Jeg liker kun mine egne barn. Er det så fælt å høre?

[AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke si at man kun liker sine egne barn? Jeg elsker mine egne. Men jeg liker ikke andres. Jeg kunne aldri jobbet med barn i bhg. f.eks. Jeg leker med mine egne og nyter å "henge" med de. 
Jeg har oppdaget at det ikke er populært å ikke like andres barn. Men dette gjelder mange. Dette betyr ikke at jeg ikke er hyggelig mot vennene til barna. Jeg syns det hyggelig at de har venner drar på besøk og tar med besøk hjem. 
 

Anonymkode: 7a1a4...c35

[appelsinjuice]

Hvorfor tenker du at noen skal måtte «høre» dette? Det er sikkert andre som ikke liker dine barn, føler du et behov for å bli informert om dette? 

[AnonymBruker]

Hvem sier du det til, og i hvilken settinger kommer det frem? 

Anonymkode: 837cc...ac9

[AnonymBruker]

Nei, men det er irriterende å høre om du uten sammenheng sier det. Hvis noen spør deg direkte, så må vi tåle svaret ditt. Men det er unødvendig å ta det opp i en samtale hvis du ikke blir spurt: 

"Ja, jeg har barn. En på 2 og en på 4. Og jeg liker kunne disse barna, ingen andre". 

Anonymkode: 71f02...899

[AnonymBruker]

Liker du virkelig INGEN andre barn enn dine? Jeg kunne nok heller ikke jobbet med barn, for det er en del barn jeg bare ikke klarer å like. Men det er mange jeg liker også, og de jeg har mye med å gjøre er det umulig å ikke bli glad i. Det finnes jo så mange flere fantastisk gode herlige barn enn bare mine.

Men uansett, så er det nok ingen som liker å høre at noen ikke liker barna deres. Det er jo ikke noe du trenger å fortelle folk.

Anonymkode: 09925...f4d

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er som deg. Liker kun mine egne og tantebarna. Er hyggelig mot barnas venner og lekekamerater i barnehagen, men liker egentlig ikke andre barn og synes de kan være slitsomme med alle spørsmålene sine.

Anonymkode: 3e21e...1c2

[AnonymBruker]

Det kan jo være folk som både liker sine egne barn og andres barn, men ikke liker dine barn spesifikt. Det må det vel være greit for dem å si det til deg og dine barn i så fall, ikke sant?

Anonymkode: a9132...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Liker du virkelig INGEN andre barn enn dine? Jeg kunne nok heller ikke jobbet med barn, for det er en del barn jeg bare ikke klarer å like. Men det er mange jeg liker også, og de jeg har mye med å gjøre er det umulig å ikke bli glad i. Det finnes jo så mange flere fantastisk gode herlige barn enn bare mine.

Men uansett, så er det nok ingen som liker å høre at noen ikke liker barna deres. Det er jo ikke noe du trenger å fortelle folk.

Anonymkode: 09925...f4d

Jeg forteller det ikke til folk. Minste mann har en kompis som jeg ikke klarer. Den lillie fyren på 7 år er sær, kravstor, liker ingenting, skal alltid bestemme leken, skal alltid ha favoritt lekene til sønnen min, spiser buser, er alltid skitten, takker aldri for snacks eller for hjelp, sier aldri ha det, syns det er gøy å skremme hønsene og hundene. Og løy om st hunden vår hadde bitt han. Allikevel for alt dette er jeg hyggelig mot han. Men jeg liker han virkelig ikke. Sønnen min sier at han ikke har andre venner og vil svært gjerne inkludere denne snørrungen så han ikke er alene. Sønnen min har i hvert fall hjertet på rett plass. 

Anonymkode: 7a1a4...c35

[Kristin70]

Egnentlig synes jeg bare litt synd på deg. Her skal du ha folk du ikke liker hjemme hos deg, kanskje ha dem med på ferie og hytteturer. 

