Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Føler meg ekstremt egoistisk når jeg skriver dette. Håper ikke det misforstås. For to år siden, ble jeg uplanlagt gravid med han som er min store kjærlighet. Jeg har ett barn fra tidligere. Det passet ikke for han å få noe barn og ett barn er noe han ikke ønsket seg, han var tydelig på at han ikke kunne bidra om jeg beholdt. Av hensyn til barnet jeg har fra før, og at jeg visste med meg selv at å skulle være alene om dette ville bli tøft, valgte jeg å ta abort. Jeg har i ettertid slått meg til ro med avgjørelsen, selvom det alltid er med meg. Det tok senere slutt mellom meg og han, har hatt kjærlighetssorg siden (over ett år siden det ble slutt)
 

Min bestevenninne gjennom mange år, traff nylig en fyr, og har nå blitt gravid. De har nå blitt kjærester og han stiller opp 100%. Er veldig glad på min venninnes vegne, for hun fortjener dette, hun har vært utsatt for mye dritt de siste årene. Likevel kjenner jeg på en sårhet. Jeg gråt når jeg fikk vite at hun var gravid. Hun fant det også ut samme dag, jeg for to år siden fikk positiv test, noe som gjør det litt ekstra sårt. Eller det er vell det som er årsaken til at det vekker mye følelser i meg. Hun har da termin, ca rundt de dagene jeg hadde hatt termin. Føler det blir en daglig påminnelse om hva jeg valgte bort. Blir lei meg når jeg hører om at hun er så trøtt, og hvor mye kjæresten stiller opp og ordner for henne, ikke fordi jeg ikke unner henne det, men fordi situasjonen min var så annerledes. Jeg er utrolig glad i min venninne og kommer til å glede meg med henne, men hvordan klare legge bort triste følelser som kommer opp? Dette vil jo nå bli den store snakkisen i sosiale venninne treff. 

Anonymkode: dc30f...1ac

  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff! Det var en kjip historie. Jeg syntes du hører ut som en god venninne som er bevisst på dine følelser og vil skåne venninnen din. Det må være tungt å sitte med de følelsene, men jeg syntes du er flink som reflekterer over det som du gjør. Du er ikke egoistisk, du er menneskelig. 

Det er to ting som slår meg med historien din. Det ene er at du må prosessere følelsene dine. Situasjonen er dritt, og da er det lov å føle det dritt. Sånn er det. Det må få gå sin gang. Det andre som slår meg er hvilken historie du forteller deg selv om han her duden (din store kjærlighet) som nektet å stille økonomisk om du beholdt og som det nå er slutt med... Jeg kan ikke uttale meg om hvordan han er, men den informasjonen jeg får her er ikke direkte flatterende for han... Det er forsket på hvor lykkelig folk er etter de vinner i lotto. De fleste er veldig lykkelig de første ukene, men ett år etter er lykke-nivået status quo. Jeg tror følelsene dine rundt situasjonen avhenger veldig av hvordan du forteller din egen livshistorie til deg selv. I stedenfor å refere til han som din livs kjærlighet, hva med å referer til han som en eks? Du setter liksom premisser for at det største du kan oppnå romantisk er forbi...  Poenget mitt er at jeg skulle ønske historien din var; jeg fikk ikke barn med han og det var bra for det forholdet holdt ikke uansett. 

Håper det gav mening, og håper du får det bedre på sikt! ❤️

Anonymkode: be660...9ac

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...