AnonymBruker Skrevet 5. februar 2021 #1 Skrevet 5. februar 2021 I hvert forhold, når forelskelsen er over sånn lenger inn i forholdet så blir jeg så langsint over skuffelser. Alle gjør feil og det vet jeg, men jeg sliter veldig med å la det gå selv når jeg har fått en beklagelse. Jeg er ikke tydelig sint, men inni meg har jeg ikke latt det gå enda og setter opp en mur rundt meg en god stund frem. Jeg vil ikke være sånn, men skjønner ikke hvordan jeg skal slutte med dette. Noen tips? Kan føle meg som nyforelsket, men så treffer skuffelsen over noe meg og jeg bare stenger personen ute og begynner å forlate forholdet emosjonelt i hodet mitt. Mine venninner sier bare at disse skuffelsene er normalt og alle menn er sånn, neste vil også skuffe meg og man skal ta det med klype salt. Men får meg så føles det så stort og viktig. Hvordan gjør han sånn! Måtte han det! Prøver å påminne meg om alt det fine og bra ved personen, men akkurat denne ene skuffelsen tar over. Anonymkode: 467df...3ba
Majott Skrevet 5. februar 2021 #2 Skrevet 5. februar 2021 Hva dreier skuffelsene om da? Er de store eller små? Er det utroskap og svik, så kan jeg forstå at du er sint lenge, men da burde du jo heller ikke være sammen med han. Er det små skuffelser, som at han ikke har satt inn i oppvaskmaskina, eller ikke har hørt på deg akkurat når du trengte det, så bør du legge det fra deg. Så hva er greia? Jeg har vært sammen med mannen min i 20 år, og da blir jo både han og jeg skuffet over hverandre underveis. 20 år med en annen person betyr å møte skuffelser, sinne, frustrasjon, det kommer man ikke bort fra. Det har vært store og små ting i forholdet vårt som vi har måttet jobbe med. Ettersom vi har elsket hverandre og vært glade i hverandre, så har vi jobbet oss gjennom det. Og tilgitt hverandre for både store og små feil. Det handler om å være raus, og ønske å være sammen til tross for de skuffelser man ofte møter på.
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2021 #3 Skrevet 5. februar 2021 Jeg er lik, og tror det handler mye om følelsen av at jeg ikke blir satt pris på. Og selv om jeg vet at han ikke mener det så gjør det like vondt. Ba han om å lese en bok nå, han gikk rett fra jobb til bokhandel, så han viser meg på alle måter at han vil at vi skal ha det bra sammen. Jeg ble sviktet ganske kraftig av eksmannen min og jeg tror denne avkoplingen handler om redselen for å la meg bli like såret igjen. Jeg stenger av. Det er likevel sånn at jeg klarer å snu det nettopp fordi jeg inderst inne vet at han bryr seg og elsker meg, selv om det av og til kan virke som om jeg ikke er så viktig. For min del handler det igjen om at jeg må bli tydeligere på hva jeg trenger og klare og si det når jeg kjenner at jeg trenger mer fra ham. Men det er noen gamle sår som ligger der og gjør det vanskelig til tider. Anonymkode: a2739...ec7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå