Gravid - vanlig å bekymre seg?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har egentlig ingen direkte spørsmål, jeg trenger bare å lufte tankene litt.

Vi har prøvd i noen måneder, og nå tror jeg at jeg er gravid. Skriver "tror" fordi mensen er foreløpg kun et par dager forsinket og det var bare en svak, svak strek på gravidiretstesten som jeg tok i går.

Vi har egentlig gledet oss og pratet mye om det etter at vi bestemte oss for å begynne å prøve. Men nå som jeg faktisk kanskje er gravid, så kjenner jeg at angsten begynner å herje. Det er så mye som jeg føler ikke er på plass - vi har nettopp flyttet og holder på og pusse opp, noe vi ikke kommer til å være ferdig med før om sikkert et års tid. Jeg er ikke fast ansatt, kun innleid. Har forsåvidt gode utsikter for fast ansettelse, men tenker at en graviditet sikkert kommer til å virke negativt inn. Vi har en helt OK økonomi, men er det til både oppussing og et barn? Jeg er også livredd for endringene som vil skje med kroppen - jeg har PTSD med alt som hører til det som følge av et overgrep da jeg var tenåring.

Er det vanlig/naturlig å få så mange bekymringer når man blir gravid? Eller er dette tegn på at jeg egentlig ikke føler meg klar?

Dersom jeg faktisk er gravid, så skal vi selvsagt beholde det - men ja, føler bare at jeg beått ble veldig usikker på alt.

Anonymkode: b4373...bc6

[AnonymBruker]

Ja det er normalt!

mine tips er å begynn planlegging av innkjøp tidlig, altså man trenger ikke kjøpe alt med en gang men begynn allerede nå å lag en babyutstyr konto!

trål Finn.no å slå til når du ser noe bra uansett om det er tidlig. Hør med bekjente , kan du Arve ?

 Å for all del sjekk rettigheter angående permisjon, utbetalinger osv tidlig, dette for å vite om du må spare penger til f.eks ulønnet perm etc

 

vi var ferdig med alle dyre ting til baby og alle klær allerede før uke 20 fordi jeg visste ikle hvordan formen kom til å bli og det har vært mye salg 

Anonymkode: ed945...1b2

[Gjest EmKay]

Helt normalt!
Vi følte oss veldig klar for barn da vi sluttet på prevensjon, men i det vi fikk positiv test ble nok både jeg og han litt lammet av skrekkblandet fryd. "Er vi virkelig klare for dette!? Har vi alt på stell?". 

Nå er jeg over halvveis i svangerskapet, og for min del er jeg ikke så bekymret over tiden med barn, bekymrer meg mer for om alt er bra med lille og om svangerskapet går som det skal. Samboer stresser mer over de praktiske tingene, og dette kommer nok tidvis i veien slik at det fortsatt ikke er gått helt opp for han at han faktisk snart blir pappa. 

Men alt i alt gleder vi oss begge to. Det blir skummelt, spennende, utfordrende og en tid fylt med kjærlighet for oss begge. 
 

Rent praktisk støtter jeg å gjøre innkjøp litt gradvis, evt spare opp penger til en større innkjøpsrunde, slik at man får spredd utgiftene litt. Du finner mye fint på finn.no også! 

Og, dersom du er blitt gravid nå - gratulerer så mye! ❤️