Betatt/forelsket men vil ikke innrømme det?

[AnonymBruker]

Har du vært betatt/forelsket i en person, du ikke vil ha, men heller ikke klarer å glemme? Har dere kontakt eller ikke? Hvorfor er du betatt, men vil ikke være sammen med personen? Har du prøvd å bli kjent med personen? Tør du å innrømme det for deg selv? I så fall. Er du mann/dame? 

Anonymkode: 8c92f...7f3

[Chriistiinee]

Tre år er gått siden jeg møtte han første gang. Han virket forelsket i meg; jeg var forelsket i han. Jeg merket dog at jeg måtte endre meg mer og mer for å imøtekomme han, og tror ikke jeg hadde klart å eller ville leve med han på grunn av det. Jeg tror jeg var mest betatt av hans evne til å bry seg om meg. Jeg tenker fortsatt på han, men vi har ingen kontakt lenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2021 den 18.14):

Har du vært betatt/forelsket i en person, du ikke vil ha, men heller ikke klarer å glemme? Har dere kontakt eller ikke? Hvorfor er du betatt, men vil ikke være sammen med personen? Har du prøvd å bli kjent med personen? Tør du å innrømme det for deg selv? I så fall. Er du mann/dame? 

Anonymkode: 8c92f...7f3

Personen jeg forelsket meg i var ikke bra nok for meg.

Jeg er kvinne.

Anonymkode: 2b83c...5d4

[AnonymBruker]

Ja. Vi har kontakt enda. Herlig følelse  

Anonymkode: c099a...bc0

[AnonymBruker]

Jeg har kutta ut en jeg var forelska i fordi jeg slutta å respektere ham. Nå svarer jeg ikke på mailene hans heller.

Han er fortsatt sexy, men han har hverken ryggrad eller moralsk stødighet, og får advokater og bruktbilselgere til å virke som Jesus og jomfru Maria sammenlikna med ham. Alt han driver på med er bare tull, inkludert av- og- på-kjæresten som vil være monogam med ham. 

Anonymkode: 78b96...b4d

[AnonymBruker]

Ja. Var betatt og forelska in en kompis. Han var vell egentlig det i meg også men slet mye psykisk og ville ikke innrømme at han ville det skulle være vi to. Vi hadde en greie en periode, men pga. det han slet med følte jeg at jeg var mye mer betatt enn han, noe som førte til usikkerhet og overtenking fra min side. Han var også veldig sosial med alt og alle, selv om han i dårlige perioder nesten ikke klarte å snakke med meg. Var mye fram og tilbake fram til jeg bestemte meg for at det var best for min egen psyke å bare gå. Jeg hadde et behov for trygghet og vite at han virkelig var glad i meg. 

Vi prater fortsatt. Jeg vet han er glad i meg og angrer på at han ikke kastet seg ut i det selv om han var redd psyken skulle ødelegge fremtiden. Nå har jeg en annen partner. Stødig, trygg, fantastisk mann som jeg elsker høyt, men jeg kjenner fortsatt at jeg er betatt og glad i kompisen min og ønsker han alt godt selv om jeg vet at det aldri kunne bli jeg og han. 

Typen min vet også om dette. Jeg hadde en periode jeg var veldig usikker på følelsene mine, men kom igjen til konklusjonen at jeg ikke hadde klart et slikt usikkert forhold. Selv om jeg fortsat er betatt betyr ikke det at jeg ikke elsker min nåværende type. Han er alt for meg. Det er en grunn til at jeg turde å fortelle han om alt. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han 💖

Anonymkode: e8e19...31e