Hva er greia med vennskapet her? Føler jeg må kjempe for vennskapet

[AnonymBruker]

 

Jeg har samboer, utdanning, fast jobb, enebolig, hund, og ei datter, med snart en sønn på vei. Jeg har med andre ord er godt liv. Men jeg har ikke mange venner, men jeg prøver å holde kontakt med 3 stykker som jeg har kjent hele livet🙂

 

Jeg er ikke så veldig god på relasjoner, og jeg blir fort skuffet men ikke uten grunn. Jeg føler meg fort avvist og faktum er at jeg har blitt mye avvist i voksen alder av mine venner da barndommen min har vært vanskelig. Mange avlyser avtaler med meg, tar lite iniativ og alltid er jeg den som tar kontakt. Hvis ikke kan det gå månedsvis før jeg ser venner i det hele tatt. Kanskje de prøver å fade meg ut eller noe, men noen av de blir jo super glad når vi møtes og de sier vi må møtes oftere.. Ikke vet jeg. Føler det er helt ok, men jeg er litt lei av å ha det slik også.
 

Fikk tilbake kontakt med en av mine beste barndomsvenner når jeg fikk barn. Hun flyttet tilfeldigvis i nærheten av meg, og vi gikk turer, og vi fikk endelig tilbake vennskapet vårt. Jeg inviterte henne til dåpen til barnet mitt, barnebursdag, tapaskveld, ute å spise, ut på tur, og jeg har Tilogmed ordnet jobb til henne der jeg jobber på et sykehjem fordi hun ønsket å begynne å jobbe med mennesker da hun ikke har noe utdanning . Men så blir det så stille i perioder og jeg føler hvis ikke jeg drar lasset hører jeg ingenting fra henne. Jeg sendte en del snaps for 2 uker siden men hun svarer ikke, og hun sender ikke noe tilbake. Så går tiden og jeg hører ingenting, får ingenting.

Hun er veldig opptatt av hvor heldig jeg er som har barn og stort hus, da hennes samboer gjorde det slutt. Hun har sagt hun mener jeg er heldig, og det er jeg. Når vi har møttes tidigere har hun gravd og spurt veldig mye om min familie og dramaet til foreldrene mine.. Føler nesten hun er ute etter sladder så jeg har blitt litt forsiktig med hva jeg deler fordi det er veldig privat. 

Jeg har også prøvd å invitere meg selv til henne men jeg har ikke fått noe invitasjon til henne, men hun inviterer andre. Jeg har prøvd å komme innom til henne med ting jeg ikke trenger lengre fordi jeg vet hun trenger det da hun har litt dårlig økonomi, og hun blir så glad men jeg blir så vidt invitert inn til henne og det gjør vondt når andre venner av henne er på besøkt til henne. Nå har hun kjøpt seg en liten søt leilighet og jeg har sagt at jeg gjerne kan hjelpe henne med oppsussing, samt at jeg gleder meg til å komme å se hvordan det blir. Hun har hatt venner over men jeg har ikke fått en eneste invitasjon, ikke engang en kaffe har jeg bitt tilbudt. Fortalte henne at hun bare måtte komme å låne verktøy osv av oss da vi nettopp har pusset opp et stort hus, men jeg hører nada! 
 

Sist vi «hang» sammen var på juleverksted hjemme hos meg 4 Desmeber, og siden har hun ikke tatt kontakt og det er 2 måneder siden og jeg begynner å bli redd for at jeg ønsker vennskapet mer enn henne, og jeg ønsker ikke å bli såret. Jeg føler det blir litt feil av meg å invitere henne til dåpen til sønnen min som snart blir født når hun aldri tar kontakt, fordi jeg vil jo ikke være helt retard som innbiller meg at hun vil være vennen min heller, hvis dere skjønner🙈
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 6452d...d92

[AnonymBruker]

...

Anonymkode: 6452d...d92

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun ikke ønsker tett kontakt meg deg. Hun kommer når du tar initiativ, men gjør ingenting selv for å treffe deg. Det er vondt når du ikke forstår hvorfor. 

Jeg er selv en som trekker meg bort fra noen av mine gamle venninner. Jeg opplever at samværet ikke gir meg noe lenger og det kan være vanskelig å si.

Anonymkode: 3cb02...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker at hun ikke ønsker tett kontakt meg deg. Hun kommer når du tar initiativ, men gjør ingenting selv for å treffe deg. Det er vondt når du ikke forstår hvorfor. 

