Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har et vennepar vi har vært litt sammen med sporadisk og som vi ser på gode venner, selv om de ikke er slike vi kan prate om «alt» med.
Jeg ble gravid midt i koronakaoset i fjor, så har ikke sett dem siden da. Men bet meg merke til at de ikke gratulerte oss med graviditeten. I sommer da restriksjonene slapp opp spurte vi de ved et par anledninger om finne på noe, inviterte de på noe spesifikt vi følte var koselig for oss alle fire , men fikk til svar «det er ikke noe for oss». Forsøkte å ringe han en dag nylig (det er han vi er best venn med, og pratet ofte på tlf før), men fikk bare melding om at han var veldig opptatt den dagen. Han ringte aldri tilbake. Synes det er så ubehagelig, og trist. Skulle gjerne visst om vi har gjort noe galt. Eneste jeg kan tenke meg er at de kanskje har prøvd å få barn selv, uten å lykkes, og synes det er sårt at vi ble gravide umiddelbart. Forstår at det er vondt, men jeg synes det er fælt å kutte oss ut fordet. Hva bør vi gjøre i denne situasjonen? Bare ta det som det er og innse at vi åpenbart ikke er venner lenger, eller snakke med dem om det og spørre? 

Anonymkode: f7707...b59

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Venner kommer og går, jeg hadde ikke laget en sak ut av dette. 

Anonymkode: 687cf...26e

  • Liker 20
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

at vi ble gravide umiddelbart.

Anonymkode: f7707...b59

Ble mannen din gravid og ?

wow ,han er sikkert medisinsk mirakel han

gratulerer

Bare vent til aviser får høre ,da blir dere den storste nyheten i hele verden.

Anonymkode: 45074...50e

  • Liker 13
Skrevet

Jeg tenker at det er innafor å spørre dem om det er noe galt, på en måte som ikke anklager dem for noe. Kanskje du kan åpne med å fortelle  hvordan dere føler det, at dere føler de har trekt seg unna eller avviser dere. Også spørre om det er noe i dette, og i såfall om det er en grunn til det. 

Det kan godt være at det har noe med deres familieforøkelse å gjøre, kanskje de føler at dere er i veldig forskjellig livssituasjoner akkurat nå, kanskje de følte seg glemt (forsterket av korona) når dere fikk barn. Men det kan også være mange andre grunner, som ikke har så mye med dere å gjøre. Det er jo likevel ikke fint å ikke svare dere. 

Uansett ville jeg forhørt meg på en fin måte, og tatt det derifra. Lykke til! 

  • Liker 7
Skrevet
Pinto2013 skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at det er innafor å spørre dem om det er noe galt, på en måte som ikke anklager dem for noe. Kanskje du kan åpne med å fortelle  hvordan dere føler det, at dere føler de har trekt seg unna eller avviser dere. Også spørre om det er noe i dette, og i såfall om det er en grunn til det. 

Det kan godt være at det har noe med deres familieforøkelse å gjøre, kanskje de føler at dere er i veldig forskjellig livssituasjoner akkurat nå, kanskje de følte seg glemt (forsterket av korona) når dere fikk barn. Men det kan også være mange andre grunner, som ikke har så mye med dere å gjøre. Det er jo likevel ikke fint å ikke svare dere. 

Uansett ville jeg forhørt meg på en fin måte, og tatt det derifra. Lykke til! 

Takk for et fint svar :)  Mannen i paret har vært en veldig nær venn av oss begge tidligere, så føler det er trist å bare innse at «venner kommer og venner går», som noen over her skrev. Skal prøve å tenke ut en fin måte å tilnærme meg dem på slik at vi evnt kan spørre litt. Takk igjen :) 

Anonymkode: f7707...b59

  • Liker 2
Skrevet

Jeg tenker at de ikke har barn selv og ikke er keen på barnesnakk. Ikke fordi de ikke er glade på deres vegne men de er kanskje et annet sted i prosessen selv. 

