Samvær etter barnet er 12

[AnonymBruker]

Etter barnet er 12 skal hva barnet mener om samvær settes høyt. Barnet blir snart 12 og har blitt forklart hvordan samværsavtaler fungerer. Mor hadde sagt til barnet at det kunne være hvor det ville etter han var 12 år, så jeg måtte gå mer i dybden og fortelle at det måtte være avtale på det, så det ikke skulle bli noen misforståelser for barnet.

Det virker som barnet egentlig har lyst til å bo fast hos mor, men samtidig så tror jeg han ikke tør å si det. Vi snakket om det hin dagen, og da nevnte barnet at det hadde jo vært dårlig gjort å ikke bo hos begge.

Det er jo ikke ønskelig for meg at barnet skal bo fast hos mor, men samtidig så ønsker jeg at han skal ha det fint. Å flytte frem og tilbake er stressende.

Jeg ønsker at barnet skal vite uten tvil at jeg respekterer hva barnet mener. Jeg bor bare 5 minutters gange fra mor, så det er jo lett å bare komme på besøk. Jeg er så redd for at barnet lever i en stressende hverdag fordi han tror det er best for oss foreldrene. Og det er jo det da, men samtidig ikke, så lenge barnet ikke har det perfekt.

Hvordan gjorde du det i samme situasjon? Tok du det opp i det hele tatt?

Anonymkode: e92aa...aaa

[AnonymBruker]

Fortell barnet at det er helt greit om han ønsker å bo fast hos mor og at det ikke er sånn at det er dårlig gjort om han ønsker seg ett fast hjem. Fortell at han kan komme på besøk hos deg så ofte han vil og døra er alltid åpen der. Tror du gjør lurt i å lette den byrden for han om han vil ha ett hjem men ikke tør å si det

Anonymkode: 7131a...adf

[AnonymBruker]

Si til ungen at her skal han kun tenke på seg selv og hva han selv ønsker. Si at døra til deg alltid står åpen uansett. 

Anonymkode: c15fa...ed0

[AnonymBruker]

Si at barnet ikke skal være redd for å skuffe foreldrene, det viktigste for dere er at barnet har det bra. Om han f.eks vil bo fast hos mamma, så kan dere likevel være masse sammen. Barnet kan spise middag hos deg flere ganger i uka, så gå til mor og sove der. Du kan være med på trening fast. Dere kan finne på ting i helgene sammen. Du håper barnet vil overnatte iblandt, da du er veldig glad i å være sammen med ham.

Anonymkode: c8a9e...537

[Hasselnøtter]

Pass på å trygge barnet på at dere vet at han er like glad i begge uansett hva han ønsker bostedsmessig (og at dere er like glad i ham). Barn har lett for å tenke at om man er mest hos den ene så betyr det at man er mindre glad i den andre.

Min erfaring er at dette gjør det lettere for barna å være ærlig med både seg selv og oss voksne. Her har det svingt litt, perioder mer hos far og perioder mer hos mor.  Vær også tydelig på at ingenting er skrevet i stein. Man kan prøve noe nytt, og så endre om det ikke funker så bra som man hadde trodd. Det kan fint være en dynamisk greie som endrer seg etter behov. I noen perioder trenger han pappa litt ekstra, og i andre perioder manna. 

[Ulrikke]

Vi kom i den situasjonen med mine stebarn i omtrent samme alder. Vi sa at vi skjønte det var slitsomt å flytte på seg, at de var hjertelig velkomne når som helst, om det så bare var middag, en kinotur, ta en grilling i skogen sammen osv. Lavterskel uten skyldfølelse for barna. 

Det var selvfølgelig trist for far, men han forsto dem godt. Han kjørte dem til treninger ganske ofte, hjalp til med det ene og det andre, av og til var de ikke hos oss noe særlig på et par uker, så bodde plutselig en av dem hos oss en uke eller tre. Men da fikk de velge selv og følte det ikke som stress eller plikt. 

Nå er yngste av dem 20, og vi har et godt forhold til dem alle i dag. De slapp å føle at de stadig måtte flytte på seg, men de visste at de kunne komme når som helst når DE hadde lyst, ikke når det sto i en avtale. 

Snakk med 12-åringen. Si at det du ønsker mest er at h*n skal ha det bra, og at du hadde blitt sliten selv av å flytte på deg så ofte. Si at h*n er hjertelig velkommen når som helst, og finn noen arenaer dere kan sees på. Jeg tror man vinner mer på det enn å tviholde på fast samvær... 

[AnonymBruker]

Her var det mange fine måter å snakke om det på. Tusen takk alle sammen!

Det er kjedelig når de kommer i den alderen, skulle jo ønske de bare var her for alltid. Men må bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: e92aa...aaa

[AnonymBruker]

Hvis dere bor fem minutters gange unna hverandre så er det jo ganske åpent. 

Jeg ville ikke tvunget frem noe som helst, bare sagt at han bestemmer helt selv og at døren er åpen hos dere begge.

Anonymkode: d9b7c...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her var det mange fine måter å snakke om det på. Tusen takk alle sammen!

Det er kjedelig når de kommer i den alderen, skulle jo ønske de bare var her for alltid. Men må bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: e92aa...aaa

Dessuten, i den alderen er de mer og mer med venner, så om han bor fast hos mor er det ikke gitt at mor ser han noe særlig mer enn deg heller. På et tidspunkt er venner det viktigste, og det viktigste da blir nok å ha én fast base og slippe å forholde seg til å flytte frem og tilbake

Anonymkode: 7131a...adf