Kjæresten har fått påvist Bekhterevs syndrom- bør jeg gå?

[AnonymBruker]

Eneste jeg vet om denne sykdommen er at Jens Stoltenberg har den? Seee på han, da. 😍 Det kommer til å bli bedre for kjæresten din nå som han har fått en diagnose og kan få riktige medisiner og trening. 

Anonymkode: 230bf...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke hat meg, men jeg synes dette er så vanskelig. Kjæresten min i 20-årene har fått påvist Bekhterevs, som vil si at ryggen hans sakte stivner og han må leve med kronisk sterke smerter og tretthet resten av livet. Vi har alltid vært et veldig aktivt par, ofte ute i naturen, vi løper sammen, går fjellturer sammen o.s.v. Vi har hatt en drøm om en stor ungeflokk og et morsomt og aktivt liv. Nå føles det som om drømmen knuses foran meg. Han har ofte klagd over vondt i ryggen, men har klart å leve greit med det, før han plutselig ble så stiv og sliten hele tiden at legen henviste han til røntgen o.s.v. , og nå er han plutselig diagnostisert som kronisk syk. Nå er han helt i kjelleren, og jeg kjenner selv at livet er vanskelig. Orker jeg en fremtid hvor jeg vet at mye vil falle på meg av ansvar? Hvor han kanskje ikke vil kunne hjelpe til med barna? Bære dem? Hvor han om noen år kanskje ikke orker eller klarer å ha sex en gang? Jeg elsker han, men nå ser livet tungt ut. Noen som har erfaringer med å leve med denne sykdommen/har familiemedlemmer som lever med den?

Anonymkode: ae663...e0a

Moren min har det, nå er hun 75 og sprek som bare det. Bortsett fra da hun fikk kreft som 40-åring var hun ikke borte fra jobb en dag. 

Hun tar betennelsesdempende og noe smertestillende, lever godt med det. 

Jeg har aldri merket noe til det, det gikk ikke ut over vårt familieliv. 
 

Steinar Sagen og Drillo har også Bechterews. Du kan jo Google dem og se om du synes de har triste liv. 

Anonymkode: f8c30...952

[AnonymBruker]

Moren min fikk påvist det for noen år siden, da var hun ca 60 år, har nok hatt det udiagnostisert i mange år før det, lever livet som normalt, fysisk aktiv og det har hun alltid vært. Bruker nå medisiner som fungerer kjempebra, men tross endel ryggsmerter i alle år før det har hun knapt tatt en paracet. Men kjæresten din fortjener ei ny dame som faktisk elsker han da.

Anonymkode: 0428a...466

[AnonymBruker]

Kjøresten din har tydeligvis fått veldig lite informasjon fra legen som fortalte ham om diagnosen. Dette er en sykdom som kan holdes i sjakk og det finnes mye informasjon om dette. Når man tenker på at Norges tidligere statsminister og nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg har hatt denne diagnosen i flere tiår, er å male fanden på veggen ikke akkurat nødvendig. Kjæresten din trenger deg nå. Du bør fokusere på hvordan dere sammen kan mestre dette. Livet kan by på mye verre i fremtiden, så gled deg over at det tross alt ikke var verre. Det verste som kan skje er at han får en psykisk knekk og sykeliggjør seg unødvendig. Lykke til!

Anonymkode: e39b8...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke hat meg, men jeg synes dette er så vanskelig. Kjæresten min i 20-årene har fått påvist Bekhterevs, som vil si at ryggen hans sakte stivner og han må leve med kronisk sterke smerter og tretthet resten av livet. Vi har alltid vært et veldig aktivt par, ofte ute i naturen, vi løper sammen, går fjellturer sammen o.s.v. Vi har hatt en drøm om en stor ungeflokk og et morsomt og aktivt liv. Nå føles det som om drømmen knuses foran meg. Han har ofte klagd over vondt i ryggen, men har klart å leve greit med det, før han plutselig ble så stiv og sliten hele tiden at legen henviste han til røntgen o.s.v. , og nå er han plutselig diagnostisert som kronisk syk. Nå er han helt i kjelleren, og jeg kjenner selv at livet er vanskelig. Orker jeg en fremtid hvor jeg vet at mye vil falle på meg av ansvar? Hvor han kanskje ikke vil kunne hjelpe til med barna? Bære dem? Hvor han om noen år kanskje ikke orker eller klarer å ha sex en gang? Jeg elsker han, men nå ser livet tungt ut. Noen som har erfaringer med å leve med denne sykdommen/har familiemedlemmer som lever med den?

Anonymkode: ae663...e0a

Jeg er i midten av 40 årene og lever fint med det, har venner som er i 50-60 årene som og lever fint med den. 

