AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #1 Skrevet 8. februar 2021 Hva gjør jeg? Vi har vært sammen i nesten 20 år.. Jeg har forsøkt å gå fra han 3 ganger, men blir alltid lurt tilbake.. Første gangen 3 år inn i forholdet, da flyttet jeg hjem til foreldrene mine i 6 mnd, men etter mye love bombing fra han og høytid (jul) klarte han å overbevise meg til å komme tilbake. Andre gang fikk jeg ikke flyttet ut før han allerede hadde klart å innynde seg tilbake (han er søren meg en mester på manipulasjon), men det hadde gått så langt som at vi hadde fortalt barna det. Tredje gang var nå i sommer.. jeg flyttet ut av soverommet og inn til datteren min sitt, var på familievernkontoret til megling og var dagpasient på krisesenteret hvor jeg fikk snakket ut (denne gangen sa vi ingenting til barna, men jeg vet de selvfølgelig merket at ting ikke var ok).. Men allikevel klarte han å få meg til å bli!! Han la virkelig inn alt han hadde på å overbevise meg om at ting var bedre enn de hadde vært noensinne nå. De kjempestore kranglene våre er nesten borte nå (har hatt 3-4 stk siden sommer), men jeg er fortsatt redd for at hva som helst skal utvikle seg til å bli en. Han har i tillegg et alkoholproblem (i mine øyne) og jeg har tatt opp med han at jeg ikke liker at han drikker som han gjør selvom han veldig skjeldent blir full (pga høy toleranse). Jeg ønsker ikke leve resten av livet mitt på eggeskall, men er sliten, usikker og svak etter mange år med dette. Når jeg først går mister jeg ikke bare hjem og 50% av tiden med barna, men også jobben min da jeg jobber i hans firma.. Og nå under pandemien er vi i tillegg permittert så jeg ikke klarer å legge til side penger da det nesten ikke er noe å ta av. Minste barnet er over 8 år så ikke kan jeg få overgangsstønad i en overgangsperiode.. Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men hvis noen har vært gjennom noe av det samme eller har noen gode råd så lytter jeg gjerne. Takk for at du orket å lese.. Anonymkode: bf2c5...e08
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #2 Skrevet 8. februar 2021 Jeg har ikke annet råd enn å gå. Kom deg vekk og ta med ungene. Det høres brutalt ut, men det er det eneste riktige å gjøre. Har vært i samme situasjon selv men fikk til slutt så nok at for min egen og ungenes sikkerhet så var det ingen vei utenom. Jeg dro, uten en krone på konto, og allikevel har det gått bra. Det finnes et system å få hjelp av og jeg kan ikke få fullrost NAV nok. De har vært en uvvuderlig støtte og hjalp oss over kneika. Nå kan jeg ikke skjønne at jeg lot det gå så langt. For det var faktisk ikke så vanskelig når bare det første steget er tatt. Og så har jeg holdt hardt på nullkontakt. Selv om det har haglet inn kjærlighetserklæringer og trusler på telefon med jevne mellomrom så har jeg ikke svart. Blokkert han fra absolutt alt og gått videre. Hus har ordnet seg, og også jobb. Og blir du uten jobb så finnes det dagpenger. Det ordner seg. Alt er bedre enn å leve i et slikt helvete. Og du har jo allerede vært i kontakt med krisesenter så der har du en god støtte. Min ex fikk meg til å tro at både jeg og ungene ville dø uten han. Nuvel. Vi lever i beste velgående og har det bedre enn på mange år. Jeg har jevnlig gått til terapi for å bearbeide hva jeg har vært gjennom og det kan jeg absolutt anbefale. Gikk en liten periode på cipralex mot angstanfall, men det var rett og slett pga ptsd etter mange år under et enormt psykisk stress. En helt naturlig reaksjon etter å ha hatt det slik. Nå bruker jeg ingen medisiner og ikke har jeg angst heller. Du har mange rundt deg som kan hjelpe. Det er jo det slike som mannen din er så god til å få deg til å tro; at du er alene og ikke har noe annet valg enn å bli. Og det er ikke sant. Tro meg; det er fullt mulig å komme seg både vekk og få et godt liv etterpå. Med min ex gikk alt til helvete etterpå. Nå er det han som sitter alene igjen. Jammen til pass. Anonymkode: cbf0d...854 12