Jeg er i selvfølgelig ikke like happy over alle venner som kommer hjem til oss, men jeg liker de aller fleste hvis de ikke gir meg grunn til å ikke like dem så godt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forteller det ikke til folk. Minste mann har en kompis som jeg ikke klarer. Den lillie fyren på 7 år er sær, kravstor, liker ingenting, skal alltid bestemme leken, skal alltid ha favoritt lekene til sønnen min, spiser buser, er alltid skitten, takker aldri for snacks eller for hjelp, sier aldri ha det, syns det er gøy å skremme hønsene og hundene. Og løy om st hunden vår hadde bitt han. Allikevel for alt dette er jeg hyggelig mot han. Men jeg liker han virkelig ikke. Sønnen min sier at han ikke har andre venner og vil svært gjerne inkludere denne snørrungen så han ikke er alene. Sønnen min har i hvert fall hjertet på rett plass. 

Anonymkode: 7a1a4...c35

Men hva er problemet ditt da? Ønsker du å si til noen at du ikke liker dette barnet? Du spør hvorfor man ikke kan si det, men samtidig at du ikke forteller det til folk. Jeg skjønner ikke?

Anonymkode: 837cc...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke si at man kun liker sine egne barn? Jeg elsker mine egne. Men jeg liker ikke andres. Jeg kunne aldri jobbet med barn i bhg. f.eks. Jeg leker med mine egne og nyter å "henge" med de. 
Jeg har oppdaget at det ikke er populært å ikke like andres barn. Men dette gjelder mange. Dette betyr ikke at jeg ikke er hyggelig mot vennene til barna. Jeg syns det hyggelig at de har venner drar på besøk og tar med besøk hjem. 
 

Anonymkode: 7a1a4...c35

Samme med meg, jeg liker egne barn. Og tror det er tilfelle for mange flere.

Men da barna var små så likte jeg ikke andres barn så veldig. Jeg mislikte dem ikke heller. Det var fint at de var sammen med mitt barn for lek, men jeg engasjerte meg ikke i dem utover at de skulle ha det bra mens de var hos oss. Så jeg var sikkert nøytral når det gjaldt samvær med diverse barn som gikk inn og ut her.

Jeg er ikke så glad i barn generelt, men egne barn liker jeg. Og jeg har hatt et godt forhold til de opp gjennom årene. Nå har de fått barn, og jeg merker at jeg har en større avstand til barnebarn fordi jeg egentlig ikke liker så mye med barn. Kanskje fordi jeg ikke vil delta i lek, men heller vil ha de med i ting de kan lære noe av. 

 

Anonymkode: 5d72e...051

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forteller det ikke til folk. Minste mann har en kompis som jeg ikke klarer. Den lillie fyren på 7 år er sær, kravstor, liker ingenting, skal alltid bestemme leken, skal alltid ha favoritt lekene til sønnen min, spiser buser, er alltid skitten, takker aldri for snacks eller for hjelp, sier aldri ha det, syns det er gøy å skremme hønsene og hundene. Og løy om st hunden vår hadde bitt han. Allikevel for alt dette er jeg hyggelig mot han. Men jeg liker han virkelig ikke. Sønnen min sier at han ikke har andre venner og vil svært gjerne inkludere denne snørrungen så han ikke er alene. Sønnen min har i hvert fall hjertet på rett plass. 

Anonymkode: 7a1a4...c35

Godt å høre. Men tro meg, der skjønner jeg deg veldig godt, for sønnen min har en lignende kompis. 😛 Men finnes det ikke noen barn du liker også, utenom dine egne? Alle er jo ikke som han du beskriver her?

Anonymkode: 09925...f4d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke særlig glad i andres barn heller, men det er jo ikke noe jeg sier høyt.. 

Anonymkode: 05ac1...146

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg forteller det ikke til folk. Minste mann har en kompis som jeg ikke klarer. Den lillie fyren på 7 år er sær, kravstor, liker ingenting, skal alltid bestemme leken, skal alltid ha favoritt lekene til sønnen min, spiser buser, er alltid skitten, takker aldri for snacks eller for hjelp, sier aldri ha det, syns det er gøy å skremme hønsene og hundene. Og løy om st hunden vår hadde bitt han. Allikevel for alt dette er jeg hyggelig mot han. Men jeg liker han virkelig ikke. Sønnen min sier at han ikke har andre venner og vil svært gjerne inkludere denne snørrungen så han ikke er alene. Sønnen min har i hvert fall hjertet på rett plass. 

