Utflyttet voksen sønn vil ikke gi fra seg barnerommet

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i begynnelsen av 50 årene og har to barn. En bor hjemme så lenge hun studerer (20 år), og broren (22 år) har for lengst flyttet ut og bor i egen bolig og jobber i nabobyen (ca 50 minutter å kjøre). Han overnatter kanskje 1-2 netter i året, og han kommer seg frem og tilbake med egen bil. Han har sitt eget liv og kommer skjelden på besøk. 

For ca 1,5 år siden fikk jeg ny kjæreste. Han går godt i sammen med barna mine, og de synes det er fint jeg har fått en snill og grei mann.

Nå har vi  begynt å snakke seriøst om å flytte i sammen, og av forskjellige grunner ønsker jeg at han flytter inn til meg. Han vil da kjøpe seg inn i min bolig slik at vi eier den på like vilkår.

Nå har det oppstått et problem, og det gjelder mitt forslag om å gjøre om barnerommet til eldstemann om til hjemmekontor og hobbyhule til min kjæreste. Dette rommet vil også ha en sovesofa slik at det kan benyttes som gjesterom.

Her har eldstemann satt seg helt på bakbena. Han ønsker å beholde barnerommet sitt. Han klarer ikke å oppgi noen god grunn annet enn at det er barnerommet hans.

Dette forstår og respekterer kjæresten min, men samtidig så blir det vanskelig for han å flytte inn uten et hjemmekontor. Han vil ikke ødelegge eller negativt påvirke forholdet jeg har til mine barn. Han har sagt at da får vi vente med å flytte inn i sammen til sønnen min forstår at det kanskje er dumt å ha et tomt rom stående i tilfelle han kommer hjem i ny og ne (dvs for å feire jul).

Jeg ønsker veldig at han skal flytte inn, og han har gledet seg lenge til at vi skal bli samboere.

Så har dere noe forslag til hvordan dette kan løses?

 

Litt bakgrunn på hvorfor kjæresten trenger et hjemmekontor:  Nå under corona jobber han 100% hjemmefra, og før corona benyttet han seg ofte av hjemmekontor. Siden han jobber som dataprogrammerer så er dataskjermene hans ikke akkurat de minste man får tak i, han har skikkelig arbeidspult og ordentlig stol hjemme. Det er med andre ord et fullgodt kontor.

Han er ellers ganske nevenyttig og lager mye nyttige, morsomme og interesante ting på fritiden, og dette er prosjekter som kan kreve litt plass. I sin egen bolig har han et hjemmekontor/hobbyverksted hvor han, som han sier, kan lukke bort hobbyrotet eller "gå fra jobb når han er ferdig". For han er det helt uaktuelt å sitte ved kjøkkenbordet, eller ved stuebordet. Han synes at det lett blir til at fritid og jobb flyter over i hverandre når jobbutstyret står i stuen. Når jeg ser på mine kollegaer som nå sitter på hjemmekontor i stuen og kjøkkenet forstår jeg godt hva han mener.

Jeg har også veldig sans for dette med å lukke døren for rotete hobbyprosjekter siden jeg selv har en egen liten hule (dvs et kott) til mine prosjekter. Datteren min har sagt at når hun er ferdig med studiene så skal hun flytte ut, og da kan jeg få hennes rom til min hobbyhule. Dette ligger noen år frem i tid pga langt studium.

Vi er begge personer som trenger litt tid for oss selv, og ikke må gå oppe i hverandre hele tiden, dermed er det greit å ha hver vår hule.

Anonymkode: cfeec...ddf

[AnonymBruker]

Ærlig talt! Sønnen din bor ikke hjemme! Det er ditt hus! Han får jaggu ta seg sammen. Slutt å please han bare fordi du er redd for at han skal bli sur, for om forholdet blir ødelagt på grunn av det her så har sønnen din et stort problem. 

Anonymkode: d00d8...65b

[AnonymBruker]

Dere bare pakker sammen hans ting, setter de på loftet eller i kjelleren og innreder hobby/kontoret til kjæresten din!

Anonymkode: 1fd1c...306

[PetterKanin]

Så lenge rommet er tilgjengelig når han kommer hjem så er det jo uproblematisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere bare pakker sammen hans ting, setter de på loftet eller i kjelleren og innreder hobby/kontoret til kjæresten din!

