Hvordan få ungdommen til å fokusere mer på skolearbeid?

[AnonymBruker]

Jeg har en 14 åring som i utg.pkt er flink på skolen, over snittet. Dette er jeg jo fornøyd med, men det er pga at det er jeg som pusher på. Jeg har full oversikt over prøvene, jobber med det i flere dager, lager hjemmeoppgaver, fanger opp hvor ev problemene lugger, og hjelper. Hun ligger stortsett på femmere og noen få friere og én sekser. 

Ja. Hun kommer hjem med gode karakterer, men det er alltid mitt ekstra arbeid. Merker det på karakterene i de prøvene når jeg ikke har fått hjelpet henne. 

Nå er jeg sliten. Hun går på ungdomsskolen og etterhvert videregående og høyskole/universitetet (forhåpentligvis). Hun klarer ikke å jobbe selvstendig og det er grenser for hvor mye ekstra jeg kan hjelpe henne videre. 

Hvordan er det med deres barn? Bedret det seg etterhvert? Er jo litt redd for fremtiden hennes. Er jo greit å få seg en grei utdanning og jobb etterhvert. 

Anonymkode: 336c5...678

[AnonymBruker]

Dette må de finne ut av selv , man kan ikke tvinges til å bli motivert. 

Anonymkode: 01aea...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette må de finne ut av selv , man kan ikke tvinges til å bli motivert. 

Anonymkode: 01aea...8eb

Jeg er enig men det jeg er mest redd for at HUN skal føle seg ufullkommen etterhvert. Hun har et søsken som var selvstendig fra dag en og nå studerer medisin. Jeg bryr meg om begge like mye, men er redd for at om hun ikke fokusere på det nå, så vil det kanskje kunne føre til at hun selv føler at hun ikke er helt der, hvor søsteren sitter trygt i det. Jeg fokuserer ikke på at hun må studere og ta en høyere utdannelse som søsken, men ja ihvertfall en form for litt høyere utdanning enn videregående liksom. Hvor hun kan få en trygg jobb. 

Anonymkode: 336c5...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig men det jeg er mest redd for at HUN skal føle seg ufullkommen etterhvert. Hun har et søsken som var selvstendig fra dag en og nå studerer medisin. Jeg bryr meg om begge like mye, men er redd for at om hun ikke fokusere på det nå, så vil det kanskje kunne føre til at hun selv føler at hun ikke er helt der, hvor søsteren sitter trygt i det. Jeg fokuserer ikke på at hun må studere og ta en høyere utdannelse som søsken, men ja ihvertfall en form for litt høyere utdanning enn videregående liksom. Hvor hun kan få en trygg jobb. 

Anonymkode: 336c5...678

Hun vil jo gjøre det med ditt press uansett. Hun er fortsatt bare 14 år, og har mange år på å modnes og finne ut av hva hun vil, og finne ut av hvordan man skal jobbe strukturert og smart. Men høyere utdanning er ikke nødvendigvis for alle selv om du så sterkt ønsker det. Det er i bunn og grunn hennes liv, og hun kan angre på senere at hun ikke gikk for en yrkesfaglig retning også. Har du tenkt på det?

Anonymkode: aaf1d...28e

[Gjest nocco]

Du virker rett og slett besatt av resultater. Hun opplever nok press fra lærere, andre medelever og ønsker nok å strebe etter sin søster etterhvert.

Please slutt. Du har kommet i en ond sirkel som forelder. Du skal ikke hjelpe og holde oversikt for henne. Hun skal klare dette selv som 14-åring. Hun opplever ikke egen mestring når du gjør mye av jobben for henne. Og det ender opp med at hun forventer hjelp fra deg og hun får en forventning fra deg om at hun alltid skal få gode resultater. Hun må få lov til å stå på egne bein uten at du skal blande deg inn i alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig men det jeg er mest redd for at HUN skal føle seg ufullkommen etterhvert. Hun har et søsken som var selvstendig fra dag en og nå studerer medisin. Jeg bryr meg om begge like mye, men er redd for at om hun ikke fokusere på det nå, så vil det kanskje kunne føre til at hun selv føler at hun ikke er helt der, hvor søsteren sitter trygt i det. Jeg fokuserer ikke på at hun må studere og ta en høyere utdannelse som søsken, men ja ihvertfall en form for litt høyere utdanning enn videregående liksom. Hvor hun kan få en trygg jobb. 

