Demotiverende å spare når andre flesker seg i luksus.... sparingen går utover all livskvalitet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Gi til veldedighet.

Anonymkode: 55271...b80

Gi til veldedighet du

Anonymkode: e6e92...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har det på samme måte. Vi har høy inntekt, ca. 2Mill til sammen, men 3 barn. Allikevel prøver å holde utgifter ned og har nå nedbetalt bolig, nedbetalt utleieleilighet, 8 Mill i banken, fond og aksjer. Vi er begge snart 50. Men har nå begynt å tenke at hva sparer jeg til? Ikke kan jeg se hva jeg skal holde på med om jeg slutter å jobbe heller så det er ikke aktuelt. Deltid er ikke en mulighet om jeg ikke går ned til en hjernedød stilling. Men som deg, så har jeg ikke tenkt å øke forbruket heller, jeg har ikke behov for nye ting hele tiden og vi lever veldig minimalistisk. Ungene får det de trenger, men ikke mer. Vi bruker en del på aktiviteter og ferier, de har vært rundt jorda flere ganger. Men undres fortsatt hva jeg sparer til. I fjor økte formuen med 1 million.

Anonymkode: 02902...3d7

Hva med å hjelpe deres barn inn i boligmarkedet? :)

Anonymkode: e6e92...30a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med å hjelpe deres barn inn i boligmarkedet? :)

Anonymkode: e6e92...30a

Sparer til de separat. Setter av barnetrygd i fond hver måned. Men de må jo først ble gamle nok og vise at de kan håndtere penger. 

Anonymkode: 02902...3d7

[Brunello]

Jeg synes mange på kvinneguiden har ekstremt fokus på sparing. 
Vi sparer også, men har også fokus på å ha et godt liv. Derfor bruker vi mye penger på ferier, opplevelser for oss og barna og god mat og vin. Hva er vitsen med å ha spart 10 millioner om man har levd et kjipt liv? Virker som mange lever kjipt mens de er unge og har barn for å spare til pensjonisttilværelsen. Tror de vil angre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

"Leve litt" betyr...?

Alt er stengt. Man kan ikke reise. Osv....

Anonymkode: bc678...7a3

Skal noen forklare? 😉

Anonymkode: bc678...7a3

[AnonymBruker]

Synes det er helt absurd at du klarer føle på demotivasjon av å sitte med 2,5 mill i EK.....det har du vel ikke spart helt selv?

 

Anonymkode: cb845...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med dagens ekstremt lave rente ville jeg betalt minst mulig på boliglån. Det er jo nesten gratis å låne penger! Sett heller sparepengene i aksjefond, så jobber pengene for deg istedenfor at du jobber for de. 

Det fondet jeg har mest penger i har økt over 200% siste år. 

Anonymkode: 20864...5ec

Hvilke fond er dette? Har nettopp kommet i gang med fondsparing selv, trenger noen tips!

Anonymkode: 63a21...7a8

[AnonymBruker]

Jeg er også 27 år, men i motsetning til deg har jeg sløset bort en del penger starten av 20-årene. Men vet du hva, det angrer jeg ikke så mye på! Har levd livet til det fulleste og reist masse. Opplevd verden, fått meg nye venner og til og med funnet kjærlighet gjennom reiser. Det eneste jeg angrer på er studiegjelda. Kunne ha flyttet vekk fra Oslo og studert nærmest gratis på en annen skole. Også kunne jeg ha vært flinkere til å spare under min tid som student. Jeg tjente veldig bra men kun en liten sum av det gikk til BSU, dessverre.

Anonymkode: 63a21...7a8

[Pås]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å hjelpe deres barn inn i boligmarkedet? :)

Anonymkode: 

Endret 9. februar 2021 av Pås
Hadde tenkt å være anonym i denne tråden

[Jean-Jaques]

Vær deg selv, unn deg det du vil og føler du får noe ut av...

å sløse mye penger er lykke for noen, men ikke for andre. 

