Jobber sammen, vil ha hverandre, men det går ikke.. hva gjør man da?

[AnonymBruker]

Jeg jobber med en mann, vi har fra dag en hatt en veldig god kjemi samtidig som vi i jobben har samarbeidet mer og mer. Nå begynner det å bli mange følelser involvert og det gjør mest vondt. Vi har tatt praten om det, vi vet hva vi føler men vi vet også at vi har hver vår familie med småbarn, så det er ikke aktuelt med noe mer. 
 

Vi er veldig glad i familien vår, samtidig er det vanskelig å sitte med følelsen av å ha møtt noe så flåsete som sjelevennen. 
 

Vi elsker jobben vår begge to, å slutte føles nesten helt uaktuelt ut det også. Vi har jobbet sammen i seks år, de første årene var det uten tvil en fascinerende fin kjemi, men det er først de siste 1-2 årene det har føltes ut som det har utviklet seg til vanskelige følelser. 
 

Så hva gjør man da, hvordan kommer man seg ut av følelsene? 
 

Jeg har en fin familie, god økonomi, en jobb jeg elsker.... og allikevel føles det ikke nok. 

Anonymkode: a171b...c25

[Revenmann29]

Du hever deg over det og gjør jobben din.

 

Jeg går ikke og snakker med alle og hører hvordan livet dems er, eller hvordan dem er. 

Jeg gjør det jeg får beskjed om, snakker med dem i pausen om jobben, hopper i jobb igjen.

Å snakke om familie og ting med kolleagaer så ber man om å starte mere en en "abeids vennskap"

[AnonymBruker]

Bytt jobb.

Anonymkode: b8503...43b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Revenmann29 said:

Du hever deg over det og gjør jobben din.

 

Jeg går ikke og snakker med alle og hører hvordan livet dems er, eller hvordan dem er. 

Jeg gjør det jeg får beskjed om, snakker med dem i pausen om jobben, hopper i jobb igjen.

Å snakke om familie og ting med kolleagaer så ber man om å starte mere en en "abeids vennskap"

Vi jobber begge i ledelsen, det er ikke så lett å bare være på jobb og gjøre det man skal - vi må finne ut av det meste sammen. 
 

Familie snakker vi veldig lite om, det ble bare så tydelig etterhvert at vi måtte sette ord på hva dette var. 

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Bytt jobb.

Anonymkode: b8503...43b

Dette er drømmejobben min. Jeg finner ikke noe lignende..

Anonymkode: a171b...c25

[Revenmann29]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi jobber begge i ledelsen, det er ikke så lett å bare være på jobb og gjøre det man skal - vi må finne ut av det meste sammen. 
 

Familie snakker vi veldig lite om, det ble bare så tydelig etterhvert at vi måtte sette ord på hva dette var. 

Dette er drømmejobben min. Jeg finner ikke noe lignende..

Anonymkode: a171b...c25

Det er to forskjellige ting å finne ut ting sammen i JOBB sammenheng. Men her tyder det på at dere har snakket om mere ting en ting som har med  jobb å gjøre.

Se heller på fyren som en abeids kollega en noe annet.

DU blir å komme deg over han til slutt å ting blir å gå som normatlt.

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det kunne vært jeg som skrev innlegget. Det hjalp da han slutta i jobben. Men hvis det ikke er aktuelt så vet jeg ikke.... 

Anonymkode: fc76a...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er drømmejobben min. Jeg finner ikke noe lignende..

Anonymkode: a171b...c25

Har du drømmefamilien, da? 

Anonymkode: f3109...374

[Skalperud]

Bestemmer seg for å ikke gjøre noe som trigger de følelsene. Det går an, holde seg helt profesjonelt. Ikke snakke om dype personlige ting osv, om det ikke går, løøøøp og Finn deg ny jobb. Ikke  ofre familien din her, de er viktigst! Forelskelse går over! 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Revenmann29 said:

Det er to forskjellige ting å finne ut ting sammen i JOBB sammenheng. Men her tyder det på at dere har snakket om mere ting en ting som har med  jobb å gjøre.

Se heller på fyren som en abeids kollega en noe annet.