Anonymkode: 336c5...678

Eller hun kan endre seg, såslutt å legg press på henne

Anonymkode: 01aea...8eb

[Ulrikke]

Har ei på 15, og det der hadde ikke vært aktuelt her! Tror du gjør henne en bjørnetjeneste. Motivasjonen hennes kommer ikke innenfra, det er du som styrer på. Hun kommer aldri til å lære seg å få egen motivasjon på den måten.

Kanskje hun ikke kommer inn på det hun ønsker. Det er en konsekvens. Ta en prat med henne om at du kommer til å slutte med det du har drevet med, og at hun må ta ansvaret selv. Ja, hun kommer nok til å gå på noen smeller. Sånn er livet! Du kan ikke forskåne henne fra det! Eller, du kan vel det akkurat nå, men da får hun smellen senere.

Ta en prat med henne om at det er hennes ansvar, at hun må komme til deg hvis hun trenger hjelp, men at det heretter er opp til henne å fikse det selv og at du ikke kommer til å pushe. Og så må du gjennomføre! Du kan ikke henge over henne til hun går på høyskole, og motivasjonen må komme innenfra fra henne selv, ikke fra mamma som henger over. Gjør den ikke det, må hun ta konsekvensen av det. Det går nok fint, men du må tåle at hun bruker litt tid på å fikse det selv! 

Og du - hun er ikke lik sitt søsken! Det er ikke sikkert hun har et ønske om det heller! Kanskje hun har helt andre ønsker og ambisjoner. Stress ned!

[AnonymBruker]

Slutt å hjelpe til. Ikke rart hun ikke er selvstendig. Hun vet jo du fikser og hjelper til. Riv plasteret av og la hun ta jobben selv. Javel så daler karakterene, men hun er flink for det. Vi må ikke ha 5 og 6 i alt for å være god nok!!

Anonymkode: 870b9...0a7

[AnonymBruker]

Enten er hun oppegående nok til å klare seg uten å måtte jobbe så mye for det, eller så er hun flink nok til at hun kan oppnå toppkarakterer om hun gjør mye skolearbeid. Videregående kommer hun inn på uansett, å feile litt nå vil ikke være katastrofalt for fremtiden hennes. Du tuller det til ved å ta fra henne halvparten av jobben. Den eneste muligheten hun har til å bli selvstendig er at du slutter å kontrollere henne.

Anonymkode: 79ae8...264

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg hører hva dere sier, og skjønner hva dere mener 

Jeg er også sliten. Jeg har alltid lagt vekt på at man bør gå for en god utdannelse som gir jobb. Dette fra barna var små. Ikke nødvendigvis status yrker, men det bør gi en trygg jobb. Om det ble lege eller sykepleier, lærer eller hva som helst. Eldstemann valgte retning selv, sannsynligvis gr et søskenbarn med samme utdanning, men jeg var selvsagt glad for det. Ble ikke presset i denne retningen av oss foreldre. 

Minstemann var lik sitt søsken i starten, men så fikk hun epilepsi med tilhørende skolevansker. Heldigvis så vokste hun det av seg ila noen få år. Hadde siste time forrige uke, og da fikk vi beskjed om at hun er fin og har vært fin så pass lenge (altså uten patologisk eeg) at hun er blitt fratatt diagnose.  Problemet var jo at gr disse vanskene så hjalp jeg henne å holde oversikt over skolearbeid og hjalp med øving til prøver og sånt. Nå har hun ikke skolevansker på samme måte, men verken hun eller jeg har tenkt over at dette kan hun begynne med å ta ansvar for selv. Hun sliter med konsentrasjon, men det tror jeg er mere "normalen" blant ungdommer, og ikke relatert til epilepsien hennes. 

Så jeg forstår hva dere mener og kan sånn forsiktig starte med slikt. Til høsten begynner hun i 10., da er det ihvertfall viktig at hun tar ansvar for seg selv. Da er det kort tid til hun begynner på videregående. 

Anonymkode: 336c5...678

[AnonymBruker]

Jeg kjenner folk som har holdt på sånn opp på mastergradsnivå med barna sine.
 

Det er et valg. Det skaper ikke så selvstendige barn, men de får jo resultater de ikke ville ha fått ellers. Jeg kommer ikke til å gå den veien med mitt barn. 

Anonymkode: 620be...88b

[AnonymBruker]

Ikke rart hun ikke klarer å jobbe selvstendig når du gjør alt jobben. 

Det du driver med er ikke sunt for datteren din. La hun gjøre alt uten deg. En 14 åring burde lært dette på barneskolen! 

