Hva er det som gjør noen populære under oppveksten?

[AnonymBruker]

Slike tråder har en tendens til å spore ut i krangler hvor noen fryder seg over at det etter hvert går til helvete med de populære barna de kjente, andre mener de populære bare er naturlig snille og vellykkede, og at enhver skepsis til de populære er basert på misunnelse, og debatter om hva som defineres som vellykket, hvem det er ok å se ned på og hva som regnes som å se ned på noen...

Er det mulig å spørre om hvem som var "kule/populære" i din oppvekst, og hvorfor de var det der og da, uten at at det sporer ut i hvordan det gikk med dem videre, og om det var fortjent? 

På barneskolen var det to jenter(bestevenninner) som var litt mer modne enn de fleste andre og begynte tidligere med kjærester osv. Den ene var kjempesøt med veldig gode sosiale antenner, den andre litt mer bråkjekk, men ikke bøllete. 

På ungdomsskolen var det en typisk pen jente, vakkert ansikt, tidlig utviklet, kanskje mye sminke, men det var jo in da... Ikke superrik, men hadde en del merkeklær, nye telefoner og sånt. Hun var ganske fnisete og fjasete, men heller ikke slem. Middels skoleflink.

Så jeg har vel egentlig ikke opplevd det ene eller andre ytterpunktet, at de "kule" er verken drittsekker eller engler. Hadde vært gøy å høre hva deres erfaring er og hva dere tenker, selv om det bare blir anekdotisk...  Dere som har barn selv, kan godt fortelle hva barna deres sier og hva dere observerer også 

Anonymkode: f5712...d14

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

at de "kule" er verken drittsekker eller engler.

Som regel en som har selvtillit, er utadvendt og har en fint utseende, blir som regel populær. Det gjelder like mye blant barn som voksne.  

Hvorfor skal de såkalt kule være enten drittsekker eller engler? Det der tilhører et filmmanus og har lite med vår egen verden å gjøre. Er du ikke enig? De er like normale som alle andre. 

[AnonymBruker]

De som var populær i min klasse var de pene jentene/kjekke guttene, de var ofte flinke i sport, snille, familien hadde tilsynelatende god økonomi og de hadde de riktige klærne og tingene/lekene som alle ville ha. 

Anonymkode: 9dae5...20c

[AnonymBruker]

Slik jeg husker de populære jentene var de snille og fine jenter som var middels skoleflinke. Jeg tror de var de populære først og fremst fordi de var veldig gøye og behagelige å være med. Så var de utadvendte og alle synes de var pene. Og de var søte jenter for all del, men i retrospekt ser jeg at de kanskje ikke var de peneste i klassen, men at det heller var personligheten og det at de var godt likt som gjorde at mange sikkert så på dem som pene også. 

Anonymkode: b00d5...d4b

[AnonymBruker]

MortenMinstelønn skrev (6 minutter siden):

Som regel en som har selvtillit, er utadvendt og har en fint utseende, blir som regel populær. Det gjelder like mye blant barn som voksne.  

Hvorfor skal de såkalt kule være enten drittsekker eller engler? Det der tilhører et filmmanus og har lite med vår egen verden å gjøre. Er du ikke enig? De er like normale som alle andre. 

Det var vel omtrent det jeg skrev? At jeg hadde ikke opplevd de ekstreme ytterpunktene som en del beskriver.

"Selvtillit, utadvendt og et fint utseende" kan komme i kombinasjon med med både sympatiske og mindre sympatiske personlighetstrekk.

Anonymkode: f5712...d14

[AnonymBruker]

Min sønn er veldig populær. Han er langt fra en drittsekk. Han er faktisk veldig empatisk og bryr seg mye om andre. Han er kjekk, høy og god på sport. Han er veldig snill, men også veldig «kul» blant kompiser. Jentene ser han som kjekk og gentleman, men kanskje litt bråkjekk og voldsom når han er sammen med kompiser. Guttene ser opp til han, og han har fått høre fra lærere at han er et godt forbilde for de andre i klassen, men han klarer ikke alltid å leve opp til dette. Han har vært poppis alltid egentlig.  