DU blir å komme deg over han til slutt å ting blir å gå som normatlt.

Oppriktig, nei. Vi deler en veldig entusiasme for jobben og er begge veldig dedikert i den. Det har ført til uendelig mange samtaler om jobben, men det er klart ledelse også handler  om personer og fascinasjonen for det, vi har ikke bare diskutert turnusordninger... 

Ja, jeg får prøve. Mer enn jeg har gjort. Og håpe det går over..

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler med deg. Det kunne vært jeg som skrev innlegget. Det hjalp da han slutta i jobben. Men hvis det ikke er aktuelt så vet jeg ikke.... 

Anonymkode: fc76a...ddc

Det er et fryktelig stort tap å gi opp jobben i alle fall  

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har du drømmefamilien, da? 

Anonymkode: f3109...374

Tja hva er drømmefamilien? Vi har det fint. Mannen og jeg har det fint. Gode samtaler, godt samarbeid, bra sex. Jeg tenkte dette var det livet handlet om. 

Anonymkode: a171b...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette er drømmejobben min. Jeg finner ikke noe lignende..

Anonymkode: a171b...c25

Høres lite lurt ut å fortsette som nå, i alle fall. Bare et tidsspørsmål før fristelsen blir for stor og dette går galt. Hvis jeg leser rett har dere ikke vært utro ennå, men det er naivt å tro at en sånn forelskelse går over av seg selv.

Anonymkode: b8503...43b

[AnonymBruker]

Du må gå for de valg du har tatt. Som er å bli i jobb og hos familie. 
Forstår du er interessert i kollegaen, men du får være profesjonell. Ikke annet å si. Stram opp

Anonymkode: 6b280...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tja hva er drømmefamilien? Vi har det fint. Mannen og jeg har det fint. Gode samtaler, godt samarbeid, bra sex. Jeg tenkte dette var det livet handlet om. 

Anonymkode: a171b...c25

Drømmefamilien er barn man elsker og en mann man respekterer og beundrer. 

Anonymkode: f3109...374

[Eryn]

Du må bare lære deg å leve med det! Og ta et emosjonelt valg om å legge følelsene til side. Du klarer det hvis du vil. 

[AnonymBruker]

Du må bare fortsette å holde det på et platonisk nivå som nå- eller bytte jobb. Går du for denne mannen som kjæreste vil du miste både familien din og jobben din, de fleste arbeidsplasser vil ikke godta at et par jobber så tett sammen. Du har ikke så mye valg her egentlig. 

Anonymkode: 34cd6...a41

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Skalperud said:

Bestemmer seg for å ikke gjøre noe som trigger de følelsene. Det går an, holde seg helt profesjonelt. Ikke snakke om dype personlige ting osv, om det ikke går, løøøøp og Finn deg ny jobb. Ikke  ofre familien din her, de er viktigst! Forelskelse går over! 

Jeg skal ikke ofre familien. Det gjør bare så himla vondt å tenke på hva vi kunne hatt. 

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres lite lurt ut å fortsette som nå, i alle fall. Bare et tidsspørsmål før fristelsen blir for stor og dette går galt. Hvis jeg leser rett har dere ikke vært utro ennå, men det er naivt å tro at en sånn forelskelse går over av seg selv.

Anonymkode: b8503...43b

Du har helt rett, vi har ikke gjort noe. Men vi er heller ikke alene sammen for da vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Jeg har vært forelsket mange ganger før, dette er så langt forbi en vanlig forelskelse.. 

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må gå for de valg du har tatt. Som er å bli i jobb og hos familie. 
Forstår du er interessert i kollegaen, men du får være profesjonell. Ikke annet å si. Stram opp

Anonymkode: 6b280...6a6

Du har nok rett. Og å overbevise meg selv om å stramme opp er i seg selv beintøft..

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Drømmefamilien er barn man elsker og en mann man respekterer og beundrer. 

Anonymkode: f3109...374

Ja, det har jeg..

9 minutter siden, Eryn said:

Du må bare lære deg å leve med det! Og ta et emosjonelt valg om å legge følelsene til side. Du klarer det hvis du vil. 

