Takle ny graviditet etter SA/MA

[AnonymBruker]

Hei!

vi prøvde å bli gravide i ca ett år og fikk etterhvert hjelp av hormoner. Ble da gravide første forsøk men det endte i MA i uke 7/8. nå 1 og en halv mnd etter uten hormoner er jeg gravid igjen. Holdt på å besvime av overraskelse... Regner meg at jeg er ca 5 uker.. men nå har angsten kommet for fullt! Hadde en fæl medisinsk MA med flere runder med piller og er så redd for å miste igjen! Vil så gjerne at dette skal gå bra. Noen som har tilsvarende erfaringer? Gjerne positive?:)

tusen takk:)

Anonymkode: 201e4...2dc

[AnonymBruker]

Jeg mistet tre ganger (veldig tidlig), og så ble jeg gravid på nytt, og nå er jeg i tredje trimester. Hele første trimester var utrolig tøft med mye angst for å miste og jeg var litt deprimert og merket at jeg var traumatisert etter å ha mistet. Det var det negative, og her kommer det positive: som sagt så er jeg gravid på nytt og har kommet meg til 3. trimester. Jeg har helt glemt hvor jævlig de første månedene var, og jeg har glemt hvordan det var å spontanabortere. Alt er bra med baby i magen, og jeg er glad for at det er akkurat den babyen som klamret seg fast. De andre mistet jeg mest sannsynlig fordi de var syke og de ville mest sannsynlig ikke greid seg etter fødsel. Det var utrolig vondt å miste, men jeg er glad vi turte å prøve på nytt og ikke ga opp. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste fordi jeg husker det ikke var noe noen kunne si til meg da jeg var i samme situasjon som kunne gjøre ting bedre. Men jeg håper du ikke gir opp, og jeg kan hilse fra den andre siden og si at det vil bli verdt det til slutt. Du må "bare" holde ut. Dra på tidlig ultralyd hvis det kan få deg til å slappe litt av, selv om det koster penger. En dag får du holde den etterlengtede babyen i armene dine.

Anonymkode: c1eab...6f8

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen, er i ferd med å fullføre en MA, og vi skal begynne å prøve igjen etter første mensen, men jeg kjenner allerede angsten krype inn. Det er jo heldigvis ikke så mye man kan gjøre fra eller til, man må liksom sette lit til at fosteret klarer seg. Men gud som jeg gruer meg til neste tidlige ultralyd. 

Anonymkode: 60af9...4d8

[AnonymBruker]

Jeg tenker veldig pragmatisk på det. Akkurat nå er du gravid. Hva du tenker vil ikke forandre hvordan det går, så da er det best å prøve å tenke at det går bra. Det kan gå galt når som helst i en graviditet, det er et sjansespill. Jeg jobber med å godta det. Hos meg gikk det galt sent. 

Anonymkode: 4c76d...6ac

[AnonymBruker]

Jeg mistet 11+6 første gangen jeg var gravid (hadde jeg tilfeldigvis vært på ultralyd før hadde det kanskje regnes som MA, men kroppen ryddet altså opp selv tilslutt). Ble gravid igjen på første PP (etter en ventesyklus) og klarte egentlig ikke slappe av eller glede meg ordentlig til jeg var langt ute i andre trimester. Men, prøvde å tenke: per nå er jeg gravid, og det er større sjanse for at det går bra enn ikke. Alle graviditeter, inkludert de som går bra, må gjennom de her usikre ukene. Om det skulle gå galt igjen så er det fordi det var noe galt med fosteret, det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til, og det blir ikke noe mindre trist om jeg tar sorgene på forskudd. 

Og så prøvde jeg egentlig å ikke tenke så mye på det. Bare vente og holde ut og forsøke å ikke gruble så fælt. Både de ukene, og forrige spontanabort, var mer eller mindre glemt når jeg kom lengre ut i graviditeten og ikke minst når datteren min ble født. Lykke til! 

 

Anonymkode: bfe85...c5c

[Amatariel]

Jeg vet hvordan du har det  Da jeg ble gravid for fjerde gang på et drøyt år så var det vanskelig å glede seg over den positive testen fordi tre aborter bak deg gjør noe med deg (mine skjeddei uke 6, 14 og 6). Så det fjerde svangerskapet ble ekstremt tungt pga, den frykten. Gikk litt rundt som en zombie og tenkte minst mulig på babyen i magen. Måtte holde meg opptatt med andre ting som trening, TV, sove osv. Få tiden til å gå... hadde tidlige ultralyder, men selv om det var fint den dagen så var det vanskelig igjen dagen etterpå (hadde jo opplevd å se et fint embryo i uke 9, men ble likevel abort i uke 14). Så først etter uke 14 slapp det litt taket, og enda mer etter OUL i uke 19. Det var bl.a først da vi fortalte noen om at jeg var gravid også. For psyken min sin del så måtte det til. Jeg planlegger det samme ved evnt. neste graviditet ettersom jeg er prøver igjen.

Jeg tror også det vil bli bedre for deg når du får kommet over det tidspunktet du mistet sist. Det tilsier all min erfaring