Storesøster (10) sur for at lillesøster arver klærne hennes

[AnonymBruker]

Har masse fint liggende som hun har vokst ut av, og lillesøster på 5 begynner å vokse inn i. Mye penger å spare på dette også, vinterklær og ull og penkjoler knapt brukt.. 

Nå har det blitt et stadig større tema med at hun er misfornøyd med dette. I morges var det dårlig stemning da jeg kledte på lillesøster en flott fleecegenser som er for liten for den eldre. For å ikke bli for sen avtalte vi å sette oss ned å snakke om saken i kveld. Og nå ønsker jeg råd om hva gjøre! 

Dette har jeg gjort tidligere:

forklart at det er mye penger å spare på å arve klær, penger jeg kan bruke på å kjøpe nye kule ting som eldste ønsker seg. Den blir godtatt en stund, helt til lillesøster har fått et "nytt" arveplagg da er det samme maset igjen. 

Dette ser jeg på som alternativer å gjøre:

- Gjenta forklaringen over igjen og igjen

- Trumfe storesøster og bestemme, slik gjør vi det nå ferdig snakka. Ikke egentlig min favoritt måte å løse uenigheter, dessuten redd for å for sure forhold mellom søstrene som ellers er veldig bra

- Alliere meg med annen familie som har barn på samme størrelse som lillesøster, bytte klær med dem. Litt tungvint men det blir fred i huset da store ikke kjenner igjen klærne 

- Selge klærne på Finn og satse massivt på å innføre månedslønn for toåringen, som heretter må kjøpe alt unødvendig klær og stæsj av egen lomme. Ikke nødvendigheter såklart. Pedagogisk mtp å lære tiåring om økonomi og ta ansvar for valg. Økonomisk blir det nok et tap for meg av denne, klærne har ikke høy markedsverdi selv om de er pent brukte, tar også tid å innføre slik ordning og få det til å fungere. 

Så hva ville dere gjort? 

Anonymkode: e195a...95e

[AnonymBruker]

Jeg ville vært den voksne. Det er ikke så vanskelig, og i det lange løp definitivt til det bortskjemte barnets fordel. 

Anonymkode: 980cf...42b

[AnonymBruker]

Lillesøster arver, ferdig snakka. 

Gidder ikke å lage en bortskjemt drittunge. 

Litt det samme som at man deler. 

Anonymkode: f4fe9...62c

[AnonymBruker]

Argumenter med miljø. Her er 10-åringen veldig miljøbevisst og kun hullete sokker og truser går i søpla. Resten selges eller gis til UFF. 
 

Klær som ikke passer, er ikke noe å samle på. Ungen kan ikke ha alle klærne sine fra spedbarn til voksen, det er ikke plass til det. Dessuten gjør klær mest nytte for seg når de faktisk blir brukt. 
 

Men hva er det ungen egentlig uttrykker? Er det behovet for at noe er kun 10-åringen sitt? Behovet for å føle seg spesiell? Om du/dere finner ut av det, klarer dere å løse det. 
 

Men det sagt, at klærne går i arv er selvsagt ikke noe 10-åringen får bestemme over. 

Anonymkode: 0e77f...952

[AnonymBruker]

Det blir slik, men ikke helt ferdig snakka. Vis forståelse. Ja, det er rart, det er fint, men også litt vedmodig/trist på en måte å vokse, bli stor, da ser man så konkret at lillesøster er bare fem år, og kan bruke den fine genseren som en selv var så søt i. Det er stort sett fordeler med å bli større, får nye, fine klær. Og hun er fortsatt "liten", fortsatt søt, selvom lillesøster alltid vil være mindre, er storesøster også veslejenta di.
Barn liker ikke endringer, og de endres hele tiden, og de har sterkt eierforhold til tingene sine. Så si ifra til storesøster på forhånd, at nå får lillesøster denne, og du får... nytt plagg. Klær storesøster har fått i presang eller har ekstra sterkt forhold til bær du spørre: Er det greit, kan hun få? Slik at det er storesøster som gir det til lillesøster. 

Så gjenta forklaringene, og legg vekt på miljøbevissthet, det er de gjerne opptatt av. 

Anonymkode: 984af...ab5

[AnonymBruker]

Har selv en tiåring og en femåring, dog gutt og jente, men noe arv blir det allikevel. Her tenker jeg at du kan starte med det at du forklarer at eldste har vokst fra klærne, og da er det helt vanlig at yngste får disse klærne. Forklar gjerne det med at man sparer masse penger på å arve, og at det er mye bedre for miljøet. Så sier du at nå som hun har fått svar på hvorfor yngste arver, trenger hun ikke tenke noe mer på dette. Er nok mest det at eldste har knytta seg emosjonelt til klærne. Husker selv hvordan det var da min lillesøster fikk mine gamle klær. Det ble liksom litt sårt fordi jeg ble så glad i klærne mine. 