Anonymkode: 7a1a4...c35

Er det slik at du ikke liker NOEN andre barn? Du beskriver nå ett barn, og nevner kun de negative sidene ved barnet. Det er ikke slik at ALLE andre mellom 0 og 18 år er som ham. Og jeg antar at han også har gode sider

Noen nevner at de ikke liker barn, men de missliker dem ikke heller. Jeg tror kanskje det er der folk stusser, for man lurer på om du/dere missliker barn, eller i grunnen er ganske likegyldige til andre barn. 

Jeg synes det er litt rart å kategorisk si at man ikke liker noen mennesker i aldersgruppen 0-18 år. Det er for all del lov, men jeg skjønner ikke hvilken situasjon du savner å kunne meddele dette🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 20df0...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Godt å høre. Men tro meg, der skjønner jeg deg veldig godt, for sønnen min har en lignende kompis. 😛 Men finnes det ikke noen barn du liker også, utenom dine egne? Alle er jo ikke som han du beskriver her?

Anonymkode: 09925...f4d

Jeg liker jo noen andre barn, men knytter meg ikke eller blir glad i dem som jeg ser mange andre kan gjøre/bli. Jeg er høflig, og ønsker ikke at de skal vite at jeg ikke har helt sansen for dem. Det kan gå utover mine egne, og det ønsker jeg ikke. Det er jo litt synd på denne kompisen, og at han har en venn er glad for. Selv om jeg ikke har sansen for ham. 

Anonymkode: 7a1a4...c35

[AnonymBruker]

Det er da ikke alt man trenger å fortelle til noen, heller? Jeg tenker at det kan være lurt å først tenke over hvor stor skade det kan gjøre og hvem det får konsekvenser for. 
 

Min mann og jeg liker ikke foreldrene til en av mitt barns beste venner. Disse snakker ikke om annet enn penger, har «folk» til alt (de klarer ikke henge opp bilder selv engang), er generelt veldig hjelpeløse angående alt som lommeboka ikke kan fikse, og begge barna deres tar etter foreldrene når det gjelder tanken om at penger = kjærlighet. Affeksjonsverdi osv har ingenting å si, frivillig arbeid og politikk er for tullinger; det er kun aksjer og fin bil og all inclusive fra morgen til kveld. Vi får kjapt ganske fnatt av samvær med dem.

Men dersom min mann og jeg skulle handlet utfra våre følelser her, så ville det jo gått ut over barnet vårt, og også vårt barns venn - som faktisk selv har veldig godt av å bli eksponert for familier der ikke alt handler om prislapp og avkastning. 
 

Vi velger derfor å gjøre gode miner, og spille spillet til vårt barns fordel. På privaten har vi nok av venner som har samme verdier og verdenssyn som oss selv, og det skader ikke oss å bite i oss et synspunkt eller femten for en god sak. Barnet vårt vet godt hvor mamma og pappa står uansett, og vi møter dette andre barnet som gode representanter for en kultur barnet ikke møter hjemme. 

Anonymkode: a6e08...510

[PM75]

Det er nok helt normalt å synes best om egne barn. Mine barn er jo fantastiske! (Og det synes vel de fleste foreldre 😉). Jeg liker andre barn også, men ikke i den grad at jeg har lyst til å jobbe i barnehage og tørke snørr. Men jeg liker dem og ser at venner av barna våre har lyst til å være hos oss, så da er det godt nok. 

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste liker positive folk. Positive folk liker som regel folk (uavhengig av alder). 

Særinger som ikke liker folk er ikke veldig sjarmerende. 

Og selv om du ikke utbasunerer at du ikke misliker barn, så skinner det vel igjennom kroppsspråket og ved manglende entusiasme. Mulig det ikke plager deg 

Anonymkode: 59b80...c92

[Arkana]

appelsinjuice skrev (49 minutter siden):

Hvorfor tenker du at noen skal måtte «høre» dette? Det er sikkert andre som ikke liker dine barn, føler du et behov for å bli informert om dette? 

Nemlig.

[AnonymBruker]

Hei ts. Man liker ikke alle, verken barn eller voksne, sånn er livet. Men man holder det for seg selv, og man får det mye bedre hvis man lærer seg å like flest mulig. Når det gjelder barn er de dessuten så preget av egne omgivelser at jeg synes man skal ha mye større «slack» for hva som er ok oppførsel hos barn enn voksne. Feks med vennen til sønnen. Jeg synes ditt eget barn høres mye klokere ut enn deg. 

 

 

Anonymkode: 9177d...ab5