke ulykkelig av å ha økonomisk trygghet. Man blir derimot ulykkelig av å ikke ha økonomisk trygghet.