Anonymkode: 07819...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en 14 åring som i utg.pkt er flink på skolen, over snittet. Dette er jeg jo fornøyd med, men det er pga at det er jeg som pusher på. Jeg har full oversikt over prøvene, jobber med det i flere dager, lager hjemmeoppgaver, fanger opp hvor ev problemene lugger, og hjelper. Hun ligger stortsett på femmere og noen få friere og én sekser. 

Ja. Hun kommer hjem med gode karakterer, men det er alltid mitt ekstra arbeid. Merker det på karakterene i de prøvene når jeg ikke har fått hjelpet henne. 

Nå er jeg sliten. Hun går på ungdomsskolen og etterhvert videregående og høyskole/universitetet (forhåpentligvis). Hun klarer ikke å jobbe selvstendig og det er grenser for hvor mye ekstra jeg kan hjelpe henne videre. 

Hvordan er det med deres barn? Bedret det seg etterhvert? Er jo litt redd for fremtiden hennes. Er jo greit å få seg en grei utdanning og jobb etterhvert. 

Anonymkode: 336c5...678

Det er jo ikke rart at hun ikke jobber selvstendig når du gjør alt dette. Da må hun heller tåle noen dårlige karakterer for å våkne. Det er jo du som er flink på skolen, ikke henne. En 14-åring må fikse dette selv. Hvis ikke vil smellen komme etterhvert, og det er verre.

Anonymkode: c2a4a...3d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun sliter med konsentrasjon

Desto større grunn til at du burde lært henne allerede da hun var barn at hun må bruke kalender og skrive ned alle avtaler. Sett på påminnelsen på mobilen om gymtøy. Skriv inn alle avtaler i kalenderen.

Jo større konsentrasjonsvansker man har jo strengere må man være med rutinene. 

Anonymkode: df21f...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Desto større grunn til at du burde lært henne allerede da hun var barn at hun må bruke kalender og skrive ned alle avtaler. Sett på påminnelsen på mobilen om gymtøy. Skriv inn alle avtaler i kalenderen.

Jo større konsentrasjonsvansker man har jo strengere må man være med rutinene. 

Anonymkode: df21f...b54

Hun følger med på alt dette. Hun er flink. Hun setter alarmen hver morgen kl 06.45. Ligger et kvarter til hun står opp ordner seg, spiser frokost, sjekker sekken og kommer seg på skolen på egen hånd. Hender hun spør om å bli kjørt hvis det er ekstra kaldt en morgen. Hun husker både gymtøy og forkle om det er mat og helse. Hun kommer seg på håndball trening og andre planer hun lager. 

Hennes konsentrasjon eller problemer med det går ikke på det. Det går på at hun sliter, eller rettere sagt sleit med å forstå essensen av det hun leser. Som jeg har skrevet før, hun har hatt epilepsi med tilhørende skolevansker gjennom nesten hele barneskolen. Hun har over flere år slitt med dette, men det er nå i noe bedring. 

Hennes mangel på konsentrasjon har ikke vært på praktiske ting, mer teoretiske ting. 

Men ja, selv om jeg har hjulpet fordi hun har trengt det, så er det kanskje på tide å slippe det litt opp. 

Anonymkode: 336c5...678

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Til høsten begynner hun i 10., da er det ihvertfall viktig at hun tar ansvar for seg selv. Da er det kort tid til hun begynner på videregående. 

Anonymkode: 336c5...678

Jeg ville begynt NÅ, har hun resten av 9.klasse til å bli vant til det.... Dumt å bruke første halvår av 10. til å bli vant til at man må tenke selv - greit om det er på plass til da (når det ikke er det nå).

Jeg har knapt spurt datteren min om lekser siden 6.klasse. Hun tar absolutt ALT ansvar selv. Eneste måten å få henne til å fikse ting etter min mening! Hun har særlig ett språkfag (valgfag) hun gjør det dårlig i som jeg VET jeg kunne hjulpet henne i fordi jeg snakker flytende. Hun vil ikke ha hjelp. Da respekterer jeg det og tenker at hun må ta med det i beregningen av egen innsats. Hun har flere 6´ere i andre fag, men denne 3´eren kommer til å dra ned. Men sånn er livet! Jeg kunne selvfølgelig pushet gjennom hjelp, men jeg har valgt å la være. Det kommer til å være andre ting i livet jeg IKKE kan hjelpe henne med, og da er det like greit at hun vet at hun må fikse selv.