Da får jeg prøve å finne viljen  

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må bare fortsette å holde det på et platonisk nivå som nå- eller bytte jobb. Går du for denne mannen som kjæreste vil du miste både familien din og jobben din, de fleste arbeidsplasser vil ikke godta at et par jobber så tett sammen. Du har ikke så mye valg her egentlig. 

Anonymkode: 34cd6...a41

Nei det er uaktuelt å gjøre noe med det og vi unngår å være alene sammen. Det er allikevel vondt, vanskelig og jeg klarer ikke helt se hvordan det skal funke å bare late som ingenting..

Anonymkode: a171b...c25

[AnonymBruker]

I samme situasjon som deg - vil ble tilslutt utro og jeg måtte byttet jobb for å komme meg videre. 
Det er tunge og vanskelige valg - hele veien. Det hjalp å ikke ha kontakt, men jeg føler at jeg har mistet kjærligheten.
Hormonnivåer er fortsatt ustabile, håper det går seg til mot sommeren.

Vi setter oss i posisjoner som vi taper på uansett, og der det er ingen vinner.
 

Anonymkode: ac6de...9f8

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

I samme situasjon som deg - vil ble tilslutt utro og jeg måtte byttet jobb for å komme meg videre. 
Det er tunge og vanskelige valg - hele veien. Det hjalp å ikke ha kontakt, men jeg føler at jeg har mistet kjærligheten.
Hormonnivåer er fortsatt ustabile, håper det går seg til mot sommeren.

Vi setter oss i posisjoner som vi taper på uansett, og der det er ingen vinner.
 

Anonymkode: ac6de...9f8

Nei det er akkurat sånn det føles. Ingen vinnere, bare tap...

Anonymkode: a171b...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei det er akkurat sånn det føles. Ingen vinnere, bare tap...

Anonymkode: a171b...c25

Spørsmålet er vel om du vil bytte jobb før eller etter at dere har vært utro...

Anonymkode: f3109...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg jobber med en mann, vi har fra dag en hatt en veldig god kjemi samtidig som vi i jobben har samarbeidet mer og mer. Nå begynner det å bli mange følelser involvert og det gjør mest vondt. Vi har tatt praten om det, vi vet hva vi føler men vi vet også at vi har hver vår familie med småbarn, så det er ikke aktuelt med noe mer. 
 

Vi er veldig glad i familien vår, samtidig er det vanskelig å sitte med følelsen av å ha møtt noe så flåsete som sjelevennen. 
 

Vi elsker jobben vår begge to, å slutte føles nesten helt uaktuelt ut det også. Vi har jobbet sammen i seks år, de første årene var det uten tvil en fascinerende fin kjemi, men det er først de siste 1-2 årene det har føltes ut som det har utviklet seg til vanskelige følelser. 
 

Så hva gjør man da, hvordan kommer man seg ut av følelsene? 
 

Jeg har en fin familie, god økonomi, en jobb jeg elsker.... og allikevel føles det ikke nok. 

Anonymkode: a171b...c25

Du må se deg selv i speilet fullt ut. Skaff en profesjonell samtalepartner i psykolog eller coach. Du er blendet av følelser og skjønner ikke at du faktisk kan MISTE familien din og ende dønn aleine i en leilighet. Det er pirrende og spennende og lengselsfullt nå, men de sure sokkene hans og annet hverdagslig har du ikke fått oppleve. Du dagdrømmer deg til unødvendig smerte 

Anonymkode: f9f92...f8e

[AnonymBruker]

Det der våset om sjelevenn er det tåpeligste jeg leser. Når man er forelsket er alt rosenrødt og den andre er såå lik en selv, og virkelig sjelevennen.

Så kommer hverdagen, slik den gjør i alle forhold. Og da ser man plutselig ulikhetene, irriterer seg over uvanene, begynner å lure på hvorfor man trodde dette mennesket var ens sjelevenn.

Vil du ha familien din, så bytt jobb, fjern deg fra situasjonen. Ellers får du skille deg, og rote bort familien din, bryte opp alt med mann og barn, på grunn av en forelskelse. Alt for mange har tatt feil valg, og angret. Valget lar seg ikke reversere.

 

 

Anonymkode: 28ee1...184