Småmisunnelig familie

[AnonymBruker]

Først litt bakgrunnsinformasjon: Jeg er student, møter ikke perifer familie spesielt ofte på grunn av avstand, og har offisielt vært sammen med kjæresten min i 8 måneder. Perifer familie bestående av en tante, onkel og to søskenbarn som er like gamle som meg kan beskrives som veldig bastante og direkte, opptatt av fasade, status, og generelt å jobbe veldig hardt for å nå diverse mål (premien er penger, status, verv, ikke at det er noe galt med det). Siden jeg er like gammel som søskenbarna mine og vi studerer noe i samme gate så er det en stadig "konkurranse" om å ha fått til mest mulig når vi er samlet sammen i f.eks. familieselskap. Jeg bryr meg ikke, trekker meg tilbake, skifter samtaletema om jeg klarer det og synes generelt at hele greia er tåpelig. 

Siden vi ikke treffes særlig ofte så fikk jeg ikke spørsmål om kjæresten min før selve juleselskapet (mamma hadde oppdatert tanten min litt på forhånd via tlf, ikke det at det hjalp noe), og da slo helvete løs. Kjæresten min kommer fra en nokså suksessfull familie som en del i næringslivet vet hvem er, inkludert min perifere familie. Jeg ble bombadert med spørsmål om hvordan han bodde, om foreldrene hans, og andre i omgangskretsen, og kommentarer om hvordan jeg hadde gjort det bra(?!). Visstnok så var dette noe jeg som jente kunne gjøre, men siden søskenbarna mine er gutter så er det ikke like lett for dem. Det jeg reagerer på her er at samtalen ikke hadde noen smil, men en anklagende tone, sure øyne, og generelt misnøye. Det virker som om de synes at jeg har "jukset" i denne interne presteringskonkurransen deres (derav tittelen på tråden). 

Husleiekontrakten min utgår i juni og siden jeg allerede bor halve uka hos kjæresten så snakker vi om å flytte inn sammen (vi har vært gode venner og datet lenge før vi ble kjærester, så jeg vil ikke si at vi skynder oss inn i noe). Jeg gruer meg til hvordan familien vil reagere (på at jeg flytter inn i en stor toppleilighet midt i sentrum) og jeg orker ikke å være en dørmatte som blir anklaget for å være en golddigger. Hvordan i alle dager sier man klart ifra i familiesettinger med flere til stede at dette ikke er ok oppførsel og at jeg føler meg urettferdig behandlet? 

Anonymkode: 45313...586

[AnonymBruker]

Merkelig at det kan oppstå sånne "konkurranser" i familier synes jeg. Du får bare si det som det er, at du ikke finner deg i sånn oppførsel fra familie. Men det kan jo da hende at du gjør det verre, så det må du være obs på. Kanskje du kan legge det frem på en litt finere måte. Du kommer sikkert til å få spørsmål om han igjen. Og om de viser samme oppførsel med sure miner og anklagende tone, så får du heller spørre om det er noe i veien, siden de virker så lite fornøyde.

Anonymkode: dda96...5a0

[AnonymBruker]

Æsj, for en usmakelig gjeng🤢 Kanskje du kan prøve med humor og snu det dit at det er han som er heldig og har gjort det bra ved å finne seg ei grepa dame?😊

Anonymkode: 129af...461

[Snabeltann]

Høres ut som en humørløs gjeng.... hadde ikke orket det der. Hadde gitt klar beskjed mye tidligere enn deg, at du gidder å finne deg i det. 

[AnonymBruker]

Det er jo helt latterlig at de "konkurrerer" med deg og blir sure fordi kjæresten din er fra "fin" familie. Bare vær overbærende. Gjerne vent litt med å ta med kjæresten hjem til jul til denne gjengen. Bruk humor for å dempe presset de utgjør. 

Anonymkode: bb88e...347

[AnonymBruker]

Har sånt i svigerfamilien også! 

Hver gang kjæresten får til noe så sitter noen sjalu søsken og kommenterer han veldig surt. Selv om de har samme tingene selv, så skal ikke han ha det. Han er en slik som får til mye, han er veldig handy, gjør alt selv og han gjør det bra. 

Hans første forhold er meg og det prøvde en bror å ødelegge. Hans plan om å overta familiegården ble slått ned på, selv om ingen andre skulle ha det. Så endte med at han ordnet seg en egen annen gård. Da han fikk til det så har de ikke vist noe særlig interesse. Når han startet firma så ble de sure og prøvde å overgå på andre måter. Det er så barnslig oppførsel at man faktisk blir utestengt. Eller at det kjøpes noe i gave til alle utenom han, av trass. Det er skitsnakk om han for å ødelegge hans rykte til meg. 

Jeg antar at de er misunnelige og sjalue. Jeg antar at de er grådige og egoistiske og at det egentlig handler lite om hva vi gjør. Men nå har vi sluttet å fortelle noe om noe, men svigerforeldre deler jo gjerne. 

Anonymkode: 22d78...477

[Nymerïa]

Men hvordan forholder foreldrene dine seg til dette? Jeg vet du er voksen og skal i teorien klare deg selv, men som mor må jeg si at hvis noen av mine søsken hadde snakket sånn til et av barna mine så hadde jeg sagt fra klart og tydelig og hvis det ikke hadde blitt tatt til etterretning så hadde det ikke blitt veldig mange juleselskaper.

Jeg synes du skal ta det med den av foreldrene dine som er søsken med den frekke tanta/ onkelen, at dette synes du er ubehagelig og du setter pris på at de kan støtte deg.

Og jeg hadde ikke tatt med en ny kjæreste for å møte disse personene. Hva er poenget med det?

Når det gjelder hva du sier i en slik sammenheng; prøv: "Jeg er sikker på at du mener det." Da går du ikke inn i noen diskusjon, du bekrefter at du har fått med deg hva den andre vil fram til og du lar det ligge åpent at det er mulig at du synes den andres mening er fullstendig på trynet selv om du er høflig nok til å ikke si det.

Endret 7. februar 2021 av NymeriaRhoynar