Vanlig å tenke på arv til barna?

[AnonymBruker]

Jeg var på middag med noen venner igår og en av venninnene mine kom inn på temaet arv. Det var tre venninner med barn og en som er frivillig barnløs, men tante. Alle var opptatt av å få betalt ned bolig og ikke ha noe gjeld når de var gamle, slik at barna får en god arv. Det samme gjaldt hun som er tante. 

De ble sjokkerte da jeg sa min mening om arv. For det første leier jeg og har ikke lyst til å eie. Ikke ser jeg muligheten heller siden jeg er i et lavtlønnet yrke. De spurte om jeg i det minste prøver å legge unna litt penger til barna, men det sa jeg som sant var, at det gjør jeg ikke. Man lever bare en gang og jeg gir barna mine alt de trenger så lenge de bor hjemme, men jeg føler ikke at jeg er pliktig til å etterlate meg arv? Til og med hun som ikke har barn selv, men tante, var veldig opptatt av at livet kan være hardt økonomisk og at hun vil vite at hun etterlater seg en økonomisk trygghet til tanteungen når hun går bort. 
 

Er det virkelig så vanlig å tenke på arv??

Anonymkode: 5f6cc...1c3

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig vanlig. Jeg kjenner ikke en eneste en som ikke tenker på arv til sine barn. En burde ikke etterlate seg gjeld til sine barn.

Anonymkode: c046a...5bc

[AnonymBruker]

Det er nok relativt vanlig.

Personlig tenker jeg at med levealderen folk flest har nå til dags, er barna gjerne godt opp i femti-sekstiårene før det blir snakk om noen arv uansett. Og barnebarna får foreldrene ta ansvar for. Jeg er mer opptatt av å ha økonomisk handlerom til å kunne hjelpe barna økonomisk med f.eks å kausjonere for bolig, bidra til førerkort etc. enn jeg er av hva de skal arve når de nærmer seg pensjonsalder selv.

Anonymkode: b69df...569

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er veldig vanlig. Jeg kjenner ikke en eneste en som ikke tenker på arv til sine barn. En burde ikke etterlate seg gjeld til sine barn.

Anonymkode: c046a...5bc

Nå arver man ikke gjeld, da. 

Anonymkode: b69df...569

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå arver man ikke gjeld, da. 

Anonymkode: b69df...569

det kan man gjøre, viktig å vite at ved privat skifte arver man alt inkludert gjeld. Hvis man ikke vil arve gjeld må man velge offentlig skifte. 

Anonymkode: ca7b3...312

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis arv nei. Men vi sparer slik at vi har mulighet til å hjelpe dem med serfikat og bidra til at dem skal komme seg inn på boligmarkedet. 

Anonymkode: 81ecb...0cf

[AnonymBruker]

Håper du sparer til begravelsen din i det minste...

Anonymkode: 71dc4...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå arver man ikke gjeld, da. 

Anonymkode: b69df...569

Jo, en arver gjeld om den overstrider verdien av dødsboet og en samtykker til å arve etter sine.

Anonymkode: c046a...5bc

[robot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, en arver gjeld om den overstrider verdien av dødsboet og en samtykker til å arve etter sine.

Anonymkode: c046a...5bc

Er man dum nok til å frivillig påta seg avdødes gjeld, kan det knappest skyldes den avdøde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er veldig vanlig. Jeg kjenner ikke en eneste en som ikke tenker på arv til sine barn. En burde ikke etterlate seg gjeld til sine barn.

Anonymkode: c046a...5bc

Derav offentlig skifte så en ikke arver gjeld

Ja, det er vanlig å tenke på.

Dvs; jeg har lite arv å gi etter meg fordi jeg selv arver minimalt - men mannen min er enebarn og sitter dermed med nok til at barnet vårt sannsynligvis vil kunne få hjelp med litt om ikke mye.

Spørs jo, da - ingen er i graven helt enda. 

Jeg tenker på EK, men ikke mer enn det. Synes det holder lenge. 

Anonymkode: dbec0...673

[Furstina]

Jag har tänkt på arv utifrån; om jag dör "nu" då vill jag att man och barn ska kunna bo kvar, och ha ett bra liv.

Arv utifrån när jag dör i gammal ålder är ganska ointressant tänker jag. Det är förhoppningsvis långt dit, och barnen behöver etableras på bostadsmarknad och i egna familjer långt innan dess.

Jag tänker mer på att jag och mannen ska bo bra och ha en ekonomi både nu, när vi går i pension. Ekonomin ska fungera om någon av oss blir långtidssjuk eller dör.

