Speideren, ønsker tips eller råd, har ikke vært med selv

[AnonymBruker]

Lurer på om speideren er noe barna mine kunne meldt seg inn i. Er de fortsatt like aktive som da «vi» var små? 
Friluftsliv og fellesskap, gode gjerninger. Synes dette høres ut som gode grunnpilarer. Hva tenker dere? Har dere erfaring? Barn som er med eller var dere med?

Anonymkode: f790c...a8b

[AnonymBruker]

Speider og korps er for barn som ikke er helt som de andre. Det var ihvertfall slik da vi vokste opp, ingen gikk frivillig inn i speideren. 

Anonymkode: ba217...620

[AnonymBruker]

Jeg var med i speideren i et halvt år. Ble for religiøst. 

Anonymkode: 41566...3a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Speider og korps er for barn som ikke er helt som de andre. Det var ihvertfall slik da vi vokste opp, ingen gikk frivillig inn i speideren. 

Anonymkode: ba217...620

Sånn er det ikke her nå i alle fall. Med mindre du med "ikke er helt som de andre" mener "ikke liker fotball". Alle i klassen til sønnen min som ikke går på fotball går i speideren.

De er mye ute, leker en del og lærer en del, som å bruke kniv, lage bål, lage knuter osv. Har et par overnattingsturer i løpet av året. Sønnen min trives kjempegodt.

Anonymkode: 9d0f8...48f

[AnonymBruker]

Har et barn som har gått på speideren i 6 måneder. Hun trives veldig, lærer mye om friluftsliv, lage bål, lage mat på bål, pdle kano ect. Men nå har dilemmaet kommet da det er langrenn på samme dag som speideren, så nå har hun valgt å slutte på speideren fordi hun føler dem gjør det samme hver gang.

Anonymkode: 5d8a9...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Speider og korps er for barn som ikke er helt som de andre. Det var ihvertfall slik da vi vokste opp, ingen gikk frivillig inn i speideren. 

Anonymkode: ba217...620

Haha, sånn var det der jeg vokste opp også.

Så flyttet vi ett annet sted når jeg ble voksen, og her var det helt annerledes i forhold til hvem som var med på speideren. Av ca 400 barn i aktuell alder har 60-70 vært aktive på forskjellige grupper og de går ofte på fotball i tillegg.

Må legge til at her er både vanlig og kristen speider og mine går på den vanlige.  De har blitt så utrolig flinke til det meste og tar masse ansvar. Er veldig allsidige her og lærer alt fra førstehjelp til miljøvern, til å klare seg på fjellet alene med kart, kompass og hengekøye en hel helg sammen med andre barn fra de er 12 av. De er kløppere på kart+kompass, kano og kanovelting, lærer mye ferdigheter på ski og skøyter, har vært på alle toppene i området rundt her flere ganger. Ca 4 helger i året og en uke på sommeren er vi på leir. Der bor de i telt, tretelt (telt henge de i trær), hytte eller lavo med vennene sine og har konkuranser og andre aktiviteter på dagtid. Hos oss har det på vår gått mye i hinderløyper, fjellklatring og rappelering. På vinter skiturer og snøhulelaging. Innimellom har en da også alt av knivregler, laging av forskjellige bål, lærer å lage mat ute m.m.

 

 

Anonymkode: b9a32...a2a

[Vegglampe]

Da jeg var yngre gikk jeg i speideren. Trivdes veldig godt. Gjorde mye forskjellig ting, var mye ute. Turene var veldig morsomme. Med godt opplegg. Man trengte ikke noe forkunnskaper, alt kunne læres.

Da vi ble eldre, så møtte vi andre fra nabokommunene på mini leir i kretsen(kretsen kan nesten beskrives som en fylkeskommune). Det ble mange gode vennskap på tvers av kommunene. Jeg har fortsatt en god del kontakt med de folkene jeg har møtt. Det er en god mestringsfølelse å kunne sove ute under åpen himmel, lære å pakke sekken, lære å kle seg, lære å lage mat ute. Sove i hengekøye, åpen himmel, lavvo,telt og tipi. Jeg snakket senest i går med to fra speideren som jeg møtte for 15år siden på leir. Nå er ingen av oss i speideren lengre. Men vennskapet består.

Vi i gruppa dro ofte på "tur" til speiderhuset i helgene. Det innebar å gå 200m fra parkeringa. Da lå vi på store madrasser og så film. Dette var på DVD tiden. Vi så film på projektor og lerett. Lagde middag sammen og hadde det veldig hyggelig. Det ga et godt samhold i gruppa. Vi alle kom fra 3 forskjellige skoler i kommunen. 

Så for min del, var det noen veldig positive år og jeg håper ungen min vil prøve speideren når han er stor nok. 

[AnonymBruker]

Barna elsket speideren, men de sluttet fordi det var for mye fokus på religion. 

Jeg opplevde det selv når jeg var liten at religion er en del av speideren og veldig synd. Sluttet selv pga det.

Anonymkode: 47422...f5c

[AnonymBruker]

Det der med gode gjerninger er noe sprøyt. Alle mennesker/organisasjoner tenker jo selv at de har den beste etikken. Selv om speiderne mener de oppmuntrer barna til å gjøre gode gjerninger, så betyr ikke det at de voksne i speideren har det som sitt livsmotto, akkurat. Det er heller ikke sikkert at man nødvendigvis er hyggelig mot alle de andre foreldrene. Små klikker blant de voksne blir man heller ikke kvitt internt der. For all del, speideren kan være bra, men jeg hadde ikke villet vært så veldig naiv om jeg hadde latt barna bli med på det.

