Har ingenting å snakke med min mor om...

[AnonymBruker]

Og når hun kommer på besøk, sitter jeg bare og venter på at hun skal dra igjen.

Jeg har aldri hatt et spesielt nært forhold til mine foreldre. Min far er død, og min mor ser jeg kanskje max 1 gang per mnd. Hvis jeg drar dit, så er det fordi jeg føler meg forpliktet til å dra, jeg har egentlig ikke lyst. Jeg føler ikke at jeg kan fortelle hvordan jeg har det, og hun vet ingenting om nære og såre ting. Det faller meg ikke naturlig å involvere henne. 
Hvis hun ringer meg, så er det i 90% av tilfellene for å fortelle at noen er død. Det sier litt om hvor ofte hun ringer... 

Mine søsken har jeg heller ikke særlig kontakt med. Min bror har jeg hjulpet i ett og alt, men etter at han i fjor ikke engang ga bursdagsgaver eller julegaver til barna (vi ga selvfølgelig til hans barn), så er jeg litt lei av at alt kun skal gå en vei. 

Jeg kommer sist i familien uansett og har alltid måtte klare meg selv, mens de andre har fått alt servert på sølvfat. Dekket hybel mens de studerte, betalt sertifikat osv osv. 

i fjor fikk jeg en diagnose som gjør at jeg må ha en rekke operasjoner som ikke dekkes av det offentlige. Vi snakker i størrelsesorden 70-100.000 kr per operasjon med alt av utgifter. I den forbindelse ba jeg om at vi kunne gjøre opp en eiendom slik at jeg fikk ut min andel, til å betale for dette. Min mor var egentlig enig, men etter at hun snakket med min bror, så var det tusen unnskyldninger når jeg spurte om nårtid vi kunne ordne dette. De prioriteres alltid! Og det handler ikke om at noen har dårlig økonomi eller sånt. Jeg har ikke snakket med min bror siden da. 
 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Mest lyst til å kutte kontakten helt, men så har jeg ikke helt samvittighet til det..... kjenner jeg bare blir mer og mer lei meg ettersom tiden går, og det blir mer og mer synlig hvor lite jeg egentlig betyr.

Anonymkode: dac55...be2