[Alvario]

Ja, vi tenker arv. Dvs, målet er å gå ned i størrelse på bolig om endel år slik at vi frigir kapital til de 4 barna slik at de får starthjelp i forhold til hus/leilighetskjøp.
 

Det er godt mulig vi ennå sitter på gjeld den dagen vi dør med tanke på at vi tok opp nytt lån nå for å kjøpe dyr hytte, men vil nok aldri mer ha lån på mer enn 50% av eiendelene og dermed vil det være endel å arve selv om ungene som sagt skal få forskudd på arv før dette.

Selv har vi arvet endel fra min side som har vært gode tilskudd til både husbygging og hyttekjøp. Det har vært arv fra besteforeldre som har avgått med døden, samt forskudd på arv fra foreldre. Foreldre hans igjen er så ustabile at man vet aldri om det kommer ei krone derfra, og det er heller ikke noe vi regner med. 

[AnonymBruker]

Furstina skrev (7 minutter siden):

Jag har tänkt på arv utifrån; om jag dör "nu" då vill jag att man och barn ska kunna bo kvar, och ha ett bra liv.

Arv utifrån när jag dör i gammal ålder är ganska ointressant tänker jag. Det är förhoppningsvis långt dit, och barnen behöver etableras på bostadsmarknad och i egna familjer långt innan dess.

Jag tänker mer på att jag och mannen ska bo bra och ha en ekonomi både nu, när vi går i pension. Ekonomin ska fungera om någon av oss blir långtidssjuk eller dör.

Derfor har jeg tegnet livsforsikring, som dekker opp boliglånet om jeg skulle falle fra, da får barna verdien av leiligheten. Samt har jeg i livsforsikringen en større sum til hver av barna. 

Anonymkode: 6caf6...686

[Susan Sto Helit]

Jeg har aldri tenkt på arv. 
Ikke på at det må være igjen penger etter meg som barna kan arve. 

Men det er klart vi tenker på hva vi kan gjøre for å støtte dem i de fasene av livet der de trenger det. 

Som Furstina påpekte, så er det viktigere i en fase der barna ennå bor hjemme, at man innretter seg slik at den gjenlevende og barna kan fortsette å bo i nåværende bolig, og ha et greit liv, selv om den ene forelderen plutselig skulle dø. 
Men dette trenger ikke nødvendigvis å være arv. 

Man ser det jo selv også. Når mine besteforeldres arv skulle fordeles på barn som selv var på vei til å bli pensjonister, så har disse faktisk nok penger til at de klarer seg fra før. Så det er ikke så viktig at det blir igjen noe. 
Om mine foreldre skulle falle fra, så er jeg i 40-årene og godt nok etablert til at jeg ikke trenger noen arv i form av penger. Vi har den boligen vi trenger, og har råd til å bo her. 

Det tidspunktet jeg hadde trengt en arv, og som jeg tenker det er naturlig at mine barn også trenger litt ekstra økonomisk trygghet, er i etableringsfasen. 
Altså, når de skal ut og kjøpe sin første bolig. Når de får første barn. Mens de fortsatt forsøker å jobbe seg opp i arbeidsmarkedet. 
DA hadde noen ekstra kroner kommet veldig godt med. 

Altså tenker vi ikke på at barna skal kunne arve penger etter oss, om 40 år, når de har alt de trenger. 
Vi tenker på hvordan vi kan være økonomisk støtte for dem i den fasen de trenger det mest. Og vi tenker på hvordan vi kan balansere dette med å lære dem å være økonomisk fornuftige og ansvarlige. 

[Sylveon]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var på middag med noen venner igår og en av venninnene mine kom inn på temaet arv. Det var tre venninner med barn og en som er frivillig barnløs, men tante. Alle var opptatt av å få betalt ned bolig og ikke ha noe gjeld når de var gamle, slik at barna får en god arv. Det samme gjaldt hun som er tante. 

De ble sjokkerte da jeg sa min mening om arv. For det første leier jeg og har ikke lyst til å eie. Ikke ser jeg muligheten heller siden jeg er i et lavtlønnet yrke. De spurte om jeg i det minste prøver å legge unna litt penger til barna, men det sa jeg som sant var, at det gjør jeg ikke. Man lever bare en gang og jeg gir barna mine alt de trenger så lenge de bor hjemme, men jeg føler ikke at jeg er pliktig til å etterlate meg arv? Til og med hun som ikke har barn selv, men tante, var veldig opptatt av at livet kan være hardt økonomisk og at hun vil vite at hun etterlater seg en økonomisk trygghet til tanteungen når hun går bort. 
 