Neste gang yngste får da et arveplagg og eldte påpeker dette, nevner du bare kort om samtalen dere hadde først om penger og miljø. Du trenger ikke måtte dulle og forklare og forsvare deg hver gang. Dette må hun faktisk bare takle. Hun er stor og skjønner såpass. På et tidspunkt må du kunne slippe å diskutere noe mer med henne angående dette. Du er forelderen og har tatt avgjørelsen, og dette er ikke noe et barn skal bestemme. 

Men snakk med henne om det er at hun er glad i klærne hun er? At hun syns det er vanskelig å se klærne bli gitt bort siden hun kanskje er emosjonelt knyttet til det? Fortell henne at klærne får "et nytt liv" når yngste fortsetter å bruke de, og at klærne blir "glade" av det. 

Anonymkode: 9a5d5...dbc

[AnonymBruker]

Må si jeg ble litt sjokkert når jeg ser at du vurderer at klærne kanskje ikke skal arves. Men familier er forskjellige. Min mening er at dette må tiåringen bare komme over og her er det absolutt ok å bare bestemme. 
Synes du skal gå for å forklare om og om igjen. Si med det samme at dette kommer til å gjelde sportsutstyr også. Sånn er livet, søsken arver og låner av hverandre!

Anonymkode: f79a7...1bb

[AnonymBruker]

Min tiåring synes også det er sårt å kvitte seg med fine klær som hun har et forhold til, og at en annen skal få disse klærne som er hennes. For hver dunge med arveklær som vi gir bort, går vi og kjøper noe nytt til min tiåring. Da er det helt greit.

Anonymkode: ba370...671

[AnonymBruker]

Du trumfer gjennom at du bestemmer. Hun får lov å ha en mening om hva som skal gjøres med klærene den dagen hun selv betaler for dem. Det må være grenser for hva man skal forhandle med barn om. 

Anonymkode: 491a6...274

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er.. 

Er det virkelig barna som eier klærne? Eller er det du som voksen, som har betalt det..? Hos oss var det ikke snakk om noe annet, og barna hadde ingenting de skulle sagt. Man må lære å dele, helt enkelt. Jeg sa det ikke så brutalt såklart, men det var i bunn og grunn sånn det var hos oss fra den minste kom. Gikk veldig bra! 

Anonymkode: dcbb0...5fa

[AnonymBruker]

Det her må 10-åringen rett og slett bare finne seg i. Ferdig snakka. Hun er jo den heldige her, som får nye klær etter egen smak fordi hun er eldst og ikke har noen å arve klær fra. Eller tror hun det er stas å omtrent kun få arvetøy? For det er det IKKE! 

Det her hadde jeg faktisk ikke giddet å dikke og dukke for mye med. Alternativt så får du si til henne at hvis hun ikke er fornøyd med å få nytt tøy når hun vokser fra det gamle så kan dere kjøpe brukt «arvetøy» på Finn til henne, slik at det blir likt. 

Anonymkode: 3d277...c72

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe av det samme, men jentene mine er enda nærmere i alder. Ofte handler det om favorittplaggene, og da kan det være greit å grave i hva som gjorde plaggene så fine, og se om det går an å finne noe lignende neste gang det er behov for noe nytt. Hos oss er det mest problem andre veien, at lillesøster blir misunnelig på at storesøster får nye klær som hun får velge selv. Kanskje dra frem det perspektivet for din tiåring? 

Anonymkode: d3e2a...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har masse fint liggende som hun har vokst ut av, og lillesøster på 5 begynner å vokse inn i. Mye penger å spare på dette også, vinterklær og ull og penkjoler knapt brukt.. 

Nå har det blitt et stadig større tema med at hun er misfornøyd med dette. I morges var det dårlig stemning da jeg kledte på lillesøster en flott fleecegenser som er for liten for den eldre. For å ikke bli for sen avtalte vi å sette oss ned å snakke om saken i kveld. Og nå ønsker jeg råd om hva gjøre! 

Dette har jeg gjort tidligere:

forklart at det er mye penger å spare på å arve klær, penger jeg kan bruke på å kjøpe nye kule ting som eldste ønsker seg. Den blir godtatt en stund, helt til lillesøster har fått et "nytt" arveplagg da er det samme maset igjen. 