Anonymkode: 9dae5...20c

[AnonymBruker]

De som var populære på min ungdomsskole var en gjeng med personer som brukte en del sminke og hadde de rette klærne (både gutter og jenter), og flere av dem var jo også pene. I denne gjengen var flesteparten frekke mot andre, slik at det var fåtallet som turte å si imot dem. Så egentlig var de jo ikke godt likt, men det var mer det at de oppførte seg jevnt over ufyselig og på en måte som som gjorde at de ikke ble utfordret på sin væremåte, om det gir mening. Det kom også frem at de hadde en privat FB-gruppe der de skrev negative ting om klassekameratene sine. 

Anonymkode: dbc6a...719

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min sønn er veldig populær. Han er langt fra en drittsekk. Han er faktisk veldig empatisk og bryr seg mye om andre. Han er kjekk, høy og god på sport. Han er veldig snill, men også veldig «kul» blant kompiser. Jentene ser han som kjekk og gentleman, men kanskje litt bråkjekk og voldsom når han er sammen med kompiser. Guttene ser opp til han, og han har fått høre fra lærere at han er et godt forbilde for de andre i klassen, men han klarer ikke alltid å leve opp til dette. Han har vært poppis alltid egentlig.  

Beklager. Mener ikke å virke frekk, men her er du inhabil..:)

[AnonymBruker]

Jeg mente de populære jentene og guttene var de pene og kjekke på den tiden. I ettertid har jeg sett på klassebilder, og blitt overrasket over at det egentlig ikke var tilfelle. De var helt normale, og det var flere andre i klassen som egentlig var langt penere. Jeg tror de populære gjerne utstråler stor selvtillit, og at det smitter over på resten av klassen. Hvis du synes du selv er kul, kan det være lettere for andre å tro det også. De er ofte ikke redd for å ta ordet eller være i sentrum. De kan de sosiale spillereglene

Anonymkode: 64447...535

[AnonymBruker]

MortenMinstelønn skrev (10 minutter siden):

Som regel en som har selvtillit, er utadvendt og har en fint utseende, blir som regel populær. Det gjelder like mye blant barn som voksne.  

Hvorfor skal de såkalt kule være enten drittsekker eller engler? Det der tilhører et filmmanus og har lite med vår egen verden å gjøre. Er du ikke enig? De er like normale som alle andre. 

I min klasse hadde de populære verken god selvtillit (det gikk mer i "fake it till you make it") eller spesielt fint utseende. De var utadvendte og trykket ned de de anså som konkurrenter.

Men generelt tenker jeg at å være populær kommer mer an på gode kommunikasjonsevner både som voksen og som barn. Jeg har bekjente som blir likt av nærmest alle, men som ikke er særlig pene. Derimot synes jeg de er utrolig sjarmerende fordi de utstråler trygghet i seg selv, er gode lyttere og er gode til å formulere seg.

Anonymkode: a7e91...a22

[Gjest Saph]

På skolen var det to veldig tydelige grupper som var populære, det var de som var veldig hyggelige, pene og gode i sport. Og så var det de som var tøffe og festet mye og "hang". Så basically de som gjorde en del ut av seg, sportslig og sosialt. 

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men generelt tenker jeg at å være populær kommer mer an på gode kommunikasjonsevner både som voksen og som barn. Jeg har bekjente som blir likt av nærmest alle, men som ikke er særlig pene. Derimot synes jeg de er utrolig sjarmerende fordi de utstråler trygghet i seg selv, er gode lyttere og er gode til å formulere seg.

Enig i at dette er det aller viktigste.

[AnonymBruker]

Saph skrev (14 minutter siden):

På skolen var det to veldig tydelige grupper som var populære, det var de som var veldig hyggelige, pene og gode i sport. Og så var det de som var tøffe og festet mye og "hang". Så basically de som gjorde en del ut av seg, sportslig og sosialt. 

