Grunn til å være usikker på fremtiden?

[AnonymBruker]

Dette har sikkert blitt snakket om om spurt om hundre ganger før, for vi havner alle i denne situasjonen en gang.

Jeg er en jente på snart 27 som har vært sammen med kjæresten min på 31 i snart ett år. Vi er veldig glade i hverandre, har samme verdier og ønsker med livet og liker å gjøre de samme tingene. Han spurte meg tidlig når jeg ønsker barn og vi er begge enige i at om et par år er en fin tid å starte. Jeg har derfor følt meg veldig trygg på vår relasjon og hva vil vil. Helst til nå. Det er noe som skurrer, men jeg vet ikke hvor alvorlig jeg skal ta det. Klarer uansett ikke å slippe tanken, så jeg må finne ut av dette, uansett hva det er.

Jeg skal nå flytte ut at kollektivet med vennene mine og da jeg fortalte kjæresten om det svarte han "Oj, så spennende, da må du jo finne noe eget!" Jeg bare litt sjokket over svaret, for jeg tenkte at dette kunne være en samtale om hvor vi står og hva vi ønsker oss videre. Kanskje flytte sammen? Så spurte jeg han om hva han tenker om å bo sammen (ikke nødvendigvis nå), men han var ikke interessert i å gjøre det nå, men sikkert om en stund når det føles naturlig. Det har gått et par måneder siden samtalen og han er ikke et fnugg interessert i å spørre meg om hvordan det går med å finne leilighet. Jeg er redd det er fordi han ikke vil snakke om flyttetema generelt? 

Jeg håper dette er nok informasjon. Er dette varseltegn? jeg har så mange spørsmål. Han sier han ikke ville vært i forhold om det ikke var seriøst, han vil jo ha barn om et par år så hvorfor skulle han hatt meg på kroken hvis han ikke ser en fremtid med akkurat meg? Og er det negativt at han ikke vil flytte sammen eller snakke om det? Noen tanker her? Kan det også ikke bety noen ting? At han vil det en gang, men bare om en stund?

Vet at ikke dere kan svare for han. Trenger kun tanker, livserfaringer etc.

Anonymkode: 66ee2...e71

[AnonymBruker]

Min erfaring er at slike ting må man klare å spørre rett ut om, og diskutere åpent, i stedet for å begynne med antydninger og tolkninger på svar som egentlig verken sier det ene eller det andre. 

Det er kun han som har svaret på dette. 

Om svaret hans fortsatt er unnvikende, og "om noen år", og så videre, da ville jeg sagt rett ut at det gjør meg usikker på veien videre, da det for meg er et naturlig steg å flytte sammen. 

Anonymkode: 5cb89...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min erfaring er at slike ting må man klare å spørre rett ut om, og diskutere åpent, i stedet for å begynne med antydninger og tolkninger på svar som egentlig verken sier det ene eller det andre. 

Det er kun han som har svaret på dette. 

Om svaret hans fortsatt er unnvikende, og "om noen år", og så videre, da ville jeg sagt rett ut at det gjør meg usikker på veien videre, da det for meg er et naturlig steg å flytte sammen. 

Anonymkode: 5cb89...c21

Takk for svaret ditt. Det har du helt rett i. Antar at jeg får ta et valg om hva jeg tør å bli værende i hvis han ikke kan svare ordentlig...

Anonymkode: 66ee2...e71

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han synes at ett år er for tidlig for samboerskap, selv om han pr i dag ser for seg deg som mor til sine barn i fremtiden. Mye kan endre seg de neste årene, og det er dumt å oppdage at det ikke var dere to som var rett for hverandre når dere har kjøpt hus sammen.

Anonymkode: 3852c...fa3

[AnonymBruker]

Han syns nok det er for tidli og vil leve litt i nuet. Hva stresser du med? Hvis dette er et forhold som skal vare livet ut er det ikke noe stress. Kjæresten min presset meg inn i samboerskap. Han ville flytte sammen etter et år ellers gjorde han det slutt. I følge han finnes det ingen fremtid hvis man ikke kan bo sammen. 

Jeg mener et forhold har fremtid hvis man respekterer hverandre og tar hensyn. Møtes på midten.

Forholdet røyk fordi jeg følte meg kvelt og ikke klar. Hadde han latt det gå et år eller to hadde jeg hvert klar. Elsker fortsatt mannen etter 4 år fra hverandre, men man skal aldri mase eller presse noen til noe de ikke ønsker. Da passer man bare ikke sammen. 

Anonymkode: 25253...1c8

[Snedig]

Okey, dette er en sak jeg brenner litt for. Du har nå en unik mulighet til å ha en helt egen plass hvor du virkelig kan kose deg og vokse. Siden du skal flytte fra kollektiv regner jeg med du alltid har bodd tett på andre mennesker. 

