Jobb i koronatid

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Veldig godt å ha fast, sikker jobb i disse usikre tider. Men, så er det bare det at jeg ikke orker denne jobben lenger! Skulle se meg om etter noe annet, men så kom koronaen... Ikke rett tid å skifte på, og uansett er det ikke jobber å oppdrive her. Så hva gjør jeg? Gruer meg til hver dag på jobb, og har null motivasjon. Jeg har vært en god og dedikert lærer i snart 20 år, men har ikke mer å gi! Det har vært nok lærertråder her inne til at jeg ikke oppgir årsakene - jeg er enig i alt alle andre lærere har skrevet! Føler det er urettferdig både overfor elevene og mine egne barn, som har en mamma som mistrives så til de grader om dagen! Man blir ikke en sprudlende og energisk mamma av det heller.. Jeg har mange år igjen som yrkesaktiv, og kan ikke bruke livet mitt slik! Samtidig har jeg mange venner som er permitterte, og vet at jeg på en måte er heldig.. Hva er rett å gjøre? Ikke lett å si... Vet at det er en del lærere her inne. Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: cd5a6...78d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lærer men kan likevel relatere meg til din situasjon. Hater jobben og hater de som er her jeg jobber. Vanskelig å skifte jobb under pandemien men om man holder ut litt til så kanskje det dukker opp en mulighet. 

Anonymkode: 6adab...f47

[AnonymBruker]

Det lyses ut like mange stillinger som vanlig der jeg evt. ville søkt jobb. Tror ikke det er sånn at pandemien har gjort det vanskeligere for alle yrkesgrupper. Jeg jobber i offentlig forvaltning. Stor forskjell på det og f.eks. hotell og restaurant.

Anonymkode: 5a6f8...2db

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og har fått meg annen relevant jobb i høst. Ikke som lærer, men med voksenlæring. Det utlyses en del lignende stillinger, så det er absolutt mulig å skifte beite uten ny utdanning. 

Anonymkode: 8b575...5a2

[AnonymBruker]

Du søker da jobb.

Får du ikke, så må revurdere hva du gjør. MEN du må da prøve og ikke svartmale på forhånd. 
Underlig mentalitet.

Anonymkode: d5c9e...7b5