Så følg ditt «indre kompass du» TS. 

Dumt å bruke mye penger om du egt ikke vil? 

For å ta meg selv som eksempel, så «sløser» jeg bort ca 4000-5000 kr per mnd... men for meg er det ikke sløs, men glede. Men jeg kunne jo heller spart de pengene. 

Jeg sparer allikevel, det er bare at jeg kunne spart enda mer. 

«Å spare seg til fant» er jo ett ordtak .

 

Endret 9. februar 2021 av Jean-Jaques

[AnonymBruker]

Men i alle dager da! De som "flesker seg i luksus" har jo ikke 2,5 millioner i kapital i en alder av 27 De bruker jo pengene løpende på gøy.

Anonymkode: fb8b4...9fa

[AnonymBruker]

2 hours ago, Brunello said:

Jeg synes mange på kvinneguiden har ekstremt fokus på sparing. 
Vi sparer også, men har også fokus på å ha et godt liv. Derfor bruker vi mye penger på ferier, opplevelser for oss og barna og god mat og vin. Hva er vitsen med å ha spart 10 millioner om man har levd et kjipt liv? Virker som mange lever kjipt mens de er unge og har barn for å spare til pensjonisttilværelsen. Tror de vil angre.

Er jo enig at opplevelser ol. Er viktig. Men jeg for min egen del er ikke interessert i å bruke penger på materielle ting. Selv om jeg har råd, får ikke ungene den nyeste iPhone ol. De får ikke jakker til flere 1000, jeg kjøper klær på hm og Cubus og om jeg får tak i det, kjøper jeg brukt utstyr. Går litt sport i den sparingen også og syns det er unødvendig å bruke mer enn nødvendig på mat, selv om vi er godt over 10000 i måneden. 

Anonymkode: 02902...3d7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen angående det du skriver om TS, selv om jeg tror jeg har klart å balansere det litt mer enn det virker som du klarer. 

Litt om min bakgrunn for å få et veldig fokus på å være økonomisk og få økonomisk trygghet. Mine foreldre holdt på å gå personlig konkurs da jeg var barn, som følge av krakket på 80- tallet. De forsøkte å skjerme oss barna, men jeg fikk det selvfølgelig med meg, og våget derfor aldri å spørre om noe. Istedenfor ble jeg veldig opptatt av å skaffe penger til ulikt selv, og jeg tjente mine egne lommepenger fra jeg var 11-12 år gammel. De måtte jeg verne godt om for å få til å vare. 16 år gammel fikk jeg jobb etter skoletid. Det ga meg både større muligheter og følelsene av større ansvar for å klare alt økonomisk selv. Jeg ville fremdeles ikke belaste mine foreldre, så jeg jobbet og sparte, og betalte for mye selv. Mine foreldre fikk gradvis bedre økonomi igjen, men jeg var opptatt av å ikke kreve mye, for at de ikke skulle krangle mer om penger. Jeg var usikker på hvor sterkt de sto økonomisk, selv om den store krisen virket å være over. 19 år gammel ble jeg uventet og absolutt ikke planlagt gravid, og jeg fikk to å være forsiktig og fornuftig for. Jeg forventet ikke økonomisk hjelp på noen måte, var vant til å stå på egne ben, og var veldig innstilt på å klare meg selv. Jeg var nok også fremdeles redd for å være en belastning økonomisk, og praktisk, og jeg tror ikke det falt meg inn å forvente noe hjelp, annet enn barnevakt innimellom, fordi jeg jobbet/studerte. Studier og jobb, og være mamma, det hadde fullt og helt fokus, for jeg ville sikre meg og barnet. Fest og moro var det ikke mye anledning til, men jeg hadde heldigvis noen trofaste venner som tålte at jeg var så "kjedelig", og innimellom passet mine foreldre barnet, så jeg kunne være med på ting som ikke kostet iallefall. 