Anonymkode: 52b96...fa9

  • Liker 9
Skrevet

Altså det kan jo være så mangt. Du sier dere ikke prater om alt, da kan det godt være de har noe som tar mye kapasitet i livet deres, uten at det er delt med dere. Personlig har jeg venner jeg nesten ikke har sett siden ting stengte i mars, og jeg prioriterer veldig hvem jeg bruker tid med. Jeg bruker primært tid med de vennene som er nærest for meg, de som gir meg positivt påfyll, og de jeg vet overholder smittevernrutiner i det vanlige og ikke har omgang med ørten folk helt ukontrollert. I en sånn setting så er det ikke sikkert at et litt perifert vennepar man av og til møter hadde vært prioritert, og det kan godt være det som skjer med dere. En annen ting er at jeg ikke helt tror folk som lett blir gravid og får barn klarer å ta innover seg hvor altoppslukende sorgen med å være ufrivillig barnløs faktisk er, og at man da lett bortprioriterer de som påminner denne sorgen i en vanskelig periode, som igjen forsterkes og forenkles pga koronarestriksjoner (og jeg antar dere tar med babyen om dere skal finne på noe, og at det blir en hel del babysnakk). 

Jeg tenker det går an å sende en melding, si at dere savner å tilbringe tid sammen med dem, og lurer på om de vil kommer på lunsj, gå en tur e.l. en dag det passer i nær fremtid. Hvis de sier ja så er jo saken grei, evt gir de en grunn til at det ikke passer, og sier de nei så kan du spørre om det er sånn at de ikke ønsker videre kontakt. 

Anonymkode: 3bc3e...d5e

  • Liker 5
Skrevet

Enten er de ekstremt asosiale i antennene («det er ikke noe for oss....hallo), eller, så har de det såpass tøft med ufrivillig barnløshet at de bare ikke klarer det.

Om dette ikke er nærere venner hadde jeg latt det ligge. De skal jo slippe å stå til ansvar for dere.

Det KAN og være brudd på gang hos dem. 

Anonymkode: 89413...a46

  • Liker 8
Skrevet

Eeeller at en av partene har følelser for en av dere. 

Anonymkode: 89413...a46

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ble mannen din gravid og ?

wow ,han er sikkert medisinsk mirakel han

gratulerer

Bare vent til aviser får høre ,da blir dere den storste nyheten i hele verden.

Anonymkode: 45074...50e

Men herregud da. En kvinne kan ikke bli gravid av seg selv. Det er en måte å ordlegge seg på. Du fremstår lite kompetent.

Anonymkode: 9a726...269

  • Liker 23
Skrevet

Det er veldig mange venner som jeg ikke har sett i løpet av koronatiden og som jeg gleder meg til å få treffe igjen når ting blir litt mer tilbake til det normale igjen. Kan ikke det bare være så enkelt? 

  • Liker 3
Skrevet

Jeg tenker at her har dere to muligheter. 

Enten så lar dere det gå, og ser evt. om de er mer motiverte til å ta opp igjen vennskapet etter korona.

Eller så snakker dere med dem på en måte som gjør at de forteller dere hva årsaken er. 

 

Det virker egentlig ikke som om de er så villige til å fortelle. Men som flere er inne på, så kan dette komme av en eller flere grunner. 
Enten at de er strengere på smittevern enn dere, og derfor har valgt bort å møte dere på noen måte. 
Eller at de faktisk sliter med barnløshet og ikke ønsker å møte dere og bli påminnet på det dere føler dere mangler. 

 

Anonymkode: d69a9...1c0

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Det er de som velger å holde avstand. De er så pass lite interesserte at jeg tviler sterkt på at dere får et ærlig svar om dere spør etter årsaken. Hadde latt det være som det er. Og så ville jeg heller ha sett meg om etter nye bekjentskaper. 

Kan jo hende at de kommer snikende etterhvert. Hvis ikke, så er det bare sånn. Jeg tenker at vennskap må gå begge veier, og dersom de ikke ønsker å treffes så hadde ikke jeg giddet å legge så mye mer i det. 

Endret av sommerkroppen
  • Liker 1
Skrevet
22 minutter siden, bluedot said:

Det er veldig mange venner som jeg ikke har sett i løpet av koronatiden og som jeg gleder meg til å få treffe igjen når ting blir litt mer tilbake til det normale igjen. Kan ikke det bare være så enkelt? 

Da hadde vel det enkleste i verden vært å sagt nettopp det. Veldig lettvint og innafor å skylde på smittevern. Jeg tror det ligger noe annet bak.

Anonymkode: 687cf...26e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da hadde vel det enkleste i verden vært å sagt nettopp det. Veldig lettvint og innafor å skylde på smittevern. Jeg tror det ligger noe annet bak.