Jeg er selv en som trekker meg bort fra noen av mine gamle venninner. Jeg opplever at samværet ikke gir meg noe lenger og det kan være vanskelig å si.

Anonymkode: 3cb02...e16

Ja, det tenker jeg også. 
 

Men da blir det feil å invitere henne på dåp og barnebursdag til sønnen min synes jeg. Jeg trodde hun kom til å ta mer kontakt men det har ikke skjedd så jeg vil nok beskytte meg selv fra å bli mer såret.

Føler også at det blir feil av meg å hjelpe henne så mye når jeg ikke får så mye igjen. Ønsker jo ikke å bli utnyttet heller selv om hun sikkert ikke gjør det bevist. Men siden jeg har mye bedre økonomi enn henne så kan det jo fort bli slik når vi er ute osv.

Anonymkode: 6452d...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tenker at hun ikke ønsker tett kontakt meg deg. Hun kommer når du tar initiativ, men gjør ingenting selv for å treffe deg. Det er vondt når du ikke forstår hvorfor. 

Jeg er selv en som trekker meg bort fra noen av mine gamle venninner. Jeg opplever at samværet ikke gir meg noe lenger og det kan være vanskelig å si.

Anonymkode: 3cb02...e16

Ja, det er vondt men godt å innse at det er ingen nytte å prøve.

Jeg vil nok slutte å ta så mye iniativ og jeg ønsker ikke å sende henne så mye snaps eller noe lengre fordi jeg blir bare såret. 

Anonymkode: 6452d...d92

[PM75]

Du har ment godt og gjort mye bra for henne. Men tipper at hun føler seg underlegen og derfor trekker seg unna. Det er ikke noe du kan gjøre noe med. Nyt heller at du har en fin familie og kose deg med den! 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (3 timer siden):

Du har ment godt og gjort mye bra for henne. Men tipper at hun føler seg underlegen og derfor trekker seg unna. Det er ikke noe du kan gjøre noe med. Nyt heller at du har en fin familie og kose deg med den! 

Merkelig.. Det er uansett nok for meg å jeg kommer til å trekke meg unna. 

Anonymkode: 6452d...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har samboer, utdanning, fast jobb, enebolig, hund, og ei datter, med snart en sønn på vei. Jeg har med andre ord er godt liv. Men jeg har ikke mange venner.... Jeg er ikke så veldig god på relasjoner, og jeg blir fort skuffet men ikke uten grunn. Jeg føler meg fort avvist...

Fikk tilbake kontakt med en av mine beste barndomsvenner når jeg fikk barn. Hun flyttet tilfeldigvis i nærheten av meg, og vi gikk turer, og vi fikk endelig tilbake vennskapet vårt... Når vi har møttes tidigere har hun gravd og spurt veldig mye om min familie og dramaet til foreldrene mine.. Føler nesten hun er ute etter sladder så jeg har blitt litt forsiktig med hva jeg deler fordi det er veldig privat. 

Jeg har også prøvd å invitere meg selv til henne men jeg har ikke fått noe invitasjon til henne...

Anonymkode: 6452d...d92

Tenker at du ikke helt skjønner hvordan vennskap ofte fungerer. Man deler ting, uten redsel for sladder. Jeg hadde heller ikke besøkt ofte en som syntes foreldre og normale ting venner snakker om er "for privat". Virker som du ikke ser at hun delte ting HUN syntes var sårt (bruddet med samboeren og den dårlige økonomien). 

Anonymkode: b7c2d...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker at du ikke helt skjønner hvordan vennskap ofte fungerer. Man deler ting, uten redsel for sladder. Jeg hadde heller ikke besøkt ofte en som syntes foreldre og normale ting venner snakker om er "for privat". Virker som du ikke ser at hun delte ting HUN syntes var sårt (bruddet med samboeren og den dårlige økonomien). 

Anonymkode: b7c2d...222

Helt uenig.

Hun spør om ganske private ting som jeg ikke ønsker å snakke med samboer om en gang og jeg har sagt at jeg ikke ønsker å snakke om temaet. 
 

Vi kan snakke om alt annet, men har fått høre at hun har fortalt andre venner om det jeg har bedt henne om å holde tett om. På den måten virker det noe sladrete. 

Anonymkode: 6452d...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

...har fått høre at hun har fortalt andre venner om det jeg har bedt henne om å holde tett om. 

Anonymkode: 6452d...d92

Da kan du ikke stole på henne. Så hvorfor gidder du være venner? 

Anonymkode: b7c2d...222