Jeg klarte å få meg utdanning og bedre jobb, men jeg fortsatte med å sikre meg og barnet økonomisk. Unnet meg lite som kostet noe. De gangene jeg gjorde det fikk jeg dårlig samvittighet, selv om jeg prøvde å si til meg selv at jeg måtte leve og oppleve litt også. Jeg fikk likevel en slags panikk over å skulle bruke eller at jeg hadde brukt penger på slikt som ødela litt for å virkelig nyte opplevelser som kostet penger. 

Så falt jeg etterhvert for en mann, og merkelig nok falt jeg mye for at han hadde en helt annen innstilling. Han var opptatt av å leve og oppleve mer enn å sikre fremtiden. Jeg tror at jeg etterhvert følte mitt fokus som et slags fengsel jeg på en måte ønsket å bryte løs fra. Jeg visste bare ikke helt hvordan. Jeg ble nok ganske fascinert av hvordan han klarte å leve her og nå, og ikke bekymret seg for fremtiden. Jeg ønsket å være mer slik, og han klarte også å få meg til å nyte livet mer. Plukket mine fornuftige valg fra hverandre, og avfeide mine bekymringer. Klarte å få meg til å slappe av mer og leve mer. Fikk meg til føle meg levende. 

Uansett, den lykken varte ikke så lenge, for han ble alvorlig syk, og jeg endte opp alene med tre barn. 

Om jeg hadde hatt veldig fokus på å sikre meg økonomisk tidligere tok det da fullstendig over. Det ble liksom det eneste trygge å forholde seg til. Det jeg kunne jobbe for og ha fokus på. Annet kunne gå galt og hadde gått galt, men det kunne og skulle jeg klare. Godt! Så godt at jeg og barna ville stå sikkert økonomisk iallefall. 

Jeg kunne ha kjøpt en leilighet og levd komfortabelt økonomisk, men jeg kjøpte et hus som tøyde økonomi til det ytterste, og det med ambisjoner om å pusse det opp og maksimere fortjeneste på det. Det gjorde jeg også, og kjøpte ny slik bolig. 

Tross for at livet gikk skjevt på en del måter har jeg klart å sikre meg og barna økonomisk, og jeg har nå en romslig økonomi. Likevel klarer jeg ikke helt å slutte med å ha fokus på å sikre oss enda bedre. Det eneste jeg er virkelig komfortabel med å bruke penger på er ting som øker verdien på vår bolig, samt ting til og opplevelser for barna. Det var jo det jeg jobbet så hardt for, at de ikke skulle mangle noe. 

Jeg sliter fremdeles med å bruke penger på meg selv og på opplevelser for meg selv. Det føles egoistisk og ufornuftig. 

Det som har hjulpet meg er å opprette en meg-konto, som jeg har bestemt meg for at er til "sløsing". Der går det inn en fast sum hver måned som jeg ikke har lov til å bruke på fornuftige ting. Jeg har også en feriekonto, som skal brukes til ferie. Den er imidlertid for hele familien, så det er meg-kontoen som er mest til hjelp. 

Det er også til hjelp at jeg i forkant av måneder jeg vet at det er store utgifter bestemmer meg for at det ikke blir spart mer enn... den måneden, fordi at... 

Jeg må altså ha et nesten tilsvarende bevisst forhold til å bruke som noen må bestemme seg for å spare et fast beløp, uansett hva, for å snu det at de ikke er flinke til å spare. 

Jeg er streng med meg selv i forhold til at det på meg-kontoen skal brukes på ting og opplevelser jeg ikke trenger, men har lyst på. Det kan være frisør, hudpleie, gå ut og spise eller klær. Uansett ikke absolutt nødvendig, men ting man bør unne seg om man har råd til det. 

Jeg vil jo ikke være en som gnuger på pengene, selv om jeg har råd til ting. Jeg har allerede sikret det jeg ville sikre, og jeg er i mål. 

Jeg er glad for det, men jeg innser at det er ingenting verdt om jeg aldri kommer dit at jeg unner meg, lever og opplever.