På 90-tallet så jeg gikk på ungdomsskolen, var det taggerne som hang på røykehjørnet som var det populære, i hvertfall blant gutta. Blant jentene var det de som var mest skravlete, og som hadde selvtillit og ikke var redd for å vise det

Anonymkode: 348f8...58f

[AnonymBruker]

De populære på min skole var de som hadde selvtillit (eller fremsto som at de hadde det), utadvendte, ikke redd for å ta ordet og ikke redd for å ta plass. Mange av dem var ganske ufyselige mot de som var utenfor gjengen, men ingen turte å si imot dem. Tror ikke utseende hadde så mye å si. Det handlet mer om å ha riktige klær og riktige ting. Veldig glad for at jeg er ferdig med den perioden av livet.

Anonymkode: 2990f...404

[AnonymBruker]

På barneskolen var den mest populære jenta ei som var skikkelig søt og grei, samt sporty og naturlig god i mange idretter. I tillegg var det en gruppe jenter som var helt vanlige av utseende, men som fikk kule klær og klatret på skalaen ved å trykke andre ned. Usympatiske så det holdt.  På ungdomsskolen dominerte desverre den siste typen. En gruppe jenter (og gutter) som var helt ordinære av utseende og prestasjoner (faglig og sportslig), men som knivet seg selv opp og fram ved å mobbe og tråkke andre ned. Og jeg innrømmer glatt at jeg må flire litt inni meg hvis jeg hører noe sladder om én av disse som går på at vedkommende kanskje ikke akkurat er like konge lenger 😇

Anonymkode: 0bd62...31c

[AnonymBruker]

De som var populære var alltid de som var slemme å fikk med seg mange andre på være slem  og mobbe. De hadde veldig god selvtillit,mange venner,var pene og var god i sport.

Anonymkode: 5e9e3...f00

[AnonymBruker]

Utadvendt, morsom, godt utseende, kule klær. Relativt moden for alderen, så er med på flørt/kjæresteri.

På ungdomsskolen er alle flokkdyr, og det skal lite til for å utmerke seg. Pene jenter og gutter. Bajas. Mote. Sport.

De som "alle" vil være venn med, eller kjæreste med.

Anonymkode: 0ed74...800

[AnonymBruker]

Det var de med selvtillit, som var frempå. Hadde kule klær og var alltid med på alt. Ser i ettertid at de absolutt ikke var de peneste, men kule var de likevel🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 17a6c...fe6

[Helgeline]

Det er de med gode sosiale evner som blir populære. Noen hadde ikke så store sosiale evner heller, men de var mer i kategori «rare og søte» og gjorde ingen fortred. Mistenker at enkelte gutter som nå ville fått en diagnose var i den kategorien. 
Sosiale evner kan brukes på flere måter, både i det godes og det ondes tjeneste. Særlig blant de populære jentene var det noen skikkelige megger, men de var sammen med de som var mest populære(de var ofte snille) og var dermed beskyttet. Ikke alle gjennomskuet dem heller. 
Vil ikke si at de mest bøllete gutta var så populære egentlig, var mer det at folk var redd dem. 
Begynnelsen av 80-tallet. 

[AnonymBruker]

Barneskolen: jentene med lengst og fint hår, og at de var skikkelig god å tegne de ville alle leke med. Også ei som var skikkelig flink å synge! 

Ungdomsskolen: de skoleflinke, og sportsflinke som ikke var sjenerte men som snakket med alle. De som røkte, var begynt å henge med eldre gutter og gå på fest ble egentlig sett litt ned på, samtidig som det var en viss fascinasjon rundt dem. Hber mandag var det gøy å få høre updates fra alt det rare som hadde skjedd på festene, hbem som hadde rota med hvem, osv.

Anonymkode: f5bb3...b42