Møkkafar

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på nå 10 år som har vokst opp uten far frem Til han var 8 år. 

Fra han var 7 til 8 år spurte han mye om far og jeg tok til slutt en ærlig prat med gutten min om at far selv ikke ønsket kontakt og at det var derfor han ikke var i hans liv. 

Kort tid etter tok far kontakt helt ut av det blå. Det gikk lenge fint, men fra nå i sommer har det gått i stå, far har ikke brydd seg stort om samvær, han er frekk, nedlatende og barnslig med meg og sier at han synes det er meg som er vanskelig å forholde seg til. Jeg har grepet inn et fåtall ganger på hvordan han er mot gutten, som bl.a at han har latt han spille 18års spill og andre ting som ikke passer seg en gutt i hans alder. Ellers kan jeg ikke komme på noe som kan støtte påstanden hans. 

Nå har far. Slettet meg og andre i lin familie på fb og vi får ingen kontakt med han. Så jeg tenker jo mitt om at han nå er ute av sønnens liv igjen, siste kontakt var 1.juledag.

Hva gjør jeg nå, og hvordan snakker jeg om dette til min sønn? 

Anonymkode: ac244...6e8

[AnonymBruker]

En variant av at far er syk (sliter med noe?) og ikke helt klarer å være far? Kanskje en hvit løgn om at far heller vil holde seg unna enn å være en dårlig far?

Anonymkode: 2c318...ed5

[AnonymBruker]

Bare å si at du ikke vet hvor far er når han spør. Du lyver ikke da. Men du trenger ikke å ta opp temaet. Ting kan, som du vet, plutselig endre seg. 
 

Du kan sende far en sms eller liknende og spørre hva han ønsker i håp om at du inne er helt blokkert? Du kan omså kontakte familievernkontoret og be om mekling mellom deg og far. 

Anonymkode: 38242...b14

[AnonymBruker]

Siden han er såpass ung hadde jeg forklart at far har problemer som gjør at han ikke klarer å være Pappa nå.

Så fortsetter du å være den trygge moren. Jeg har barn med en sånn «far». Tilpasset alltid informasjonen til deres alder. Jeg oppmuntret alltid til kontakt de gangene far ville. Men han fikk komme hjem hit og jeg dro ut.

Nå er det 8 år siden de har sett eller hørt fra han... Men de har et godt forhold til fars familie og det har hjulpet de veldig. Er det en farmor, onkel e.l. som kan være en ressurs for sønnen din? 
 

 

Anonymkode: 8534d...c43

[AnonymBruker]

Det er litt mer komplisert ettersom han har et barn ham selv er alenefar for på fulltid, og ennå et barn han har jevnlig kontakt med, alt dette vet min sønn om. Så å si at han er for syk til å være pappa blir jo en løgn min sønn vil gruble masse over. Tenker også at dette er til så stor skade hos gutten min at jeg ikke kan la det skje igjen og igjen, så om han ikke gir en lyd ifra seg ganske snart, så vil jeg nok ikke frivillig slippe han til igjen, da får det heller vente til min sønn er gammel nok til å ta disse beslutningene selv og moden nok til å takle evt verste utfall.. 

Ts

Anonymkode: ac244...6e8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Siden han er såpass ung hadde jeg forklart at far har problemer som gjør at han ikke klarer å være Pappa nå.

Så fortsetter du å være den trygge moren. Jeg har barn med en sånn «far». Tilpasset alltid informasjonen til deres alder. Jeg oppmuntret alltid til kontakt de gangene far ville. Men han fikk komme hjem hit og jeg dro ut.

Nå er det 8 år siden de har sett eller hørt fra han... Men de har et godt forhold til fars familie og det har hjulpet de veldig. Er det en farmor, onkel e.l. som kan være en ressurs for sønnen din? 
 

 

Anonymkode: 8534d...c43

Her følger fars familie far desverre, ingen kontakt å få med dem heller

Anonymkode: ac244...6e8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Bare å si at du ikke vet hvor far er når han spør. Du lyver ikke da. Men du trenger ikke å ta opp temaet. Ting kan, som du vet, plutselig endre seg. 
 

Du kan sende far en sms eller liknende og spørre hva han ønsker i håp om at du inne er helt blokkert? Du kan omså kontakte familievernkontoret og be om mekling mellom deg og far. 

Anonymkode: 38242...b14

Jeg er ikke blokkert på tlf tror jeg, det ringer iallefall men ingen svarer, verken på hans tlf eller hans samboers tlf, jeg har og sendt mld, men ingen svar

Anonymkode: ac244...6e8

[AnonymBruker]

Jeg har en slik far til min eldste, og jeg angrer dypt på at jeg skjulte at det var far som ikke prioriterte kontakt, men unnskyldte far på ulike måter, og alltid lot gutten tro at far var veldig glad i han, men... *diverse unnskyldninger*. 

