Du med Asperger

[AnonymBruker]

Hvordan opplever du å bli behandlet av andre som vet at du har det? 

Jeg har Asperger og opplever at noen tror jeg trenger mer hjelp en andre, de tror ikke at jeg klarer vanlige ting. Jeg bor alene og da må jeg jo klare hverdagen selv, men likevel vanskelig for dem å skjønne. Føler jeg blir behandlet som et barn. Det har vært litt sånn  går du på butikken helt selv! Lager du middag selv! Så flink du er! Syns det er litt nedverdigende da dette er ting jeg klarer uten problem, ikke noe sensasjon akkurat. Og har du katt? Er ikke det litt mye jobb og stort ansvar for deg da? Jeg blir lei,  men hjelper ikke å si noe. Når jeg var barn og ungdom var det ofte du kan ikke gjøre det og det for du har Asperger. Og klassefest fikk jeg ikke gå på for det var nok ikke noe for meg med Asperger, og det ble for vanskelig osv. Og dette sa de var for å hjelpe meg. Men jeg tror nå at jeg bare hadde hatt godt av det.

Hvordan opplever du å bli behandlet?

Anonymkode: 7e9df...1f4

[AnonymBruker]

Hvem er det som sier disse tingene? Det kan vel ikke være noen som kjenner deg godt?

Jeg føler at jeg stort sett blir behandlet akkurat som alle andre... Men jeg har fått diagnosen i voksen alder og forteller det aldri til nye bekjentskaper før vi har blitt ordentlig kjent. Sånn at de vet hvem og hvordan jeg er før de vet diagnosen.

De som ofte er "verst" å fortelle det til er egentlig de som jobber med folk som har asperger/autisme. Det virker som noen av dem tror at alle med samme diagnose er som de de jobber med, og et par av dem har trodd at jeg er feildiagnostisert eller lyver. Men de jobber jo med dem fordi de er så hardt "rammet" at de trenger assistanse liksom... og det gjør ikke jeg. Jeg har mann, barn og jobb og lever et helt vanlig liv.

Anonymkode: 652e1...6f9

[AnonymBruker]

Ja, kanskje litt unødvendig å si "gå på butikken selv" "lage mat selv", men har jo hendt at noen med asperger ikke klarer det, at de blir forvirret og roter seg bort/glemmer seg bort. Har Asperger selv så har blitt stilt de samme spørsmålene. Kan bli litt mye at noen blir super imponert av sånt. Lot læreren fortelle dem i klassen min at jeg hadde Asperger, tror de fleste medelevene mine ble mer usikker på meg og trakk seg mer unna. 

Anonymkode: 70333...81e

[AnonymBruker]

Fikk diagnose I voksen alder. Vennene mine behandler meg akkurat som før, men er mer forståelsesfull om jeg trenger noen dagers alenetid, trekker meg unna eller reagerer på lyder.

Hvem er disse vennene som er så imponert over at du klarer å gå på butikken og handle? Med mindre du har pratet om å ha angst hvor du sliter med å komme deg ut, så forstår jeg ikke hvorfor de er så 'imponerte'? Kjenner de deg ikke? 

Anonymkode: 35e36...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fikk diagnose I voksen alder. Vennene mine behandler meg akkurat som før, men er mer forståelsesfull om jeg trenger noen dagers alenetid, trekker meg unna eller reagerer på lyder.

Hvem er disse vennene som er så imponert over at du klarer å gå på butikken og handle? Med mindre du har pratet om å ha angst hvor du sliter med å komme deg ut, så forstår jeg ikke hvorfor de er så 'imponerte'? Kjenner de deg ikke? 

Anonymkode: 35e36...2c4

Det er bra 🙂👍 Det er folk jeg kjenner, vet ikke akkurat om jeg kaller dem venner,men har dem i Omgangskretsen, tror noen av dem jobber med folk med forskjellige diagnoser.  Noen ganger møter jeg noen av dem på butikken foreksempel. Da kan de si sånne ting. Og når de spør hva jeg skal og jeg sier jeg skal hjem og lage middag. Er nok ikke vondt ment, men litt sårt å høre når man vil bli behandlet som en vanlig voksen person. 