Anonymkode: 1fd1c...306

Og det er ikke noe å stusse over! Dere kan bare begynne i morgen! Og så gir du bare beskjed til sønnen din at han må gå gjennom det dere har pakket ned, ta med seg det han vil ha og gi resten til Fretex!

Anonymkode: 1fd1c...306

[AnonymBruker]

Gjør som du vil og ikke bry deg om hva sønnen din mener om det.

Anonymkode: 85f94...c6d

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet ut var det ikke snakk om hva jeg ville, foreldrene mine trengte et gjesterom og pusset opp rommet mitt og gjorde om til gjesterom uten å diskutere med meg.  Jeg var/er alltid velkommen men flyttet såpass kort at jeg aldri trengte å overnatte med mindre jeg ønsket.

Han trenger ikke godta det. Men la han få muligheten til å vere med å pakke ned ting om han ønsker 

Anonymkode: 6f9d5...283

[AnonymBruker]

Det bestemmer ikke sønnen din, ærlig talt! Jeg flyttet hjemmefra for å studere på universitetet, og første helg jeg var tilbake hos foreldrene mine ble jeg henvist til gjesterommet, for rommet mitt var blitt spisestue. Litt sårt de første dagene, deretter var det forstått og glemt. 

Anonymkode: 2a961...ddb

[Gjest O.G.]

Hmm, du skal la en fyr du bare er samboer kjøpe seg inn i barndomshjemmet til ungene?

[AnonymBruker]

Med mindre den vorvokste skitungen tenker å betale husleie for rommet sitt, så er det på tide å ta av putene han har under armene og få seg noen baller.

Anonymkode: e7b4c...7a6

[AnonymBruker]

O.G. skrev (Akkurat nå):

Hmm, du skal la en fyr du bare er samboer kjøpe seg inn i barndomshjemmet til ungene?

Hva er gale med det? Hvis de ser for seg resten av livet sammen er det da ikke noe problem!

Anonymkode: 1fd1c...306

[AnonymBruker]

Dårlig gjort av sønnen din.. ærlig talt. Han forventet at et rom som står ubrukt 363 dager i året skal forbli ubrukt?

Anonymkode: 7e185...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er en kvinne i begynnelsen av 50 årene og har to barn. En bor hjemme så lenge hun studerer (20 år), og broren (22 år) har for lengst flyttet ut og bor i egen bolig og jobber i nabobyen (ca 50 minutter å kjøre). Han overnatter kanskje 1-2 netter i året, og han kommer seg frem og tilbake med egen bil. Han har sitt eget liv og kommer skjelden på besøk. 

For ca 1,5 år siden fikk jeg ny kjæreste. Han går godt i sammen med barna mine, og de synes det er fint jeg har fått en snill og grei mann.

Nå har vi  begynt å snakke seriøst om å flytte i sammen, og av forskjellige grunner ønsker jeg at han flytter inn til meg. Han vil da kjøpe seg inn i min bolig slik at vi eier den på like vilkår.

Nå har det oppstått et problem, og det gjelder mitt forslag om å gjøre om barnerommet til eldstemann om til hjemmekontor og hobbyhule til min kjæreste. Dette rommet vil også ha en sovesofa slik at det kan benyttes som gjesterom.

Her har eldstemann satt seg helt på bakbena. Han ønsker å beholde barnerommet sitt. Han klarer ikke å oppgi noen god grunn annet enn at det er barnerommet hans.

Dette forstår og respekterer kjæresten min, men samtidig så blir det vanskelig for han å flytte inn uten et hjemmekontor. Han vil ikke ødelegge eller negativt påvirke forholdet jeg har til mine barn. Han har sagt at da får vi vente med å flytte inn i sammen til sønnen min forstår at det kanskje er dumt å ha et tomt rom stående i tilfelle han kommer hjem i ny og ne (dvs for å feire jul).

Jeg ønsker veldig at han skal flytte inn, og han har gledet seg lenge til at vi skal bli samboere.

Så har dere noe forslag til hvordan dette kan løses?

 

Litt bakgrunn på hvorfor kjæresten trenger et hjemmekontor:  Nå under corona jobber han 100% hjemmefra, og før corona benyttet han seg ofte av hjemmekontor. Siden han jobber som dataprogrammerer så er dataskjermene hans ikke akkurat de minste man får tak i, han har skikkelig arbeidspult og ordentlig stol hjemme. Det er med andre ord et fullgodt kontor.