Dette ser jeg på som alternativer å gjøre:

- Gjenta forklaringen over igjen og igjen

- Trumfe storesøster og bestemme, slik gjør vi det nå ferdig snakka. Ikke egentlig min favoritt måte å løse uenigheter, dessuten redd for å for sure forhold mellom søstrene som ellers er veldig bra

- Alliere meg med annen familie som har barn på samme størrelse som lillesøster, bytte klær med dem. Litt tungvint men det blir fred i huset da store ikke kjenner igjen klærne 

- Selge klærne på Finn og satse massivt på å innføre månedslønn for toåringen, som heretter må kjøpe alt unødvendig klær og stæsj av egen lomme. Ikke nødvendigheter såklart. Pedagogisk mtp å lære tiåring om økonomi og ta ansvar for valg. Økonomisk blir det nok et tap for meg av denne, klærne har ikke høy markedsverdi selv om de er pent brukte, tar også tid å innføre slik ordning og få det til å fungere. 

Så hva ville dere gjort? 

Anonymkode: e195a...95e

Med tre gutter går alt i arv her i huset. Selvfølgelig blir det av og til surmuling fra noen, men sier enkelt og greit at her i huset går klær i arv, noe annet er bare tull og ikke bra for miljø eller økonomi. 
 

De får nye klær når de trenger, og er det spesielle klær feks fotballdrakter med favorittspillerens navn på får de beholde selv om det er for lite.

Anonymkode: b6b12...8a6

[Hactar]

Forhåpentligvis kommer du langt med å finne ut grunnen til at tiåringen reagerer, og vise forståelse for den grunnen, uten at hun dermed kan diktere hva som skal skje med klær hun selv ikke bruker lenger. Klart lillesøster skal arve, men storesøster trenger kanskje mer å bli møtt på følelsen av at noe med dette er leit, enn gjentatte forklaringer om økonomi og miljø. Hun mangler ikke informasjon, men hun mangler kanskje følelsen av å bli forstått.

[AnonymBruker]

Ville begynt å rose eldste hver gang hun deler med andre. Gi henne positiv oppmerksomhet, og kanskje kan hun være den som «overleverer» plagget hun har vokst ut av til lillesøster, som en gave? Så ser hun selv hvor glad dere og lillesøster blir 😊

Dette skal fungere greit om hun har empati, og om det viser seg at hun ikke har utviklet dette enda, så blir det å ta tak i dette.

Anonymkode: 51a0b...3fe

[AnonymBruker]

Jeg hadde hørt på det hun har som begrunnelse for at lillesøster ikke kan arve, men deretter forklart at både økonomi og miljø er viktig, og at klær derfor fortsatt blir brukt at minste når de ikke lenger passer eldste. Grei anledning til å lære henne en del om økonomi, og samtidig sette ned foten for videre sutring. 

Anonymkode: 785e2...b50

[AnonymBruker]

Herlighet, jeg er tålmodig og pedagogisk, men dette hadde jeg ikke orket å diskutere. 

Her skal hun som i mye større grad får velge og får nye klær surmule for at dere ikke kaster klærne etter henne? 

Dette her må du ta med roten, hun høres jo fryktelig bortskjemt ut 

Anonymkode: 900c1...38a

[AnonymBruker]

Hadde tvunget 10-åringen til å gå med klærne hun ikke lar lillesøster ha på seg.

Neida..

 

Eller kanskje .. 

Anonymkode: 16f2b...1db

[AnonymBruker]

Herregud, denne oppførselen hadde jeg glatt oversett. Jeg hadde gitt henne forklaring én gang på hvorfor vi gjør det slik, så hadde jeg brydd meg fint lite over sutringen. Skjønner ikke at dette er et tema en gang?

Anonymkode: 85db1...90a

[AnonymBruker]

Lillesøster arver ferdig snakka. 

Men, møt henne på sine følelser. Det er kjipt å måtte gi bort noe som var sitt.

Hu største her i hus syns det var dumt fordi dette minnet henne på at hun ikke var like liten som lillesøster, at tiden forandrer seg og at hun syns lillesøster får for mye oppmerksomhet. Det siste stemmer ikke, men sånn følte hun det. 

Så her snakket vi om det, gå storesøster litt ekstra oppmerksomhet i en liten periode og så gikk det over. 

For oss voksne er det bare en liten sak, men for noen kan det være så mye mer. 

Anonymkode: cf9d1...5fe