Jeg vet ikke egentlig hvem man skal sammenligne seg med, men jeg er egentlig glad for at jeg satte en definisjon på hva jeg skulle oppnå tidlig, så jeg visste det når jeg hadde oppnådd det. Jeg tror det fort kan bli et enda større problem, og aldri ta slutt, om man ikke har en definisjon på hva som er nok. Å være sikret nok. Mitt mål var å ha kapital nok til å kunne ha en gjeldfri treroms leilighet, kunne støtte barna økonomisk til de er ferdige med studier og kunne gi hver av dem en halv million til egenkapital. 

Der er jeg, så jeg har egentlig ingen unnskyldning for å fortsette med slikt fokus. Jeg er i mål. 

Når man har hatt og har et veldig fokus på dette tror jeg imidlertid at man må bestemme seg bevisst for å ikke bli hengende helt fast i det. Meg-kontoen hjelper for meg, å bevisst bestemme meg for å ikke spare mer enn... enkelte måneder hjelper også. Dessuten har jeg vært nøye på å aldri være gniten og smålig mot venner, men anse det å aldri belaste andre og være raus som nødvendige utgifter, så jeg ikke ble hun gnitne eller snylteren. 

Mitt beste tips er derfor å bevisst bestemme seg for at du skal bruke en viss sum på det sosiale og "ufornuftige" også, å anse studiene i seg selv selv som investering for fremtiden (du trenger derfor ikke spare penger akkurat mens du studerer, for du investerer i studier), og å allerede nå sette en definisjon på hva som er å være sikret økonomisk. Nok. 

Å spare er du jo god på, så derfor er det å leve du må bestemme deg bevisst for. Samt å sette et mål for hva som er nok, så du ikke bare jager det å sikre deg i evig tid.

Man kan spare seg til fant som noen nevnte. Det er ikke fornuftig. 

Anonymkode: 19918...d9a

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvor mye gjennomsnittet på kvinneguiden tjener og har på sparekonto når det dukker opp en tråd om penger. Som seniorrådgiver i det offentlige med skarve 500 000 i inntekt er jeg en fattiglus i forhold til alle de virkelige vellykkede som henger her inne med millionene sine. Nesten litt rart eller? 😅 

Anonymkode: b6a8c...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt utrolig hvor mye gjennomsnittet på kvinneguiden tjener og har på sparekonto når det dukker opp en tråd om penger. Som seniorrådgiver i det offentlige med skarve 500 000 i inntekt er jeg en fattiglus i forhold til alle de virkelige vellykkede som henger her inne med millionene sine. Nesten litt rart eller? 😅 

Anonymkode: b6a8c...eb8

Egentlig ikke. De som er flinke til å spare interesserer seg for temaet og finne det naturlig å engasjere seg i økonomiforumet. De som ikke har så mye sparepenger eller har muligheten til å spare så mye er kanskje ikke så engasjert i privatøkonomi at de tar seg tiden til å lese og svare i disse trådene. Som ellers i livet omgir man seg gjerne med likesinnede.

Anonymkode: 0ede2...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Helt utrolig hvor mye gjennomsnittet på kvinneguiden tjener og har på sparekonto når det dukker opp en tråd om penger. Som seniorrådgiver i det offentlige med skarve 500 000 i inntekt er jeg en fattiglus i forhold til alle de virkelige vellykkede som henger her inne med millionene sine. Nesten litt rart eller? 😅 

Anonymkode: b6a8c...eb8

Jeg har skrevet tidligere i tråden, tjener ca 650’ i en kommune, legger ikke skjul på at jeg har en mann som tjener SVÆRT mye, det er selvsagt grunnen til at jeg kan spare mye hver måned!

Anonymkode: 77c13...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vente til renta stiger, og betale boliglånet når det er dyrere??