Finn deg en koselig liten leilighet hvor du er sjef! Dans til din favorittmusikk og lag deg akkurat den middagen du craver den dagen. Ta oppvasken etterpå eller la den stå til dagen etter, uten at noen bryr seg. Se de seriene du ønsker eller inviter venninner på vinkveld uten å ta hensyn til samboer som da må jages ut av stuen. Invitere kjæresten på middager og hytteturer og forleng spenningen. Se på det som noe kortsiktig, nesten som folkehøgskole. Alle burde få ha et sånt år før de slår seg til ro. Du er 27 år, livet som samboer med far til dine barn kommer tidsnok! Skal du være sammen med kjæresten din resten av livet får du aldri denne muligheten igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tenker at han synes at ett år er for tidlig for samboerskap, selv om han pr i dag ser for seg deg som mor til sine barn i fremtiden. Mye kan endre seg de neste årene, og det er dumt å oppdage at det ikke var dere to som var rett for hverandre når dere har kjøpt hus sammen.

Anonymkode: 3852c...fa3

Folk er forskjellig, dama flytta inn helga etter vi møttes. Det er 8 år siden. 

Anonymkode: 0518e...364

[AnonymBruker]

Snedig skrev (12 timer siden):

Okey, dette er en sak jeg brenner litt for. Du har nå en unik mulighet til å ha en helt egen plass hvor du virkelig kan kose deg og vokse. Siden du skal flytte fra kollektiv regner jeg med du alltid har bodd tett på andre mennesker. 

Finn deg en koselig liten leilighet hvor du er sjef! Dans til din favorittmusikk og lag deg akkurat den middagen du craver den dagen. Ta oppvasken etterpå eller la den stå til dagen etter, uten at noen bryr seg. Se de seriene du ønsker eller inviter venninner på vinkveld uten å ta hensyn til samboer som da må jages ut av stuen. Invitere kjæresten på middager og hytteturer og forleng spenningen. Se på det som noe kortsiktig, nesten som folkehøgskole. Alle burde få ha et sånt år før de slår seg til ro. Du er 27 år, livet som samboer med far til dine barn kommer tidsnok! Skal du være sammen med kjæresten din resten av livet får du aldri denne muligheten igjen.

TS her. Preach for dette faktisk! Du sier noe her, og jeg tenker faktisk veldig likt. Det høres kanskje ikke sånn ut, og mer ut som at jeg stresser med å bo sammen, men for min del tenker jeg også at det blir super deilig å bo alene, og spesielt den delen med at da bevarer vi "kjærestefølelsene" for hverandre mye lenger når vi ikke bare blir samboere og ting blir kjedelig. Jeg er helt enig i alt dette her, jeg tror skurringene og bekymringene mine ligger i at han ikke vil snakke om det engang og aner ikke når han kan se det for seg. Jeg vil gjerne at vi skal kunne si til hverandre at "ja, det vil vi så klart, kanskje om et år, hva tenker du?" og at vi gleder oss. Men han var kjempe ukomfortabel når jeg tok det opp. Det sjokket meg og gjorde meg mistenkelig i at han kanskje ikke ser på meg som den rette. Og det orker jeg ikke bruke tiden på. 

Men, nå skal jeg ta dette rådet i hvert fall og kose meg i egen leilighet. Så finner jeg nok ut av det med han etter hvert...

Anonymkode: 66ee2...e71

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at man helst bør ha bodd sammen en stund før man begynner å få barn så jeg vil tenke at hvis dere har planer/ønske om å kanskje begynne å prøve om to år bør dere snart flytte sammen. 

Men du må jo uansett finne deg et sted å bo og hvis han ikke vil flytte sammen nå så er det ikke noe å gjøre med det. 

Anonymkode: 2002b...77d

[AnonymBruker]

Han er en familiemann.

Klart han er litt mer ansvarsbevisst enn at han flytter sammen før det er gått et år. 

Anonymkode: 80bce...214

[AnonymBruker]

1 år kan nok være tidlig for mange, spesielt om det da blir snakk om å kjøpe noe sammen. Jeg syns ikke du skal dømme han for hardt for det. Kanskje han har dårlig erfaring fra tidligere? Men da burde han jo kunne si noe om det. Finn deg en fin leilighet du. Om han dog videre ikke gidder feks å hjelpe deg å flytte e.l. så kaster du han på dør.

Anonymkode: 0dd35...871

[PM75]

Dere er i en alder hvor det er normalt å etablere seg, være samboere og etterhvert tenke barn. Min mening er at man vet etter ett år sammen om man vil satse på hverandre eller ikke. For meg hadde det svaret vært såpass diffust at jeg hadde satt spørsmålstegn ved hvor dedikert han er til forholdet. 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (20 timer siden):

Dere er i en alder hvor det er normalt å etablere seg, være samboere og etterhvert tenke barn. Min mening er at man vet etter ett år sammen om man vil satse på hverandre eller ikke. For meg hadde det svaret vært såpass diffust at jeg hadde satt spørsmålstegn ved hvor dedikert han er til forholdet. 

Det er akkurat det jeg mener og gjør også. At han ikke kan si noe om når det kan skje, men samtidig sier han at han ser på dette som seriøst. Så det er jo vanskelig å vite helt her.

Anonymkode: 66ee2...e71