Tenker du at nåværende forhold skal være det beste du har vært i?

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg hadde en diskusjon på dette. (Ikke krangel.) Jeg mener at nåværende forhold skal være bedre enn de foregående,  hvis det skal være noen vits. Han mener at man ikke kan måle sånt opp mot hverandre og at vårt forhold ikke er noe bedre enn det han hadde med eksen når de hadde det bra. Litt sårende, men muligens sant. Hva tenker du?

Anonymkode: ff7f8...0e7

[AnonymBruker]

Jeg har vært i 3 lange forhold, og er nå litt over 50.

Det første lange forholdet varte fra jeg var 17-19, og der var det potensielt mye bra. Det varte ikke fordi jeg var for rastløs og for ung til å sette pris på det, mens han ville flytte sammen og forlove seg. Han var 3 år eldre enn meg, og var en god mann. Har vist seg å være det hele tiden. Hadde massevis av gode egenskaper, og vi hadde det godt sammen de to årene det varte. Ser for meg at et samliv med han hadde vært godt. Han er fortsatt gift med den dama han traff etter meg som 23-åring.  Og det viser at han faktisk hadde alle de gode egenskapene en bør se etter i en mann. Men jeg var ikke moden nok til det da. Jeg tenker på han innimellom, og tenker at vi hadde mange felles interesser og hadde hatt et godt utgangspunkt for et videre samliv. Dessverre var jeg ikke moden for det da, og valgte å gå videre da han ville flytte sammen da jeg var 19 år.

Det andre lange forholdet jeg var i, var fra jeg var 20-34. Han er far til barna mine. Han er også en god mann, og vi tenkte jo å dele livet sammen. Han var underholdende og morsom, og vi hadde alltid noe å prate om. Men der gikk vi i hverdagsfella, både han og jeg jobbet mye, han sov mye på fritida, og vi fikk lite tid sammen. Og det handlet også om at vi hadde ulike seksuelle ønsker. Han ville ting som jeg ikke ville, og han presset meg stadig hardere på det. Vi hadde i utgangspunktet et godt sexliv, men jeg ville ikke være med på det han ville. Så det medførte at jeg ikke ville ha sex i det hele tatt, ettersom det alltid ble et press på noe jeg ikke ville. I tillegg bodde hans foreldre 3 hus unna, og de påvirket sterkt vårt forhold. 

Det tredje lange forholdet er jeg fortsatt i, og det er et godt forhold på alle måter. Elsker mannen min, selv etter 20 år sammen. Det er han jeg skal bli gammel med. Vi har også hatt opp-og nedturer, det har ikke vært et forhold uten utfordringer. Vi har tilgitt hverandre mye (det har ikke vært utroskap), og vært rause mot hverandre. Det bør være sånn i et forhold at man er rause og tilgir feil den andre gjør.

Mitt forhold nå er godt, men de andre forholdene har også være veldig gode og viktige for meg. Faktisk såpass gode at jeg har tenkt at jeg finner ikke en så god mann etter dette. Men det har jeg gjort etter hvert av de foregående forholdene. 

Jeg tenker godt om de forholdene jeg har hatt i fortida, de var gode menn, selv om jeg og de har gått videre. Det er gode minner, og de er gode menn selv om jeg ikke lenger er i forhold med dem. 

 

 

Anonymkode: 365a9...263

[AnonymBruker]

Ja helt klart.

Er jo en grunn til at tidligere forhold ikke fungerte. For at det skal være noen vits må jo nåværende være en forbedring.

Bare hatt et forhold før jeg møtte mannen da, men det var elendig i forhold - nå har jed det så godt som perfekt for min del ❤️

Anonymkode: 5066d...479

[AnonymBruker]

Jeg er enig, jeg tenker også at hvert forhold må være bedre enn det forrige? 

Mitt nåværende har vært bedre enn de tidligere. Men vi sliter, så hvis vi skilles håper jeg jo jeg finner noen bedre 🙈 Hvis jeg ikke skal ha det bedre en dette kan jeg like gjerne være alene.  

Anonymkode: 57281...3f6

[Gjest lillefrøkengrei]

NJaaa,.. Ikke helt enig med deg. Mitt nåværende forhold er ikke bedre enn tidligere forhold når de forholdene var bra. Hovedforskjellen er at i nåværende forhold er det jevnt over bra hele tiden, mens i tidligere forhold har det vært mer ustabilt. Selvfølgelig helhetlig blir jo da det forholdet jeg er i nå bedre enn tidligere forhold, men det betyr ikke at jeg på mitt lykkeligste i dette forholdet er lykkeligere enn det jeg var på mitt lykkeligste i et annet forhold. 

[AnonymBruker]

Alt i alt tror jeg forhold som er bra er like bra. Men i noen forhold er det kanskje mer latter, i andre kanskje mer sex . Ingen forhold er like, men de kan fortsatt kjennes like bra som forrige forholdet når det var bra. Men det føles kanskje bedre nå fordi forholdet fortsatt går bra og man ikke har opplevd den delen hvor forholdet går nedover og avsluttes. 