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #3 Skrevet 8. februar 2021 Tusen takk for svar ❤️ Jeg vet jeg må gå på et tidspunkt, jeg vet at jeg allerede burde vært gått.. Men så går jeg og venter på neste store krangel og tenker at DA skal jeg gå og jeg har da denne krangelen som grunn til at nok var nok.. Opplevde du noen ganger sånne mellomperioden hvor ting fungerte helt greit. Ting var ikke fantastisk bra, men det var ikke et helvete heller. Det var... levelig? Det er vel derfor jeg har holdt ut i så mange år, pga noen bra topper og periodene hvor ting er levelig.. Det var faktisk ganske betryggende å høre at du klarte deg selv uten en krone på bok, mitt møte med nav var en ganske usympatisk fyr som ville hjelpe meg å sette opp et budsjett, men ikke fortelle meg om noe stønader jeg kunne regne med.. Anonymkode: bf2c5...e08
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #4 Skrevet 8. februar 2021 Jeg holdt også ut i altfor mange år fordi vi hadde disse «mellomperiodene» hvor ting var rolig. De varte akkurat så lenge at jeg begynte senke guarden litt og begynne tro det kanskje var mulig å få ting til, men boom! så var det igang igjen. På slutten kom det hyppigere og hyppigere, men det kunne også være fine dager. Gjorde i allefall min hjerne helt skrudd og jeg hadde problemer med å orientere meg om hva som var virkelig eller ikke. Det er mange saksbehandlere i NAV. Finn en du liker og har god kjemi med. Jeg anmeldte han i ettertid for fysisk og psykisk mishandling. Det gjorde godt for selvrespekten. Ingen skal noensinne behandle verken meg eller noen av ungene sånn. Anonymkode: cbf0d...854 5
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #5 Skrevet 8. februar 2021 Jeg synes du har veldig mye fokus på at han manipulerer deg tilbake. Det er faktisk du som må ta ansvar for å gå, det er ingen andre som kan gjøre det for deg. Men du kan få mye hjelp av andre hvis du faktisk går. Anonymkode: 80f3f...97c 9
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #6 Skrevet 8. februar 2021 ❤️❤️❤️ Så bra at du ser at han har manipulert deg! Da er du et stort steg på vei! Betro deg til noen. Fortell alt. Da er det lettere å leve, og kanskje etterhvert gå. Jeg var så heldig at min fant en annen, så jeg ble ikke lovebombet tilbake. De første månedene hadde jeg gått tilbake selv om jeg kjente på kroppen at det var godt å ha han ute av livet mitt. Anonymkode: 5559a...2c3 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2021 #7 Skrevet 8. februar 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg har forsøkt å gå fra han 3 ganger Da er det ikke så mye mer å gjøre. Dette er livet ditt. De kortene du fikk utdelt. Bedre å akseptere det og prøve å gjøre det beste ut av det enn å drømme om grønnere gress. I mens lever vi andre livet vårt til det fulle. Det er tross alt det eneste livet man har fått utdelt. Anonymkode: f6a68...008 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #8 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg synes du har veldig mye fokus på at han manipulerer deg tilbake. Det er faktisk du som må ta ansvar for å gå, det er ingen andre som kan gjøre det for deg. Men du kan få mye hjelp av andre hvis du faktisk går. Anonymkode: 80f3f...97c Enig. Og for mye fokus på seg selv i stedet for på barna. Hadde hun fokusert på hvordan de hadde det, så hadde det vært enkelt å gå. Hvis hun har vært på krisesenteret så har hun nok blitt fortalt hvor skadelig slike ting er for barn. Anonymkode: d574e...71d 4