Plutselig kom far veldig på banen da gutten var ganske stor, kun fordi jeg stiftet ny familie, og det tålte hans far dårlig. Da skulle han plutselig være superpappa, og påsto ovenfor gutten at jeg ikke brydde meg like mye om ham nå som jeg hadde fått ny mann og etterhvert andre barn. 

Gutten som hadde savnet pappa i mange år, og synes det var litt vanskelig å plutselig skulle dele meg med stefar og søsken, tok det far sa til seg med hjerte og sjel. Mye (mest) fordi far fyrte opp under at han skulle føle det slik.

Situasjonen ble veldig vanskelig.

Jeg som alltid hadde vært der ble den store stygge ulven som ikke prioriterte vår sønn høyt nok. Jeg "var mer glad i stefar og yngre søsken", mens far var den som fullt og helt prioriterte gutten. 

Jeg skulle ikke ha vernet far slik, de åpene han regelrett sviktet. Far utnyttet min det på svært stygg måte da han ikke taklet at jeg fikk ny familie. 

Hadde gutten visst sannheten ville far ikke hatt så mulighet til å plutselig komme på banen og skape så store problemer. 

Anonymkode: b6437...48a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en slik far til min eldste, og jeg angrer dypt på at jeg skjulte at det var far som ikke prioriterte kontakt, men unnskyldte far på ulike måter, og alltid lot gutten tro at far var veldig glad i han, men... *diverse unnskyldninger*. 

Plutselig kom far veldig på banen da gutten var ganske stor, kun fordi jeg stiftet ny familie, og det tålte hans far dårlig. Da skulle han plutselig være superpappa, og påsto ovenfor gutten at jeg ikke brydde meg like mye om ham nå som jeg hadde fått ny mann og etterhvert andre barn. 

Gutten som hadde savnet pappa i mange år, og synes det var litt vanskelig å plutselig skulle dele meg med stefar og søsken, tok det far sa til seg med hjerte og sjel. Mye (mest) fordi far fyrte opp under at han skulle føle det slik.

Situasjonen ble veldig vanskelig.

Jeg som alltid hadde vært der ble den store stygge ulven som ikke prioriterte vår sønn høyt nok. Jeg "var mer glad i stefar og yngre søsken", mens far var den som fullt og helt prioriterte gutten. 

Jeg skulle ikke ha vernet far slik, de åpene han regelrett sviktet. Far utnyttet min det på svært stygg måte da han ikke taklet at jeg fikk ny familie. 

Hadde gutten visst sannheten ville far ikke hatt så mulighet til å plutselig komme på banen og skape så store problemer. 

Anonymkode: b6437...48a

Å huff, dumt at enkelte skal være slik, var faktisk ganske likt her og 😅 var gravid med lillebror når far tok kontakt, og det var og det første han nevnte.. Han hadde hørt snakk fra andre nemlig 🙄 men så vidt jeg vet har ikke far her sagt slike ting, men han har overkjørt meg på regler og fortalt gutten min at han synes jeg er så unødvendig streng 😬

Anonymkode: ac244...6e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har en slik far til min eldste, og jeg angrer dypt på at jeg skjulte at det var far som ikke prioriterte kontakt, men unnskyldte far på ulike måter, og alltid lot gutten tro at far var veldig glad i han, men... *diverse unnskyldninger*. 

Plutselig kom far veldig på banen da gutten var ganske stor, kun fordi jeg stiftet ny familie, og det tålte hans far dårlig. Da skulle han plutselig være superpappa, og påsto ovenfor gutten at jeg ikke brydde meg like mye om ham nå som jeg hadde fått ny mann og etterhvert andre barn. 

Gutten som hadde savnet pappa i mange år, og synes det var litt vanskelig å plutselig skulle dele meg med stefar og søsken, tok det far sa til seg med hjerte og sjel. Mye (mest) fordi far fyrte opp under at han skulle føle det slik.

Situasjonen ble veldig vanskelig.

Jeg som alltid hadde vært der ble den store stygge ulven som ikke prioriterte vår sønn høyt nok. Jeg "var mer glad i stefar og yngre søsken", mens far var den som fullt og helt prioriterte gutten. 

Jeg skulle ikke ha vernet far slik, de åpene han regelrett sviktet. Far utnyttet min det på svært stygg måte da han ikke taklet at jeg fikk ny familie. 

