Jeg tror jeg er redd for venninna mi

[AnonymBruker]

Vi har vært gode gode venner i mange år, siden vi var ungdommer. Har alltid hatt et type forhold, som jeg har sett nå i etterkant, der hun har sett opp til meg og hun har vært misunnelig på ting jeg har hatt, og vært litt stolt av å ha meg som venninne. 

De siste årene har mitt liv vært tungt. Jeg har mistet mye uforskyldt, men handlet riktig i situasjonene for å stå opp for meg selv men endt opp med å ha enda mindre, valgt å stå i dritten for å ha det bedre til slutt, for å forklare det kort. Det har vært skikkelig tøft og det vet hun. Jeg har det ikke bra, og det vet hun. 

Hun har tråkket på andre for å få det bedre selv, løyet, bedratt, og lever på en løgn nå. Men får alt servert på sølvfat og har utrolig flaks og får mye hjelp. Hun har gjort ting som har sjokkert meg virkelig, som jeg aldri hadde trodd om henne. Jeg skjønner nå hun er en person som tråkker gjerne på andre for å få det bedre selv. 

Jeg har mitt verste år noensinne og alt hun snakker om er seg selv, seg selv, og hennes bittesmå problemer som hun lager helt selv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg vil med dette innlegget. Men jeg blir stresset rundt henne og føler jeg har det bedre uten. Men det er vanskelig for det er maaange år og maaange minner. 

Noen fler som har hatt det sånn? 

Anonymkode: b2100...51d

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 5128b...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 5128b...ce8

25 og 26

Anonymkode: b2100...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har vært gode gode venner i mange år, siden vi var ungdommer. Har alltid hatt et type forhold, som jeg har sett nå i etterkant, der hun har sett opp til meg og hun har vært misunnelig på ting jeg har hatt, og vært litt stolt av å ha meg som venninne. 

De siste årene har mitt liv vært tungt. Jeg har mistet mye uforskyldt, men handlet riktig i situasjonene for å stå opp for meg selv men endt opp med å ha enda mindre, valgt å stå i dritten for å ha det bedre til slutt, for å forklare det kort. Det har vært skikkelig tøft og det vet hun. Jeg har det ikke bra, og det vet hun. 

Hun har tråkket på andre for å få det bedre selv, løyet, bedratt, og lever på en løgn nå. Men får alt servert på sølvfat og har utrolig flaks og får mye hjelp. Hun har gjort ting som har sjokkert meg virkelig, som jeg aldri hadde trodd om henne. Jeg skjønner nå hun er en person som tråkker gjerne på andre for å få det bedre selv. 

Jeg har mitt verste år noensinne og alt hun snakker om er seg selv, seg selv, og hennes bittesmå problemer som hun lager helt selv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg vil med dette innlegget. Men jeg blir stresset rundt henne og føler jeg har det bedre uten. Men det er vanskelig for det er maaange år og maaange minner. 

Noen fler som har hatt det sånn? 

Anonymkode: b2100...51d

Skjønner det med mange år og mange minner. Men det blir en feilslutning (som de fleste av oss gjør) at det da skal være vits å bruke enda flere år. 

Når det blir så tydelig at hun verken har noe å gi når du virkelig trenger det, eller at det ikke en gang faller henne inn å støtte deg, da sier det mye om hva slags person hun er. Hun er sannsynligvis ikke i stand til å ha fokus på annet enn seg selv, og det kommer ikke til å forandre seg. 

Anonymkode: 7d328...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner det med mange år og mange minner. Men det blir en feilslutning (som de fleste av oss gjør) at det da skal være vits å bruke enda flere år. 

Når det blir så tydelig at hun verken har noe å gi når du virkelig trenger det, eller at det ikke en gang faller henne inn å støtte deg, da sier det mye om hva slags person hun er. Hun er sannsynligvis ikke i stand til å ha fokus på annet enn seg selv, og det kommer ikke til å forandre seg. 

Anonymkode: 7d328...df9

Er dette jeg er litt redd for dessverre... Jeg har, heldig som jeg har vært, ikke vært veldig mye borti psykisk helse eller depressive tendenser før nå, der jeg føler livet og hver dag er et ork, og på grunn av dette virker det ikke som jeg er en interessant nok venninne lengre. Det er vanskelig å innse det. 

Anonymkode: b2100...51d

[AnonymBruker]

Det er lov å både pause, og å slå opp med venninner, men ville forsøkt å være brutalt ærlig først

Anonymkode: 34f19...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er dette jeg er litt redd for dessverre... Jeg har, heldig som jeg har vært, ikke vært veldig mye borti psykisk helse eller depressive tendenser før nå, der jeg føler livet og hver dag er et ork, og på grunn av dette virker det ikke som jeg er en interessant nok venninne lengre. Det er vanskelig å innse det. 

Anonymkode: b2100...51d

Ups, ikke at jeg går rundt og er depressiv altså mener jeg. Men jeg kunne trengt støtte og hjelp nå. Føler meg ikke som en hun ser opp til nå akkurat. Og dermed er jeg ikke så kul likevel. 

Anonymkode: b2100...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er lov å både pause, og å slå opp med venninner, men ville forsøkt å være brutalt ærlig først

Anonymkode: 34f19...cb3

Ja, jeg må det, bare ta det opp med henne. Men jeg er redd det slår fullstendig ut andre veien. Jeg knakk sammen på fylla i gråt pga jeg hadde det tøft og hun responderte med å være helt uforstående om hvorfor det var SÅ ille som jeg ga uttrykk for. Alle som vet hva jeg har gått gjennom kan da lett forstå det, men ikke hun. Den kvelden var hun opptatt av noe drama hun hadde laget med typen. Som forøvrig skjer hver dag.

Jeg har forsøkt ved senere anledninger, men stemningen blir bare klein og rar og hun forstår ikke poenget mitt og jeg føler meg bare selvopptatt og at jeg krever for mye. 

Eller så er alternativet å ta vennskapet som det er. Innse at hun er en jeg er god venn med når ting er bra, ellers holder jeg meg tol dels unna. 

Anonymkode: b2100...51d