Er det virkelig så vanlig å tenke på arv??

Anonymkode: 5f6cc...1c3

Tja. Ja, nei? Kanskje? Er ikke en alder der jeg tenker på det så mye, men jeg tenker at jeg skal ha økonomisk handlingsrom til å hjelpe mine barn og støtte mine barn når de trenger det. Jeg er i slutten av 30-årene når eldste blir myndig, så å tenke på arv er kanskje fjernt av den grunn? Hvis jeg lever til jeg er 100 år så vil jeg eldste være over 80 år gammel når han arver.  

[AnonymBruker]

Ja, tenker på arv, men jeg og eksen har bare ett barn, så tenker at barnet vil arve mye uansett. Jeg er og enslig, som du, og føler jeg må kjøpe bolig snart. Sparer også i fond til barnet mitt.

Anonymkode: 9cd48...825

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri tenkt på arv. Har to små barn. Jeg regner med at de kommer  til å arve en del når jeg og mannen går bort, men jeg har ikke noe bevisst forhold til det nå

Anonymkode: e4635...2a9

[AnonymBruker]

Både og. Vi har en familiehytte som har vært i familien i over 200 år. Jeg vil sørge for å ikke etterlate meg gjeld slik at mine barn har råd til å overta hytta og å vedlikeholde den. I min familie er det praksis at hytta «arver» pengene med unntak av pliktdelsarven. Det betyr at pengene kommer inn på en låst konto som kun går til vedlikehold av eiendommen og byggene på den. 
 

dersom jeg ikke gjør det er det en fare for at barna ikke har råd til å overta hytta, og at de vil sløse bort pengene på annet. Vi har en åpen dialog om det, og slik var det også da jeg arvet denne. Da fikk jeg en konto med 1,3 mill på og trodde det var MYE, men det viste seg å ikke holde veldig lenge da alt kom til alt. 

sånn bortsett fra det så hadde jeg ikke tenkt på arv til mine barn. Jeg må stole på at de klarer seg selv. Arv er aldri noe man kan regne med, det er en gode.

Anonymkode: ceb14...685

[AnonymBruker]

Nei jeg er i 40 årene nå, har en sprek mor i 60 årene, og et voksent barn i 20 årene. Hvis vi alle får det som er normal levealder vil jeg være i 60 årene når jeg arver, det samme med min datter. Når man er i 60 årene har de fleste livet på stell selv. Husker mine besteforeldre som da var i 70-80 årene spurte barna sine om det var greit at de kjøpte seg ny bil, mtp at da ble det mindre arv på de. Alle de "barna" hadde holdningen bruk pengene mens dere lever, og den holdningen har jeg også. Jeg prøver å hjelpe til nå selvfølgelig, og vil ikke dø med gjeld, det er mitt mål.

Anonymkode: 337cb...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var på middag med noen venner igår og en av venninnene mine kom inn på temaet arv. Det var tre venninner med barn og en som er frivillig barnløs, men tante. Alle var opptatt av å få betalt ned bolig og ikke ha noe gjeld når de var gamle, slik at barna får en god arv. Det samme gjaldt hun som er tante. 

De ble sjokkerte da jeg sa min mening om arv. For det første leier jeg og har ikke lyst til å eie. Ikke ser jeg muligheten heller siden jeg er i et lavtlønnet yrke. De spurte om jeg i det minste prøver å legge unna litt penger til barna, men det sa jeg som sant var, at det gjør jeg ikke. Man lever bare en gang og jeg gir barna mine alt de trenger så lenge de bor hjemme, men jeg føler ikke at jeg er pliktig til å etterlate meg arv? Til og med hun som ikke har barn selv, men tante, var veldig opptatt av at livet kan være hardt økonomisk og at hun vil vite at hun etterlater seg en økonomisk trygghet til tanteungen når hun går bort. 
 

Er det virkelig så vanlig å tenke på arv??

Anonymkode: 5f6cc...1c3

Ja, vi tenker på arv. Men det skal IKKE gå på bekostning av andre ting, typisk "barna får ikke alt de trenger, fordi vi vil arve mest mulig til barna". Vi har eget budsjett i forhold til vår økonomi. Det er ikke snakk om å arve millionbeløp om vi blir aldri så gamle... Men det blir litt drahjelp på veien. Så har man ikke økonomi til å tenke på arv, så er det liten vits i å tenke på arv.

Anonymkode: f18f0...d58