Anonymkode: 687cf...26e

Uten at jeg skal gå i detaljer på hvordan jeg vet det, så er de veldig lite opptatt av smittevern, så jeg vet det ikke er dét som er årsaken (dessverre). 

Anonymkode: f7707...b59

Skrevet

Jeg blir litt mer lei meg for hver graviditetsannonsering, enda jeg - såvidt jeg vet - ikke ville ha slitt med infertilitet om jeg forsøkte å bli gravid. Men vennskapet endrer seg, interesseområder endrer seg, og jeg legger da heller aksjer inn hos venner som ikke har barn eller er gravide fordi vi vil ha mer til felles de neste ti årene eller så.

Det blir en liten sorg som det er veldig lite stuerent å snakke om, og dersom man prøver å bringe det på bane, så sier gjerne de vordende foreldre at "vi skal i hvert fall ikke bli sånn" - også er det de som blir verst av alle.

...så det kan jo også være greia, mener jeg.

Anonymkode: 055a2...f8b

  • Liker 11
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg blir litt mer lei meg for hver graviditetsannonsering, enda jeg - såvidt jeg vet - ikke ville ha slitt med infertilitet om jeg forsøkte å bli gravid. Men vennskapet endrer seg, interesseområder endrer seg, og jeg legger da heller aksjer inn hos venner som ikke har barn eller er gravide fordi vi vil ha mer til felles de neste ti årene eller så.

Det blir en liten sorg som det er veldig lite stuerent å snakke om, og dersom man prøver å bringe det på bane, så sier gjerne de vordende foreldre at "vi skal i hvert fall ikke bli sånn" - også er det de som blir verst av alle.

...så det kan jo også være greia, mener jeg.

Anonymkode: 055a2...f8b

De nevnte for et par år siden at de ønsket seg barn snart, så tror ikke dét er årsaken.
Forstår deg godt da, det er klart at vennskap endrer seg veldig når par får barn, enten man vil eller ikke :)  Plutselig har man ikke like mye til felles lenger. 

Anonymkode: f7707...b59

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg tenker at de ikke har barn selv og ikke er keen på barnesnakk. Ikke fordi de ikke er glade på deres vegne men de er kanskje et annet sted i prosessen selv. 

Anonymkode: 52b96...fa9

Jeg tenker også dette. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du hopper til tanken om sjalusi/sårhet for at dere har fått barn?

Tvert om, jeg har mistet mer og mer kontakten med et par venner av meg som har fått barn, nettopp fordi vi er på forskjellige plasser i livet. Jeg orker ikke å høre dag ut og dag inn om hvilken farge bæsjen i bleia er, hvor udugelig mannen er som ikke bidrar, og "så sliten, jeg sover aaaaaaaldri!" Og at det mest spennende som skjer, er en kaffekopp på dagtid (når jeg er på jobb), for etter det er det middag og legging i barnehjemmet. For oss som er unge, barneløse og liker å farte, så er det rett og slett mer å hente for oss å være med med de andre vi kjenner som er barnløse. Men det betyr IKKE at jeg hater vennen min med barn, men jeg måtte si i fra til hun ene at snapper med dritt i bleia, spy på gulvet og en utpissa seng, det kan hun spare meg for 🤮 og ja, Jeg har faktisk fått bilde av bæsjebleie som omtrendt var grønn, og hun diskuterte mer enn gjerne fargen, konsistensen og diverse rundt dette. 

Har forøvrig en annen venn med barn og, men hun oppfører seg ikke sånn, så hun har jeg mer kontakt med. 

(Jeg sier ikke at dere oppfører dere sånn ts, men kanskje at de tenker at dere nå er på forskjellige steder i livet). 

Anonymkode: 4eedd...582

  • Liker 6
Skrevet

Synes det er synd denne kutting av folk, virker som det er svært lite som skal for å droppe folk.

Anonymkode: 7793e...031

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Men herregud da. En kvinne kan ikke bli gravid av seg selv. Det er en måte å ordlegge seg på. Du fremstår lite kompetent.

Anonymkode: 9a726...269

Jeg ble inspirert av denne tråden :

"Vi er gravide" - Nei, det er dere ikke! - Skråblikk og generaliseringer - Kvinneguiden Forum

 

Hvor de fleste (lite kompetente mennesker) er enige at det er teit.

 

Anonymkode: 45074...50e

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...