Utfordrende til tider men ellers går det fint

Anonymkode: 7adc2...f12

[AnonymBruker]

Tore Sagen har det og live har blitt hos han isf

Anonymkode: cf1d7...bb4

[Gjest Skogsalv]

Kjære TS ❤ Dette kommer til å gå bra ! Spørsmålene du stiller deg ,er helt normale tanker å få,når slikt inntreffer. Så ikke bry deg om hva enkelte her sier om hvorvidt du elsker ham eller ikke. Dere er nok litt i sjokk,og en liten sorgprosess akkurat nå . Men med kunnskap,støtte og riktig treningsform, vil det gå fint.Ingen er garantert for noe i livet uansett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sittestillende? 

Anonymkode: 568b6...f5d

Du vet da vel det at man ikke skal være sittestillende og spise lindresmertende sammen med suppelinse?  

Anonymkode: bbf37...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg for min del tok valget for henne når jeg ble syk. Jeg slo opp med henne.... hun ville ikke det, men jeg ville ikke dra henne inn i min elendighet når hun fortjener noe annet. Så når diagnosen min kom, så flyttet vi også ifra hverandre, på mitt initiativ. Og helt ærlig, med tanke på sykdomsutviklingen, så ser jeg nå i ettertid at det er den beste løsningen jeg tok for henne. Og for meg selv, egentlig. Så jeg slapp å være vitne til at hun skulle begrense livet sitt. Jeg er syk, ikke henne. 

Dette er noe av det slemmeste jeg har lest om her inne, og det sier ikke rent lite.

Ja, for all del dump hvem du vil. Men gi nå F i å fremstille det som det var det beste for henne. Det vet ikke du. Det var noe DU gjorde fordi DU ville det. Det er ikke ditt mandat å si at det var det beste for henne.

Anonymkode: bbf37...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min samboer har gikt, trening og smertestillende funker, han er i jobb. Alder 50+.gpr ikke utovee sexlivet. 

Anonymkode: f582f...51c

Du er en HELT

Anonymkode: 74848...48f

[AnonymBruker]

Kjenner flete med den diagnosen, alle jobber 80-100%, er aktive, har familie. 

Anonymkode: 18f9b...f27

[Mannjessheim1984]

Gå ifra han. Du er ikke bra menneske. Bekterev er ingen dødsdom. Drillo har det, Stoltenbrg har det.

[Anonymous 91]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og derfor måtte dere bitche og anta ting? Skjerp deg, du får selvsagt ikke all informasjon i HI. Og det trenger du ikke for å oppføre deg ordentlig heller.

Anonymkode: 69961...470

Bitcher ingenting.  Men når du formulerer deg slik så må du også tåle at folk reagerer 

Endret 9. februar 2021 av Anonymous 91

[AnonymBruker]

Jeg har Bekhtrevs. Fikk diagnosen da jeg var 24, er nå 37. Livet mitt er helt normalt. Jeg er i full jobb, har tre barn og holder meg i aktivitet. Det er viktig å holde seg i aktivitet for å ikke ha mer smerter enn nødvendig. Jeg er sjeldent sykemeldt, halvannet år siden sist, og det var ikke grunnet revmatismen engang, men en liten influensa.

Tror hovedårsaken til at jeg holder meg så godt er fordi jeg har en utdanning/jobb som er forenelig med diagnosen. Om ikke kjæresten din har det, så bør han omskolere seg. Og kanskje kvitte seg med 60 kilo daukjøtt som drar ham ned i samme slengen.

Anonymkode: 04ec8...23a

[Roci]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Se der ja, så arvelig som man kan få det. Det er vel 50/50 om man får det eller ikke fra sine foreldre, som alle andre sykdommer. 

Anonymkode: 533f9...078

Og så har du meg igjen da - ingen av søskenene til pappa hadde det, ikke foreldrene hans, ikke tanter/onkler og ingen av oss barna. Besteforeldrene hans vet jeg ikke om hadde det, men sykdommen må jo så klart ha kommet fra et sted.

[AnonymBruker]

Det er veldig forskjellig hvordan man reagerer på kroniske sykdommer, men de fleste lever godt med det altså. Og de fleste opplever faktisk sykdom i løpet av livet. Sånn er det faktisk. Det viktigste er hvordan man håndterer det. Man kan leve helt fint med kronisk sykdom. Kjenner en med kjæreste og barn med en som har bektrevs, og det går helt bra. 