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #9 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Enig. Og for mye fokus på seg selv i stedet for på barna. Hadde hun fokusert på hvordan de hadde det, så hadde det vært enkelt å gå. Hvis hun har vært på krisesenteret så har hun nok blitt fortalt hvor skadelig slike ting er for barn. Anonymkode: d574e...71d Ja, men de kan oppføre seg annerledes med barna enn oss, det har jeg selv erfart. Jeg gikk, og ble et nytt menneske tross utfordringene som fulgte i ettertid. Han var covertnp. Barna var flyttet ut, voksne. Betro deg til en du stoler på. Anonymkode: c2c85...cfa 1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #10 Skrevet 9. februar 2021 Jeg fikk ut min, etter 15 års ekteskap, nå i høst. Har også prøvd tre ganger før, de siste tre årene. Jeg kan bare si deg at jeg er så glad og fri og lykkelig nå! Selv om jeg også må starte på nytt, selge huset, lite penger osv, så er det verdt det for jeg har fått livet mitt tilbake! Jeg kan puste og slappe av og være meg selv igjen, ikke mer eggeskall. Å leve sånn er forferdelig og man blir syk av det.. håper du finner styrken din ❤️ Anonymkode: 56dd4...323 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #11 Skrevet 9. februar 2021 Jeg gikk etter 25 år. Vi fikk tre barn sent inn i forholdet. Jeg klarte å gå pga barna. Er selv oppvokst i dette, og tenkte at barna skal ikke oppleve å tro at ett forhold skal være sånn. Redd de hadde havnet i det samme når den tid kommer som de skal stifte familie. Jeg gikk uten ei krone, hadde fast jobb da. Lot han bo i huset, det ble først solgt nå, 6 år etter jeg flyttet ut. Og min del kan jeg se langt etter, en kamp jeg ikke orker å ta. Men, livet har blitt så mye bedre. Lykke til, ikke hør på hva han sier se på hva han gjør. Dette klarer du❤ Anonymkode: 3d808...34b 1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #12 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Enig. Og for mye fokus på seg selv i stedet for på barna. Hadde hun fokusert på hvordan de hadde det, så hadde det vært enkelt å gå. Hvis hun har vært på krisesenteret så har hun nok blitt fortalt hvor skadelig slike ting er for barn. Anonymkode: d574e...71d Med barna er han en annen.. De er veldig glade i pappan sin. Det er jeg som får alle stikkene og meg han krangler med når de ikke er rundt oss eller har lagt seg.. Ja, jeg vet at dette ikke er bra for barn og vokse opp i, det er derfor jeg har prøvd å gå.. Men det er umulig å forestille seg hvor vanskelig det er å prøve å gjøre det rette når hjernen er så forvirret av alle oppturer og nedturer at man begynner å lure på om det egentlig er meg selv som er problemet selvom man egentlig skjønner man ikke er det 😔 Anonymkode: bf2c5...e08
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #13 Skrevet 9. februar 2021 Jeg betrodde meg til min bestevenninne og han vet at hun vet hvordan ting er på det værste.. han har selvfølgelig lagt henne for hat og prøvd å svartmale henne på alle måter. Jeg hadde en lang periode hvor jeg ikke kunne ha vanlig kontakt med henne (sånn at han fikk det med seg ihvertfall). Men der satte jeg foten ned og sa ifra etterhvert.. han er fortsatt i ‘en god periode’ og det har kun vært 2 krangler siden tidlig høst. Men det sitter så godt i meg disse tidligere eksplosjonene hans at jeg likevel er veldig forsiktig.. selvom jeg nesten ønsker en kjempe krangel som hadde gjort det lettere å gå. Han har aldri vært fysisk da. Eneste han noen sinne har gjort sånn sett var å holde meg i armen en gang og da ble jeg så sint at han slapp ganske fort. Anonymkode: bf2c5...e08
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #14 Skrevet 9. februar 2021 Det er skadelig å gå på nåler! Og barna får med seg mer enn du tror. Pappa var stygg med mamma og broren min (han er død nå). Dette påvirket meg i stor grad selv om mamma prøvde å dekke over det, og pappa var veldig glad i meg. Men det har påvirket selvbildet mitt og hvilke vennskap og forhold jeg trekkes mot. Anonymkode: 5559a...2c3 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #15 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Med barna er han en annen.. De er veldig glade i pappan sin. Det er jeg som får alle stikkene og