Når du aldri blir invitert i baredåp og bryllup

[AnonymBruker]

Andre her som heller aldri har blitt invitert til bryllup og barnedåp fra venner og familie? 

Jeg har få venner, men vi treffes å har kontakt. Likevel er jeg den som aldri blir bedt på de store tingene som barnedåp, bryllup osv. Veldig sårt og se at andre venner igjen blir bedt. 

Synes det er skikkelig urettferdig, og opplever at få forstår dette. Selvsagt forstår de ikke dette, når de selv har opplevd å bli invitert. 

 

Anonymkode: c0d51...c28

[AnonymBruker]

Jeg er vant til at dåp kun er familie og evt den nærmeste venninnen/kameraten til barnets foreldre (og de er ofte faddere), ikke hele vennegjengen.  Bryllup har rom for å invitere flere, sånn bortsett fra siste året. Men antakelig er du ikke så nær venn som du selv oppfatter, de fleste inviterer jo de som antas å være nære venner i bryllupet sitt. "Å ha kontakt" som du skriver betyr ikke nødvendigvis å være nær nok til bryllupsinvitasjon, jeg har mange jeg har kontakt med og treffer regelmessig som ikke blir invitert om jeg gifter meg. Folk står fritt til å invitere hvem de vil, at du opplever det sårt er så, men urettferdig er det ikke. 

Anonymkode: 85db5...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er vant til at dåp kun er familie og evt den nærmeste venninnen/kameraten til barnets foreldre (og de er ofte faddere), ikke hele vennegjengen.  Bryllup har rom for å invitere flere, sånn bortsett fra siste året. Men antakelig er du ikke så nær venn som du selv oppfatter, de fleste inviterer jo de som antas å være nære venner i bryllupet sitt. "Å ha kontakt" som du skriver betyr ikke nødvendigvis å være nær nok til bryllupsinvitasjon, jeg har mange jeg har kontakt med og treffer regelmessig som ikke blir invitert om jeg gifter meg. Folk står fritt til å invitere hvem de vil, at du opplever det sårt er så, men urettferdig er det ikke. 

Anonymkode: 85db5...261

Det er kanskje ikke urettferdig, men sårt ja. Og hadde jeg vært en nær venn, så hadde jeg blitt invitert. 

Det rare er at hun sier vi er nære venner, men slik oppfatter ikke jeg det igjennom handlingene. Så det forstår jeg jo at bare er tull. 

Greit du ikke inviterer alle i dåp, men du vises da hvilken venn du er om du ikke inviterer. Men helt klart man kan ikke ha alle venner. Men med bryllup er det annerledes, skal godt gjøres å ikke bli invitert der. 

Anonymkode: c0d51...c28

[AnonymBruker]

Jeg skjønner så godt hva du mener og føler. Var selv i gjeng på 10 jenter. Nesten alle er gift nå og jeg har bare blitt bedt i et av bryllupene, og det var til hun jeg ha ansett som min beste venninne. Merket der og da at hun ikke ser på meg som sin beste venninne, mest sannsynlig ikke en nær venninne en gang. 

Jeg har trukket meg sakte, men sikkert bort fra hele gjengen. Selvtilliten min fikk for mange knekker og jeg lurer på om de i det hele tatt likte meg eller om jeg bare var et plagsomt påheng. 

Merker at jeg er redd for å starte nye vennskap også, for jeg må jo være sosialt inkompetent som trodde at de var vennene mine. 

Anonymkode: edd2b...ebf

[AnonymBruker]

Mange sider av sånt. I min krets inviterer vi kun venner dersom de skal være faddere. I bryllup har de færreste hatt mulighet til å invitere mange venner, for har de partnere,  skal jo gjerne disse være med og. 

 

Skjønner det er sårt å alltid være den som blir ekskludert. 

 

Selv er jeg sånn som synes det er pes at folk gifter seg, fordi jeg synes det blir veldig dyrt for meg som gjest og det er slikt jeg ikke har lyst til å bruke penger på. 🙈 Så jeg er ikke noe fan av å bli invitert i bryllup til litt perifere venner, kolleger, søskenbarn osv og hvertfall ikke når det er på min kjæres side. 🙈 Jeg mener helt oppriktig at folk burde klare å ha slike selskaper kun for sin nærmeste krets.

Anonymkode: 27dff...6ef