Anonymkode: a4b43...ff7

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Barna elsket speideren, men de sluttet fordi det var for mye fokus på religion. 

Jeg opplevde det selv når jeg var liten at religion er en del av speideren og veldig synd. Sluttet selv pga det.

Anonymkode: 47422...f5c

Jeg har inntrykk av at det har blitt mye mindre av det de fleste steder nå. I mitt barn sin gruppe er det nesten ingenting. Det hender de synger en liten sang på slutten av møtet som inneholder noe om Gud (kanskje hvert 3.-4. møte), men det er alt. De hadde karneval i kirka en gang, men helt uten kristent innhold.

Anonymkode: 9d0f8...48f

[AnonymBruker]

Jeg gikk i speidern da jeg vokste opp. Hos oss gikk 70% av ungene i speidern. Vi var en gigantisk tropp. Har så utrolig mange gode minner, venner og opplevelser derfra. Vi ble veldig selvstendige, lærte masse kule skills og ble hardføre. Lærte etterhvert ledelse (var peff og ass) osv. 

Anonymkode: b1b1d...b38

[AnonymBruker]

Jeg har vært speider i mange år, og vært leder noen år. Dette var i en kristen speider, og det var ikke mye religion. De minste hadde 1 kirkemøte i året (2 ganger), i tillegg til litt tekstlesing på leir og en sjelden gang på møtet. Men det var aldri noe press om at man måtte være kristen. Vi har sjeldent snø, så de årene vi fikk det til var det ski og aking, andre ganger ble det byttet ut. Vi dro på skøyter hver vinter på kunstis, og de spanderte speideren. Det er lite dugnadsarbeid for foreldre, relativt billig, og man kan få tilskudd om man trenger det. Gruppetur minst 2 ganger i året, hvor foreldre kan være med om barna ikke tør, man kan la barna være en natt, eller begge. Kretsleir/landsleir annethvert år, ca 1 uke fra de begynner i 5 klasse. I tillegg til at de eldre ofte reiser på egne turer. Det er mye forskjellig de lærer, brann, førstehjelp, bål, kart og kompass osv. Vi har også pleid å ha et møte i svømmehallen, og et møte på brannstasjonen, om sommeren sykler vi en kort tur til badeplass, padler i kano, spiller ballspill osv. Global aksjonen samles det vanligvis inn penger og tomflasker til hvert år (ikke i år grunnet korona), i tillegg er det fokus på å hjelpe andre. Aldri vært noe snakk om hvem som er dårlige, speiderene har snakket internt om hvem som er gode (feks lederbarn), men de er i mindretall, og det har bare vært god stemning. De beste (eldste) er spredd utover ulike patruljer, og det er aldri snakk om å kalle noen dårlige eller noe. Bare spør om du lurer på noe mer! Jeg har opplevd dette som er fint miljø, og det tror jeg resten av gjengen også synes, veldig få som har sluttet i hvertfall. 

Anonymkode: bc1f3...897

[Arkana]

Alle mine tre barn er med i speideren og storkoser seg. Det er inkluderende, morsomt og variert og de lærer masse nyttig i tillegg til å også ha rent sosiale arrangementer som filmkveld eller spillhelg på hytta o.l. De har en speiderhytte de besøker både på dagsturer og har overnattingshelger i (de yngste speiderne er der kanskje to ganger i året, mens for de eldste er det hyttetur hver måned). Det er også speiderleir hvert år for alle speidere, men de aller yngste er der bare noen få dager.

Noe av det fineste med speideren er at det er på tvers av alder og kjønn. I de fleste idretter er man på lag med bare barn av samme kjønn og født samme år som en selv og jeg synes det er helt fantastisk at det er mye mer variert på speideren. Hos oss er det like mange gutter som jenter. Det krever også veldig lite dugnad for oss foreldre. Hos oss er eneste dugnad at man stiller opp én helg i året for å dra opp til speiderhytta og vedlikeholder den, hugge ved for vinteren o.l. (om man absolutt ikke kan eller vil være der hele helgen kan man også stille opp bare den ene av dagene). Om man ønsker å være en mer aktiv forelder kan man bli speiderleder. 

Det er for øvrig to typer speidere. KFUK/KFUM-speiderne er kristne mens de som hører inn under Norges Speiderforbund ikke er kristne (mine barn hører til sistnevnte), så greit å ikke blande dem. Det er ikke noen form for religiøst innhold på våre barns speidermøter.

[AnonymBruker]

Jeg har vært speider siden jeg var åtte år. Det er et flott samhold i speideren, på tvers av kjønn og alder. Vi lærer å ta hensyn til hverandre. 

Noe av det fine med speideren er at man er et lag, men det er ikke om å gjøre å vinne. Har du en dårlig dag på fotballbanen ser alle det, det går utover alle. Det gjør det ikke på speideren. 
På speidertur lærer man å kle seg rett, tenke praktisk, ta hensyn til andre, rett og slett gode sosiale ferdigheter. 
Jeg har to barn som også er speidere, de er litt mer selvstendige for hver tur de har vært på. De må klare seg selv og de ønsker å klare seg selv. 

Lite kan måle seg med å ligge i soveposen, spise godis og få latterkrampe med kameraten. Myggen kan alltids legge en demper på stemningen, men det går bra. 

Anonymkode: c0ec8...267