Anonymkode: d5a3c...245

Ja, selvfølgelig. Man betaler minst mulig lån og sparer mest mulig i fond mens boliglånsrenta er lav og når så renta stiger og blir høy tar man penger fra fond og betaler ned en tilsvarende stor slump på lånet. Dette er jo det eneste fornuftige.

Anonymkode: 24282...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt utrolig hvor mye gjennomsnittet på kvinneguiden tjener og har på sparekonto når det dukker opp en tråd om penger. Som seniorrådgiver i det offentlige med skarve 500 000 i inntekt er jeg en fattiglus i forhold til alle de virkelige vellykkede som henger her inne med millionene sine. Nesten litt rart eller? 😅 

Anonymkode: b6a8c...eb8

Syns AB...7cd svarte deg godt på dette. Hvem som svarer i slike tråder preges av interesse. Blir litt som å gå inn på kjæledyr-forumet og bli overrasket over at de fleste som svarer der har kjæledyr. De er i det forumet fordi de har den interessen.

Men, kan jo kommentere en ting. Jeg er en av de som sparer 50% av inntekten min. 16 000kr går til sparing hver eneste måned. Det blir mye penger av sånt på sikt. Men jeg tjener bare litt mer enn deg. 530 000 i året. Grunnen til at jeg klarer å spare opp mye penger handler for min del ikke om høy lønn, men om prioriteringer.

Anonymkode: 12f58...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns AB...7cd svarte deg godt på dette. Hvem som svarer i slike tråder preges av interesse. Blir litt som å gå inn på kjæledyr-forumet og bli overrasket over at de fleste som svarer der har kjæledyr. De er i det forumet fordi de har den interessen.

Men, kan jo kommentere en ting. Jeg er en av de som sparer 50% av inntekten min. 16 000kr går til sparing hver eneste måned. Det blir mye penger av sånt på sikt. Men jeg tjener bare litt mer enn deg. 530 000 i året. Grunnen til at jeg klarer å spare opp mye penger handler for min del ikke om høy lønn, men om prioriteringer.

Anonymkode: 12f58...6fd

Nuvel.. Tendensen viser seg greit i andre tråder som handler om helt andre ting enn økonomi. Kommer penger inn i en hvilken som helst diskusjonstråd på en eller annen måte så tjener de fleste veldig mye mer enn det som er gjennomsnittet i Norge eller de har en rik samboer. Kort sagt da, mange legger nok på litt. Jeg tror ikke på mer enn halvparten av det jeg leser her inne😅

Og man kan faktisk være interessert i både sparing og økonomi uten at man har millionlønn😉

Jeg har ikke klart å spare halve lønna... Ca 9000 i mnd har jeg spart de siste fire årene, og har da levd ganske kjipt. Er heller ikke sånn at jeg sitter med alle disse sparte pengene i dag. Noe har gått med til reparasjoner på bil, ny vaskemaskin, nytt kjøleskap, elektriker osv. Ting skjer underveis, sparepengene mine er der for å brukes den dagen jeg er i knipe. Er alene med en tenåringsgutt. Sparer til konfirmasjonsfest og gave, førerkort og håper jeg en gang kan gi ham hjelp til boligkjøp..Når man er alene om alt er sparekontoen ekstra viktig, den er min eneste trygghet. Regner aldri med å sitte med millioner på bok før jeg er 50, er ikke noe mål heller. Vil gjerne unne oss god mat, noe som er viktig hos oss, ellers lever vi sparsomt.

Anonymkode: b6a8c...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Og man kan faktisk være interessert i både sparing og økonomi uten at man har millionlønn😉

Dette er jeg helt enig i, og her tenker jeg jo at vi begge er gode eksempler på det.

Å spare 9000kr i måneden syns jeg er kjempebra. Det viktigste er at man sparer på et nivå som man synes fungerer for seg, også får pengene gå til det man selv tenker er viktig. Buffersparing som kan dekke slike uforutsette ting som du nevner, er gull verdt når behovet oppstår.

Anonymkode: 12f58...6fd