Anonymkode: 7f802...b7f

[Bikbokelsker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ikke hat meg, men jeg synes dette er så vanskelig. Kjæresten min i 20-årene har fått påvist Bekhterevs, som vil si at ryggen hans sakte stivner og han må leve med kronisk sterke smerter og tretthet resten av livet. Vi har alltid vært et veldig aktivt par, ofte ute i naturen, vi løper sammen, går fjellturer sammen o.s.v. Vi har hatt en drøm om en stor ungeflokk og et morsomt og aktivt liv. Nå føles det som om drømmen knuses foran meg. Han har ofte klagd over vondt i ryggen, men har klart å leve greit med det, før han plutselig ble så stiv og sliten hele tiden at legen henviste han til røntgen o.s.v. , og nå er han plutselig diagnostisert som kronisk syk. Nå er han helt i kjelleren, og jeg kjenner selv at livet er vanskelig. Orker jeg en fremtid hvor jeg vet at mye vil falle på meg av ansvar? Hvor han kanskje ikke vil kunne hjelpe til med barna? Bære dem? Hvor han om noen år kanskje ikke orker eller klarer å ha sex en gang? Jeg elsker han, men nå ser livet tungt ut. Noen som har erfaringer med å leve med denne sykdommen/har familiemedlemmer som lever med den?

Anonymkode: ae663...e0a

Noen ganger må man tenke på seg selv.

[AnonymBruker]

Du kan jo vurdere å lese deg opp på sykdommen før du svartmaler alt fullstendig.

Mange med Bekhterevs lever fine liv med mange turer.

Her står og faller det nok på at du ikke elsker han. Så mitt råd for hans del er å gå, slik at han kan finne den store kjærligheten. Å være sammen av praktiske årsaker kommer ikke til å vare i lengden uansett, da det for alle dukker opp kreft, jobbkriser, abort, barnedødsfall eller lignende, som er meningen at man skal takle sammen.

Så mitt råd er å gå for hans del, så han får et fint og stabilt forhold med en som fortjener ham.

Anonymkode: 8dcc9...a0d

[Brunello]

Da tror jeg vi trygt kan konkludere med at det ikke er vits i å slå opp ut fra en slik diagnose. De aller fleste lever helt normalt med den.

Det hadde blitt mye morsommere med en generell diskusjon hva man ville gjort dersom samboer fikk en alvorlig diagnose, sykdom eller skade som ville ha eller allerede hadde  medført sterkt redusert livsutfoldelse og du selv til en viss grad endte opp som pleier.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ikke hat meg, men jeg synes dette er så vanskelig. Kjæresten min i 20-årene har fått påvist Bekhterevs, som vil si at ryggen hans sakte stivner og han må leve med kronisk sterke smerter og tretthet resten av livet. Vi har alltid vært et veldig aktivt par, ofte ute i naturen, vi løper sammen, går fjellturer sammen o.s.v. Vi har hatt en drøm om en stor ungeflokk og et morsomt og aktivt liv. Nå føles det som om drømmen knuses foran meg. Han har ofte klagd over vondt i ryggen, men har klart å leve greit med det, før han plutselig ble så stiv og sliten hele tiden at legen henviste han til røntgen o.s.v. , og nå er han plutselig diagnostisert som kronisk syk. Nå er han helt i kjelleren, og jeg kjenner selv at livet er vanskelig. Orker jeg en fremtid hvor jeg vet at mye vil falle på meg av ansvar? Hvor han kanskje ikke vil kunne hjelpe til med barna? Bære dem? Hvor han om noen år kanskje ikke orker eller klarer å ha sex en gang? Jeg elsker han, men nå ser livet tungt ut. Noen som har erfaringer med å leve med denne sykdommen/har familiemedlemmer som lever med den?

Anonymkode: ae663...e0a

Som mann på 45 er min erfaring at jentene stikker i det aller fleste tilfeller. Og venninne vil forstå hvorfor. De ville gjort det samme.. Ihvertfall hvis dere er relativt unge. Det er som du sier. Du har mål og ønsker i levet han ikke lenger kan virkeligjøre. Da finner du en som kan.

Selv min kone innrømmet for meg at hun hadde forståelse når en kompis ble dumpet etter han ble uføretrygdet med ryggplager. De hadde vært kjærester siden videregående og drømmeparet. Så slo ryggen seg vrang. Han endte opp i kjelleren hos foreldrene mens hun gikk videre med sitt liv.  Hun hadde sett for seg et aktivt liv med god økonomi, nå ble scenarioet mer hjemme med anstrengt økonomi med en trygdet mann. Det orket ikke hun.

Jeg tipper forholdet ditt desverre er dødsdømt når du tenker i de baner så tidlig.

 

Men jeg har en kamerat som fikk bekhterevs rundt 35. han omskolerte seg til lærer og er en topp far for de to barna han har. Sålenge han holder seg i aktivitet og passer på så lever han et fullverdig liv med god økonomi. Men han var gift og hadde barn FØR diagnosen og de hadde mer investert i forholdet en dere??

 

Anonymkode: 6e504...193