Er plikt bedre enn lykke?

[Bønna]

Er den følelsen av å gjøre sin plikt bedre enn følelsen av lykke?

←

Hvis du får en god følelse av å gjøre din plikt, så blir jo du lykkelig av å gjøre din plikt. Ellers kan jeg ikke se at plikt eksisterer. Det er bare en abstrakt menneskelig konstruksjon.

I lengden vil det aldri vært holdbart med plikt. Derfor er vi utstyrt med instinkter og følelser. Disse er virkelige og styrer våre valg mye bedre enn den abstrakte konstruksjonen plikt. Plikt er en religiøs avsporing. Derfor er det mye bedre å forholde seg til mennesket slik det faktisk er. Og lykke er helt sentralt i det menneskelige.

Hvor hadde mennesket vært uten lykken? Hvis det var en plikt å leve, og det var en plikt å knulle kjerringa di, hadde mennesket rimelig kjapt blitt en utdød art.

[Gjest sexysadie]

Hvis man f.eks. lever i et ekteskap uten kjærlighet, men føler plikt til å holde sammen for barna.

Er den følelsen av å gjøre sin plikt bedre enn følelsen av lykke?

←

Gjør din plikt og du vblir lykkelig.

[Gjest Gjest]

Hvis man f.eks. lever i et ekteskap uten kjærlighet, men føler plikt til å holde sammen for barna.

Er den følelsen av å gjøre sin plikt bedre enn følelsen av lykke?

←

I mine øyne blir dette et spørsmål om hva som er best for foreldrene, og ikke barna, uansett hvordan en vender på det.

Føler foreldrene seg bedre av å sette pliktfølelse foran lykkefølelse? Kanskje ikke, men folk er late og de er redde for å bryte opp med det kjente og over til det ukjente. Giddeløsheten og tiltaksløsheten overstiger valget om lykke - og dermed kamuflerer de redselen og frykten for ensomhet, og kaller det for "pliktfølelse" og "hensynet til barna".

Å holde sammen av hensyn til barna er ikke spesielt smart, for barn er ganske sensitive og vare overfor sine egne foreldre. Barn er intelligente og ser tvers gjennom sine foreldre. Dermed lærer barn at krangler og dårlig forhold er noe en bare må holde ut med - av plikt.

Velger man å gå fra hverandre, velger man ikke automatisk en lykkefølelse, men man velger noe annet enn den dårlige unnskyldningen om pliktfølelsen de skylder på når de ikke har baller nok til å bryte opp.

[Gjest Gjesta]

Nei, selvsagt ikke . Tror ikke det hjelper barna noe at foreldrene blir i ekteskapet på grunn av plikt.

[Gjest Gjest]

Nei, selvsagt ikke . Tror ikke det hjelper barna noe at foreldrene blir i ekteskapet på grunn av plikt.

←

Mitt svar var ikke en respons på ditt..det var til trådstarters.

[amarq]

Jeg tror at det å være lykkelig er noe man bestemmer seg for. Man kan enten bruke tiden til å lengte etter noe som er bedre eller så kan man bestemme seg for å være lykkelig der man er. Det å føle seg forpliktet kan gi mening til livet. Det er bedre å ha plikter enn at ingen forventer noe av en! Trur eg:)