meg han krangler med når de ikke er rundt oss eller har lagt seg.. Ja, jeg vet at dette ikke er bra for barn og vokse opp i, det er derfor jeg har prøvd å gå.. Men det er umulig å forestille seg hvor vanskelig det er å prøve å gjøre det rette når hjernen er så forvirret av alle oppturer og nedturer at man begynner å lure på om det egentlig er meg selv som er problemet selvom man egentlig skjønner man ikke er det 😔 Anonymkode: bf2c5...e08 Tro meg, de merker det! Anonymkode: d574e...71d 1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #16 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Det er skadelig å gå på nåler! Og barna får med seg mer enn du tror. Pappa var stygg med mamma og broren min (han er død nå). Dette påvirket meg i stor grad selv om mamma prøvde å dekke over det, og pappa var veldig glad i meg. Men det har påvirket selvbildet mitt og hvilke vennskap og forhold jeg trekkes mot. Anonymkode: 5559a...2c3 Nettopp! Anonymkode: d574e...71d
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #17 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Ja, men de kan oppføre seg annerledes med barna enn oss, det har jeg selv erfart. Jeg gikk, og ble et nytt menneske tross utfordringene som fulgte i ettertid. Han var covertnp. Barna var flyttet ut, voksne. Betro deg til en du stoler på. Anonymkode: c2c85...cfa Det er noe helt annet. Har ungenting med denne tråden å gjøre. Anonymkode: d574e...71d
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #18 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Med barna er han en annen.. De er veldig glade i pappan sin. Det er jeg som får alle stikkene og meg han krangler med når de ikke er rundt oss eller har lagt seg.. Ja, jeg vet at dette ikke er bra for barn og vokse opp i, det er derfor jeg har prøvd å gå.. Men det er umulig å forestille seg hvor vanskelig det er å prøve å gjøre det rette når hjernen er så forvirret av alle oppturer og nedturer at man begynner å lure på om det egentlig er meg selv som er problemet selvom man egentlig skjønner man ikke er det 😔 Anonymkode: bf2c5...e08 Jeg vill anbefale deg å kontakte Epitel for samtale. De har god kunnskap på slike forhold. Anonymkode: c2c85...cfa
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #19 Skrevet 9. februar 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg betrodde meg til min bestevenninne og han vet at hun vet hvordan ting er på det værste.. han har selvfølgelig lagt henne for hat og prøvd å svartmale henne på alle måter. Jeg hadde en lang periode hvor jeg ikke kunne ha vanlig kontakt med henne (sånn at han fikk det med seg ihvertfall). Men der satte jeg foten ned og sa ifra etterhvert.. han er fortsatt i ‘en god periode’ og det har kun vært 2 krangler siden tidlig høst. Men det sitter så godt i meg disse tidligere eksplosjonene hans at jeg likevel er veldig forsiktig.. selvom jeg nesten ønsker en kjempe krangel som hadde gjort det lettere å gå. Han har aldri vært fysisk da. Eneste han noen sinne har gjort sånn sett var å holde meg i armen en gang og da ble jeg så sint at han slapp ganske fort. Anonymkode: bf2c5...e08 Hvorfor vet hsn at hun vet.. Anonymkode: c2c85...cfa
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2021 #20 Skrevet 9. februar 2021 Jeg er vokst opp med en mor som er narsissist, og det er så vondt å se hvordan pappa blir behandlet. Stikker i hjertet! Skulle ønske han forlot henne, men det kommer han ikke til å gjøre. Så kjære TS: forlat mannen din ❤️Jeg har det så mye bedre i livet nå med minimal kontakt med mamma. Jeg flyttet ut da jeg var 16 og har aldri sett med tilbake. I dag er jeg 33 år og har et fint liv. Jeg har barndommen med meg, men jeg sliter ikke så mye som jeg ville gjort om jeg ble værende. Det er en hel verden der ute, der du ikke er fanget i hans klør. Jeg heier veldig på deg! 🥰 Anonymkode: 517bd...573 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå