Kjærlighetssorg, hvor lang tid tok det for deg?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg ble separert for 4 måneder siden etter nesten 20 år sammen, vi er midt i 30-åra. Det siste året vi var sammen var svært vanskelig, med veldig mye vondt som skjedde. I starten var det en enorm lettelse å bo for meg selv, men de par siste månedene har jeg følt på en vanvittig sorg. Sorg over at vi ikke skal bli gamle sammen, sorg over at familien er splittet, sorg over at jeg plutselig bare ser barna mine annenhver uke. Korona gjør det ikke lettere heller, er så og si isolert på hjemmekontor uten sosial kontakt om dagen. Det gjør fysisk vondt i hele kroppen og noen ganger føler jeg rett og slett at jeg ikke får puste. Skjønner jo egentlig at dette vil gå over med tid, men det føles ikke slik. Har alltid elsket livet og vært en skikkelig optimist, men akkurat nå ser alt så vanvittig mørkt ut. Noen som vil dele sine erfaringer med samlivsbrudd?

Anonymkode: 84fac...c4b

[Gjest NoDiablo]

Shit, det høres heavy ut ☹️! Stakkars . Å være rundt 16 og leve med samme partner frem til 35-ish, med barn og greier, for så å bryte opp må være ekstremt tungt. Dere har jo vokst opp og utviklet dere sammen. 
Jeg har dessverre ingen erfaring som kan matche dette. Men et par i familien min har nettopp slått opp med hverandre etter 33 års forhold. De har aldri hatt andre enn hverandre. Jeg forstår at de trenger mye kontakt med andre. Venner spesielt. Hun går til psykolog. Pandemien oppå det hele gjør det vanskelig for folk som trenger sosial kontakt mer enn annet. På ham, så skjønner jeg at det har kommet til et punkt i ensomheten der han ønsker mer og mer å finne tilbake tross alle vanskene som resulterte i bruddet. Det har blitt mye selvkritikk på om ting var gjennomtenkt eller selvforskyldt. Det hjelper ham visstnok å snakke om det.  Hun har forsøkt seg på dating. Det hjalp kanskje litt. Men samtidig skjønte hun at rebound ble for tidlig som annet enn selvterapi og ønske om å bli sett, hørt og forstått. Hun er ikke klar for noe ennå. Så de tar begge tiden til hjelp mens de chatter og prater med familie, og venner online i disse koronatider.

Om ikke annet, så er det å være midt i 30-årene ingen hindring for å finne nytt bekjentskap eller romanser. Jeg tror bare det er viktig å være klar for det, og ikke stupe uti ting fordi det føles etterlengtet og godt der og da. Dette vet nok andre i din situasjon bedre enn meg. Men forstår deg godt likevel, så jeg ønsker deg lykke til uansett. 

[AnonymBruker]

Kan ikke sammenligne helt med din situasjon fordi mitt forhold ikke var såpass langvarig og uten barn.

Men jeg har hatt ett seriøst kjærlighetsforhold før mannen jeg har i dag. Han var min første store forelskelse og kjærlighet. Vi var sammen i ca 2 år. Og selv om det ofte var mye krangling og drama mellom oss var jeg fortsatt forelsket og hadde sterke følelser for ham da han gjorde det slutt. Jeg trodde han følte like sterkt for meg og at han ikke orket tanken på å miste meg slik jeg følte det for ham. Så sjokket var stort da han brått og uventet sa han ikke orket mer. Bruddet skjedde nemlig uventet en kveld vi hadde det ganske fint sammen.

Sjokket varte i flere uker. Håpte i det lengste at han ville komme tilbake. Videre var sorgen sterk og smertefull det neste halve året, før det gradvis lettet med små tilbakefall. Etter ett år var det mye lettere. Og etter 2 år gjorde det ikke vondt mer. Tenkte lite på ham. I dag 6 år senere er han bare ett kapittel i historieboka mi. Ikke ett glemt kapittel, men et godt minne og erfaring på godt og vondt som jeg ikke ville vært foruten. Jeg er i dag veldig glad for at det ble slutt slik av jeg møtte den fantastiske mannen jeg har i dag og som jeg nå har to barn med.
 

Jeg er jo også redd for at det skal bli slutt mellom meg og min nye mann i framtiden, men tror jeg da vil stille sterkere og mer forberedt fordi jeg nå vet hvordan en vond kjærlighetssorg føles og kan håndteres. Så jeg tror jeg lettere vil klare å håndtere en evt kjærlighetssorg i framtiden selv om det nå vil være barn involvert.

Anonymkode: 36b06...91b

[AnonymBruker]

sorgen over eksen tok ca 1 1/2 år. Da innså jeg for fullt hvordan han egentlig er. Og ble ferdig med den sorgen. Sorgen over den ødelagte familien tok mye lengre tid, og kan faktisk dukke opp av og til fortsatt, etter 5 år. Men savner ikke eksen et sekund nå, glad jeg ble kvitt han. Bare synd jeg fortsatt må forholde meg til han pga barna. Vi hadde vært sammen i 18 år. Det er skremmende å se hvor mye et menneske kan endre seg over kort tid. Jeg kjenner ikke lengre igjen den mannen som jeg en gang falt for og levde sammen med så lenge.

Anonymkode: 57557...fbc

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i din situasjon. Det er vel de siste ukene jeg begynner å føle at smerten har begynt å ro seg. Gi det tid så går det over etter hvert. Det trodde jeg var umulig at skulle skje for bare noen måned siden. Og husk det er en grunn til at det ble slutt. Jeg begynner å bli den gamle meg igjen sakte men sikkert. Det føles godt å endelig kjenne meg selv igjen etter å ha vært i sorg i over 2 år. Det sies at et samlivsbrudd og spesielt med barn tar 3 år av ditt liv. Det tror jeg på. 4 måned er ingenting, du har en lang vei å gå, men det vil bli bedre kan jeg love deg. For min del hjalp det med psykolog, vite at jeg har en time hver uke hvor jeg kan prate ut om alle tankene og følelsene mine. Trening, og podkaster som omhandler slike temaer foreksempel podkasten til Guro og Guru. Anbefaler boken til Sissel Gran som heter "Det er slutt". 

Du kommer sterkere ut av dette. ❤️ 

Anonymkode: 36b46...dea

[AnonymBruker]

4 år tok det her å komme over kjærlighetssorg etter bruddet med faren til ungene. Vi var sammen i 12 år og hadde planlagt å bli gamle sammen men sånn ble det ikke. Heldigvis sier jeg nå, for jeg fant en ny (noe jeg aldri trodde skulle skje) og har det bedre enn jeg noen gang hadde det med bf. 

Det er en tøff periode du skal gjennom. Men det vil komme bedre tider❤

Anonymkode: 311c7...299

[Amy.kw]

Var sammen i 11 år, med ett felles barn. Fra vi var 16-27.. Jeg brukte de første 5 mnd av bruddet på ett rebound forhold, det funket dårlig. Først nå, nesten ett halvt år senere fåe jeg virkelig kjenne på hvordan det er å sitte helt alene, ikke ha noen, splittet familie å alt. Vondest av alt er vel at han har gått videre, og jeg så gjerne vil tilbake til han.. Vond tid, uten tvil. Lykke til, håper det løser seg raskt for deg ❤️