Han er ellers ganske nevenyttig og lager mye nyttige, morsomme og interesante ting på fritiden, og dette er prosjekter som kan kreve litt plass. I sin egen bolig har han et hjemmekontor/hobbyverksted hvor han, som han sier, kan lukke bort hobbyrotet eller "gå fra jobb når han er ferdig". For han er det helt uaktuelt å sitte ved kjøkkenbordet, eller ved stuebordet. Han synes at det lett blir til at fritid og jobb flyter over i hverandre når jobbutstyret står i stuen. Når jeg ser på mine kollegaer som nå sitter på hjemmekontor i stuen og kjøkkenet forstår jeg godt hva han mener.

Jeg har også veldig sans for dette med å lukke døren for rotete hobbyprosjekter siden jeg selv har en egen liten hule (dvs et kott) til mine prosjekter. Datteren min har sagt at når hun er ferdig med studiene så skal hun flytte ut, og da kan jeg få hennes rom til min hobbyhule. Dette ligger noen år frem i tid pga langt studium.

Vi er begge personer som trenger litt tid for oss selv, og ikke må gå oppe i hverandre hele tiden, dermed er det greit å ha hver vår hule.

Anonymkode: cfeec...ddf

Kjære deg, ha litt ryggrad. Det er vel ingen som holder av et rom til besøk 1 gang i året. Du utsetter samboerskap og hjemmekontor fordi sønnen som ikke bor hjemme skal bestemme hva du skal gjøre i ditt eget hus? Fortell den utakknemlig sønnen at han kan lære seg folkeskikk og at du testamenterer arven til frelsesarmeen om han fortsetter å være vanskelig. 

Anonymkode: 1b3d1...efb

[AnonymBruker]

Det er jo ikke han som eier rommet, men kan jo skjønne at han vil ha det.  Er minner, men han bestemmer ikke dette, han er voksen og har flyttet ut

Anonymkode: 35dc7...786

[AnonymBruker]

O.G. skrev (4 minutter siden):

Hmm, du skal la en fyr du bare er samboer kjøpe seg inn i barndomshjemmet til ungene?

Ts eier huset. Skal man la være å leve fordi noen bare venter på at man skal kubbelys inn så de får arv? Hva skjedde med råderett over eget liv? 

Anonymkode: 1b3d1...efb

[altflyter]

Er det mulig? 😳 for en egoistisk og selvsentrert sønn du har. Han er voksen og bor for seg selv. Han har ingen rett til å diktere hva du gjør med ditt hjem. 
 

Barndomshjem blir ofte solgt når ungene flytter. Skal barna dine kunne protestere på det også? Det er rett og slett ufattelig urimelig av sønnen din. Du må sette deg ned og prate med ham og få ham til å se galskapen selv. 
 

Hvor lenge mener han rommet skal stå slik det er og ikke bli brukt? Til han er 25? 30? For evig tid?

Det er ikke «rommet hans» lenger. Han bor ikke der. Lag kontor med god samvittighet.

Endret 6. februar 2021 av altflyter

[AnonymBruker]

Fornuften sier at sønnen overreagerer. Men jeg husker hvor mye følelser som ligger i et rom. Husker at flere studievenner sleit med at de mistet "hjemmet" sitt 

Anonymkode: 111f9...00a

[AnonymBruker]

Skal sønnen din ha et tomt rom hjemme i DITT HUS (ikke hans), så bør han betale leie.

han er voksen og må derfor lære at man ikke lenger kan leve på mor. 

Da skal du fort se at det blir endring på saken. 

Anonymkode: cd9ef...b9b

[MammaSvarDa]

Selvsagt urimelig av sønnen å kreve at rommet står urørt når han har flyttet ut, men han er fortsatt ung så mulig det er noe sjalusi inni bildet? Mulig han ikke liker at din nye mann flytter inn i hjemme som du kanskje har delt med deres far? Og i tillegg må gi rommet sitt til din nye mann.
Kan det være en ide å at dere begge selger leilighetene deres og kjøper noe nytt sammen? Så starter dere på nytt begge to

[AnonymBruker]

Spør sønnen din om alle vennene hans fremdeles har barnerommet sitt og si at dere enten må ta rommet hans eller flytte så han vil miste det uansett. Men at når han kommer hjem vil han få ha det i fred.

Anonymkode: 5621f...89b