Angst og depresjon - hvilken behandling får man?

[AnonymBruker]

Alle har en psykisk helse, sies det jo. Min har alltid vært svingende, men dårlig. Jeg er snart 40 og har aldri søkt profesjonell hjelp for min psykiske helse, alltid latt som om ting har vært greit, isolert meg på dårlige dager og levd normalt på gode. Nå er det på tide å ta grep om grumset, men hvilken hjelp får en egentlig hos psykolog? Jeg skjønner at det kommee an på behovet. Kanskje noen har en lignende historie som meg? Her er min, grovskisset versjon.

-Sjenert og usikker som barn -> mobbet og utestengt fra klassemiljøet hele grunnskolen. Hadde sterk sosial angst og selektiv mutisme. 

MEN et trygt hjemmemiljø. Foreldrene mine ble aldri involvert. Da to søsken også slet med ulike ting, ville jeg ikke gi foreldrene mine flere bekymringer, så latet som om alt var bra på skolen. Hjemmet ble mitt fristed og jeg hadde venner i nabolaget. Holdt så vidt hodet over vannet.

- Dårlig selvbilde og selvtillit gjennom ungdomsårene, men greide høgskoleutdannelse. Dessverre bedre på teori enn praksis, så møtet med arbeidslivet som nyutdannet ble nedtur og jeg sluttet fort i jobben og degraderte meg. Har fortsatt ekstrem prestasjonsangst. 

- Ble gravid med en mann som senere viste seg å være psykopat. Brukte flere år på å innsé realitetene. Har blitt manipulert og utsatt for psykiske krenkelser, og selvbildet ble om mulig enda dårligere. Har ikke hatt kontakt med denne personen på 4 år, da han har sonet en dom. Men han har tatt kontakt igjen og jeg kjenner at jeg blir kvalm og fyllt med angst bare av tanken på å skulle ha noe med han å gjøre igjen.

- I samme periode som jeg "slet" med eksen, brant huset jeg og poden bodde i, ned. Jeg tror selv at jeg har post-traumatisk stressyndrom da jeg kommer i alarmberedskap og pulsen går til 200 bare jeg kjenner antydning til røyklukt eller hører en røykvarsler. Må gå flere runder i huset for å sjekke at alt er AV og koblet ut før jeg tør å legge meg. Det et 5 år siden.

- I dag: er samboer, har to barn, jobber deltid. Jeg sliter med følelsen av ikke å være god nok, både i jobben og hjemme. Har også en annen fysisk kronisk sykdom som må reguleres og tas hensyn til. Jeg trives i et miljø hvor det ikke er noe krav til prestasjon og vet jeg ville hatt det bedre utenfor arbeidslivet. Samtidig er jeg sta og tør innrømme offentlig at jeg sliter. 

Dette ble langt. Men om du som leser har vært eller er i kontakt med psykisk helsevern, er det håp for en god fremtid med min fortid? 

 

 

Anonymkode: ffa9b...f3f

[AnonymBruker]

Hvis du sliter med psyken så snakk med fastlegen din. Han kan henvise deg til psykolog. Der får de kartlagt problemene dine og fått snakket gjennom det som er vanskelig. 
 

Anonymkode: 9fb5b...c96