Høygravid - tungt! - Hvor mye bør mannen gjøre?

[AnonymBruker]

Kjenner det bygger seg opp en irritasjon over at mannen min ikke tar i et eneste ekstra tak hverken med hus eller de eldre barna. Skulle ønske han bare automatisk stilte opp mer i denne perioden, uten at jeg måtte drive å be han om det for hver ting + forklare at det faktisk er ganske tungt nå! Jeg føler selv at jeg syter og puster og peser for hver minste lille ting nå, men han bryr seg liksom ikke(?)😂 Gjorde dere alt med lik fordeling som før i de siste ukene? Tok mannen automatisk litt mer? Måtte du be han om det? 

Anonymkode: 1c791...c81

[AnonymBruker]

Alt. Han gjorde alt husarbeid og tok minst 80% av arbeidet med førstefødte. Måtte ikke be han om det. 

Anonymkode: 38860...21b

[AnonymBruker]

Mannen min tok seg av eldstemann og bikkja, men jeg gjorde nesten alt husarbeidet selv helt frem til fødsel. Hadde bekkenløsning, men er ikke den som liker å ikke klare selv, så ble til at jeg bare gjorde jeg orket, og lot resten bare være.

Anonymkode: 1a55d...e17

[RockyRose]

Min lagar mat og gjer stort sett alt husarbeid. Det har han gjort etter bekkenet mitt byrja å krangle, og spesielt no når eg er høggravid. Har verken måtte bedt om det eller krevd det 😊

[AnonymBruker]

Mannen her tok mesteparten av husarbeidet og mesteparten med sønnen vår på 2 år. Trengte ikke å spør om det. Men vi deler vanligvis ganske likt og bidrar ca like mye, og gir hverandre slack ved behov. Snakker ikke så mye om det.. 

Anonymkode: 35987...d66

[Mumsa]

Jeg gjør det jeg orker, så tar han resten. Må ikke be han om ting. Vi har tidligere stått opp annenhver dag i helg med eldstemann, men nå tar han det automatisk, med mindre jeg tilbyr meg. Jeg er veldig glad for at han gjør så mye, men jeg prøver som sagt å gjøre en del selv også, da jeg ikke vil at han skal være helt utslitt før barseltiden 😊

[AnonymBruker]

Da jeg gikk med førstemann gjorde han ikke en dritt. Han jobba mye, type 12-16 timer dagen, men bare 8 av timene var "obligatoriske", og den resterende tida brukte han til å hjelpe en kamerat med et boligprosjekt. Han gjorde virkelig ikke en eneste dritt her hjemme, og jeg var utrolig dårlig hele svangerskapet. Lå i senga, uke etter uke, måneder, alene, klin dårlig og ikke i stand til å spise, drikke og knapt reise meg for å gå på do. Var så ufattelig kvalm og svimmel, og endte opp med å gå ned så mange kilo at jeg måtte bli innlagt. Ringte selv legevakt da jeg ikke lenger klarte å tisse ordentlig, og avføringa var vann, og jeg skalv over hele meg, frøs og følte jeg hadde åndenød. Da skjønte han at jeg faktisk var klin dårlig og ikke bare sa det... Han begynte da å lage mat, i det minste. Da baby kom, ble han veldig hjelpsom med barnet, nattevåk og alt sånt, men husarbeidet ble stående på meg. 

Med andremann tok han mye hånd om første, og lagde mye middag. Jeg var dårlig i dette svangerskapet også - men langt ifra like ille. Jeg gjorde alt av husarbeid, iblant matlaging (men jeg klarte egentlig ikke lukta av mat, så det var vrient). 

Anonymkode: a5add...698

[AnonymBruker]

TS her. Jeg liker å gjøre en del selv jeg også. Husarbeid tar jeg litt og litt og det gjør meg ingenting. Føler også på at jeg må nyte kvalitetstiden med de eldste, men likevel hadde alt vært så mye mer motiverende om jeg fikk litt ros og dersom jeg ikke følte jeg måtte. Alt er tredobbelt så tungt nå, særlig småbarn i selvstendighetsalderen. Tror nok  jeg har et inntrykk av at andre menn gjør mer enn min også, og da daler hvertfall motivasjonen min😂 Har en snill mann altså, men han må vel ha det inn med t-skje. 

Anonymkode: 1c791...c81

[AnonymBruker]

Vi gjorde begge det vi «kunne», jeg kunne jo mye mindre enn han, så han gjorde mye mer. Husker han lo når jeg hadde tømt over del av oppvaskmaskinen, fordi jeg ikke orket og bøye meg lenger, altså sånn er det bare å være gravid. 

Anonymkode: 7c0fc...541