Anonymkode: 7e9df...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, kanskje litt unødvendig å si "gå på butikken selv" "lage mat selv", men har jo hendt at noen med asperger ikke klarer det, at de blir forvirret og roter seg bort/glemmer seg bort. Har Asperger selv så har blitt stilt de samme spørsmålene. Kan bli litt mye at noen blir super imponert av sånt. Lot læreren fortelle dem i klassen min at jeg hadde Asperger, tror de fleste medelevene mine ble mer usikker på meg og trakk seg mer unna. 

Anonymkode: 70333...81e

Enig. Litt unødvendig av dem å si sånne ting.

Trist at det ble sånn for deg.

Anonymkode: 7e9df...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvem er det som sier disse tingene? Det kan vel ikke være noen som kjenner deg godt?

Jeg føler at jeg stort sett blir behandlet akkurat som alle andre... Men jeg har fått diagnosen i voksen alder og forteller det aldri til nye bekjentskaper før vi har blitt ordentlig kjent. Sånn at de vet hvem og hvordan jeg er før de vet diagnosen.

De som ofte er "verst" å fortelle det til er egentlig de som jobber med folk som har asperger/autisme. Det virker som noen av dem tror at alle med samme diagnose er som de de jobber med, og et par av dem har trodd at jeg er feildiagnostisert eller lyver. Men de jobber jo med dem fordi de er så hardt "rammet" at de trenger assistanse liksom... og det gjør ikke jeg. Jeg har mann, barn og jobb og lever et helt vanlig liv.

Anonymkode: 652e1...6f9

Er folk i omgangskretsen som jeg møter noen ganger. 

De burde jo forstå at det er forskjellige grader av det. Synd de ikke forstår det. 

Anonymkode: 7e9df...1f4

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut. Tror nesten jeg ville sluttet å være åpen om diagnosen hvis folk holdt på sånn. 
(jeg har ikke Asperger, men sønnen min har det muligens. Det du beskriver er en av grunnene til at jeg er skeptisk til utredning og diagnose).

Anonymkode: cd6fc...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2021 den 21.06):

Høres slitsomt ut. Tror nesten jeg ville sluttet å være åpen om diagnosen hvis folk holdt på sånn. 
(jeg har ikke Asperger, men sønnen min har det muligens. Det du beskriver er en av grunnene til at jeg er skeptisk til utredning og diagnose).

Anonymkode: cd6fc...32d

Ja er litt slitsomt. Kommer ikke til å si det til flere.

Enig med deg i det!

Anonymkode: 7e9df...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2021 den 21.06):

Høres slitsomt ut. Tror nesten jeg ville sluttet å være åpen om diagnosen hvis folk holdt på sånn. 
(jeg har ikke Asperger, men sønnen min har det muligens. Det du beskriver er en av grunnene til at jeg er skeptisk til utredning og diagnose).

Anonymkode: cd6fc...32d

En utredning og diagnose vil nok bare hjelpe sønnen din. Da får han verktøy til å takle utfordringer, og du får mer informasjon om hvordan du skal forholde deg til ham. Jeg fikk diagnosen i voksen alder, og det har hjulpet meg så mye! Det har gjort at jeg forstår meg selv bedre, og ikke minst, godtar meg selv og min 'rarhet'.

Å få en diagnose betyr ikke at man må si det til alle. Man kan fint holde det for seg selv. Utred sønnen din. Da får både han og du bedre forståelse for hvordan han er, og verktøy til å takle det sosiale i skole etc. 

Anonymkode: 35e36...2c4

[AnonymBruker]

Jeg blir møtt med overraskende mye respekt. Fortalte det til ei på jobben og hun sa at hun er glad for at jeg viste henne så stor tillitt ved å velge å dele det med henne og at jeg forsatt er den jeg er, at jeg skal være stolt over den jeg er  og at en diagnose ikke endrer på det. Så ja,  fram til nå har jeg bare opplevd det positive. Men jeg er nok ikke så hardt rammet.  Har full jobb, utdanning, gode venner og bil.  Med andre ord det samme du finner i livet til folk uten AS

Anonymkode: c6372...ef0