Anonymkode: 7bb2c...63f

[Romilo]

Ja, klart det skal være bedre!! Jeg kom meg ikke gjennom alle de rævva forholdene for å ende opp i et som var like dårlig haha

[AnonymBruker]

Nåværende forhold er bedre enn mine tidligere forhold. 
 

Nå har jeg en fortid med mye psykisk og fysisk vold, kan vel ikke helt sammenliknes. Men kan fortelle litt. 
 

Første langvarige forhold var med min ungdomskjæreste. Fra 16 år til 21 år. Var veldig fint til å begynne med, men etterhvert oppdaget jeg at han brukte rusmidler og stengte meg helt ut. Så jeg valgte å gå ut av forholdet. Han var snill og gjorde ikke noe mot meg da. 
 

Andre forholdet mitt var med en mann som var kontrollerende og voldelig. Varte knapt 1 år. Endte med anmeldelse. Da var jeg 23 år. 
 

Tredje forholdet mitt varte i 2 år. Fra jeg var 23 år til 25 år. Han var veldig snill og koselig. Behandlet meg slik jeg ønsket, men var veldig blind for hans feil. Oppdaget ved en tilfeldighet at han hadde delt nakenbilder av meg på nettet. Tatt disse bildene mens jeg sov. Hele mitt syn på han ble endret og følte at han drev med et skuespill rundt meg. Dette var ikke den personen jeg trodde jeg kjente. Jeg anmeldte det aldri fordi jeg elsket han og det var det største feilgrepet jeg gjorde. Angrer enda. 
 

Fjerde forholdet mitt var med han som er far til sønnen min. Det varte i 3 år. Fra jeg var 26 år til 29 år. Han var koselig og snill til å begynne med. Jeg ble gravid og da endret mannen seg fullstendig. Han isolerte meg, ignorerte meg, kontrollerte meg og fikk meg til å tro jeg ikke var verdt noe som helst. Anklaget meg for at barnet ikke var hans. Han utnyttet meg økonomisk. Satt meg i stor gjeld. Jeg mistet kontakten med familie og venner. Alle rundt meg var bekymret. Han tok opp lån i mitt navn, tømte kredittkortet mitt og brukte meg for alt som var verdt. Klarte ikke å holde på en jobb. Jeg jobbet og måtte ta meg av sønnen min selv. Klarte å bryte ut og sliter med dette fortsatt. Sønnen min vil ikke ha kontakt med faren sin og barnevernet ble kontaktet flere ganger pga vold mot barnet. Tok oss lang tid med rettssak og alt for å få han bort fra oss. Tok mye hardt arbeid med psykologer og bup. 
 

Nå som jeg er 38 år er jeg i et stabilt forhold. Vært sammen med samme mann siden jeg var 31 år. Hjulpet meg og sønnen min gjennom harde tider. Han stiller opp som far og er en god farsrolle for sønnen min. Han bryr seg om meg og tar vare på familien sin. Jobber hardt. Har et godt sexliv og selvtilliten min er mye bedre nå enn noen gang. Så dette er rette mannen i mitt liv. 
 

Tok meg lang tid å komme meg ut av et dårlig mønster med å velge feile partnere. Det er mye fordi jeg var lett mottakelig for mennesker med dårlige intensjoner. Elsker mannen min og skulle ønske jeg møtte han tidligere. 

Anonymkode: 73251...c91

[AnonymBruker]

Det første forholdet mitt var turbulent og gikk ned i flammer. Vi er begge skjønt enige om at vi bare aldri skulle blitt sammen. Jeg var utro, men pga min kjære var forelsket i en annen og ikke sa noe osv. Bare drama. 

De to neste forholdene var mye mer stabile. Et av dem førte tom til et lengre ekteskap. Ekteskapet tok slutt da det var på tide å få barn (som da var veldig planlagt, men aldri skjedde). Det andre forholdet tok slutt idet det var på tide å forlove oss/gifte oss. Jeg skjønner ikke ordentlig hvorfor det ble slutt, siden vi gikk godt sammen og de tilsynelatende likte meg voldsomt godt. Men de var ikke særlig gode på å ta opp konflikter og ganske gode på å fake ting. Men kanskje deler av de forholdene var reelt fine for begge. Jeg blei veldig såra, ikke bare av bruddene, men at de hadde holdt så mye skjult for meg. Det er nok ganske vanlig, men likevel vondt. 

Nåværende forhold har vart ca.2 år. Kjæresten nå er veldig annerledes enn alle tidligere kjærester. Ingen intens love bombing første året, ingen hurtig presentasjon for familien. Veldig god på å ta opp ting han ikke liker. Det virker sånn ihvertfall. Jeg føler meg trygg på vår kommunikasjon. At han står for det han sier. Dynamikken er annerledes, tom i senga. Vi har mer og mer sex, ikke mindre og mindre 😄Han er enormt selvstendig og likevel veldig kosete og avhengig av meg. Jeg holder lite skjult for ham. Han er så ærlig og åpen selv at noe annet hadde vært rart. Så jeg håper jo at det er og blir oss. Han liker ting ved meg som jeg ikke en gang har tenkt på selv som attraktivt. 

Anonymkode: 0a069...9b8