Hadde gutten visst sannheten ville far ikke hatt så mulighet til å plutselig komme på banen og skape så store problemer. 

Anonymkode: b6437...48a

Stakkar deg, dette høres vondt ut! Men viktig erfaring å dele, noe å ta lærdom av😔

Anonymkode: a3c92...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Stakkar deg, dette høres vondt ut! Men viktig erfaring å dele, noe å ta lærdom av😔

Anonymkode: a3c92...e1d

Ja, man bør antagelig ta til etterretning at mennesker som blåser i egne barn antagelig ikke er så ok mennesker generelt. ☹️

Anonymkode: b6437...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har en slik far til min eldste, og jeg angrer dypt på at jeg skjulte at det var far som ikke prioriterte kontakt, men unnskyldte far på ulike måter, og alltid lot gutten tro at far var veldig glad i han, men... *diverse unnskyldninger*. 

Plutselig kom far veldig på banen da gutten var ganske stor, kun fordi jeg stiftet ny familie, og det tålte hans far dårlig. Da skulle han plutselig være superpappa, og påsto ovenfor gutten at jeg ikke brydde meg like mye om ham nå som jeg hadde fått ny mann og etterhvert andre barn. 

Gutten som hadde savnet pappa i mange år, og synes det var litt vanskelig å plutselig skulle dele meg med stefar og søsken, tok det far sa til seg med hjerte og sjel. Mye (mest) fordi far fyrte opp under at han skulle føle det slik.

Situasjonen ble veldig vanskelig.

Jeg som alltid hadde vært der ble den store stygge ulven som ikke prioriterte vår sønn høyt nok. Jeg "var mer glad i stefar og yngre søsken", mens far var den som fullt og helt prioriterte gutten. 

Jeg skulle ikke ha vernet far slik, de åpene han regelrett sviktet. Far utnyttet min det på svært stygg måte da han ikke taklet at jeg fikk ny familie. 

Hadde gutten visst sannheten ville far ikke hatt så mulighet til å plutselig komme på banen og skape så store problemer. 

Anonymkode: b6437...48a

Jeg vokste opp med en slik far, han ga blaffen, så han ikke på 10 år. Så plutselig ville han komme på banen...prøvde å kjøpe meg med kule klær etc da jeg var 14-16 år. Jeg prøvde å ha noe kontakt med han frem til for ti år siden, da brøt jeg all kontakt og det er det beste jeg noen gang har gjort, han er så og si dø for meg. Han prøver til stadighet å komme igjennom til meg via diverse folk som prøver å kontakte meg på FB, ringe min mor etc. Men: De gangene jeg har latt han få ta del i livet mitt så ble han intents, dukket plutselig ikke opp på avtalte middager..m.m...det jeg vil frem til er: Din sønn kommer selv til å finne ut sannheten før han er 30, folk forandrer seg ikke..han kommer for alltid til å skuffe din sønn.

Så jeg ville som mor vært ærlig til en viss grad, men ikke bygg opp under at han er en bedre mann og far enn det han er, det fortjener hverken ditt barn eller han.

 

Anonymkode: bc89c...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg vokste opp med en slik far, han ga blaffen, så han ikke på 10 år. Så plutselig ville han komme på banen...prøvde å kjøpe meg med kule klær etc da jeg var 14-16 år. Jeg prøvde å ha noe kontakt med han frem til for ti år siden, da brøt jeg all kontakt og det er det beste jeg noen gang har gjort, han er så og si dø for meg. Han prøver til stadighet å komme igjennom til meg via diverse folk som prøver å kontakte meg på FB, ringe min mor etc. Men: De gangene jeg har latt han få ta del i livet mitt så ble han intents, dukket plutselig ikke opp på avtalte middager..m.m...det jeg vil frem til er: Din sønn kommer selv til å finne ut sannheten før han er 30, folk forandrer seg ikke..han kommer for alltid til å skuffe din sønn.

Så jeg ville som mor vært ærlig til en viss grad, men ikke bygg opp under at han er en bedre mann og far enn det han er, det fortjener hverken ditt barn eller han.

 

Anonymkode: bc89c...ae2

Takk for oppmuntring! 

Synd at du har en slik far! Trist! 

Du har nok rett i at man ikke bør fremstille far som bedre enn han faktisk er. Man trenger ikke å fortelle alt, men jeg angrer dypt på at jeg snakket opp far på måter han ikke fortjente. 

Jeg har også tenkt og stolt på at sannheten vil komme frem, og det har den vel egentlig også gjort, men mye vondt og mye skade har skjedd, og mye som ble vanskelig på grunn av dette kan ikke gjøres ugjort. 

Anonymkode: b6437...48a