Kan du snakke med din overordnede om det meste?

[Gjest Gjest]

På min arbeidsplass er jeg fornøyd med min overordnede. Han bryr seg om meg som arbeidstaker og jeg har inntrykk av at han bryr seg om meg som person også.

Jeg regner med at det er et spørsmål om kjemi også..noen har vel en grei tone mens andre strever for å bli hørt og sett? Jeg er kanskje heldig, men jeg tror heller ikke min overordnede ville likt at jeg var fryktelig uselvstendig og usikker hele tiden.

Hvordan står det til meg andre:

- Hva slags forhold har du til din overordnede?

- Er det greit /vanlig at man snakker med sin overordnede om litt av hvert, også ting som har med en selv å gjøre utenom selve arbeidet? (F.eks. i pauser og uformelle samtaler, kan man nevne ting som videre planer og generelt syn på verden til sin overordnede?)

Hilsen "bare lurer"

[Nala]

Jeg er så heldig å ha en sjef som er dyktig ikke bare faglig, men også som medmenneske. Jeg føler at jeg kan snakke med han om det meste, ja. Medarbeidersamtalene er en lek, for det er så lett å snakke med fyren. Og i pausene snakker vi om løst og fast. Om det som står i avisa, om fritidsaktiviterer, om barna våre, og all mulig annen babbel. Flere ledere skulle vært som min

[aline]

min opprinnelige sjef kunne jeg prate med om alt, og han brydde seg om oss ansatte som personer og tok del i det som opptok oss.

trivdes veldig godt med det.

nå er han sykemeldt, har vært det en god stund, og den nye/vikarierende sjefen har jeg IKKE dette forholdet til..

han er sikkert dyktig på sine områder, og han har helt sikkert mye å bidra med for bedriften, men han er IKKE en jeg går til om det er noe, og jeg føler meg ikke komfertabel med å prate med ham da jeg har ett sterkt inntrykk at så lenge det ikke er noe som har direkte med penger inn i bedriften å gjøre, så gir han i grunnen beng.

ikke at han er ukoselig, men han er bare ikke interessert i om vi har det bra eller ikke.

[Gjest Gjest]

Min sjef har det i kjeften, men når det kommer til stykket, er blir han myndig og skummel.

Og jeg føler at det jeg sier kommer videre. Derfor holder jeg kjeft.

[Gjest Gjest]

Dere som har overordnede som ikke er til å stole på eller som bryr seg om dere som mennesker: dere er ikke heldige..

Jeg skulle unne alle å ha en overordnet som min: han er saklig og vil ha målene og strategiene klare - men i korridorene og i pausene og i de små "rommene" in between, der bryr han seg, er uformell og snakker med meg som om jeg skulle være en person han virkelig bryr seg om.

Dette tjener oss alle: meg, han, kollegene, miljøet, bedriften, profitten: alt.

Men denne egenskapen er ikke noe man kan lese seg til, den forståelsen må man bare ha, som tilegnet under oppveksten og som del av personligheten.

[Cata]

Ja, jeg kan snakke med min overordnede om både "jobbeting" og saker av mer personlig art. Men vi er veldig nøye med ikke å blande de to. Snakker vi fag, så snakker vi fag, og snakker vi om personlige ting så gjør vi det.

[Gjest Violetta]

Ja det kan jeg, selv om vi ellers ikke har så mye til felles. Greit å ha en uformell tone med både overordnet og andre kolleger.

[Gjest Popelka ulogget]

Ja, vi har en veldig god tone! I dag ga ham meg ekteskapsraad! Neida, ikke av en altfor personlig art, altsaa!!

Paa kontoret snakker vi om politikk, kultur, nyheter, familie, ferier osv. hver dag. Jeg jobber for et medieselskap i et ungt og uformelt miljo. Han som er sjef er sjef naar det trengs men vanlig medarbeider 90% av tiden. Vi har alle respekt for ham (og hverandre stort sett) men vi diskuterer saa fillene fyker likevel! Han har ikke noe eget kontor, vi sitter i aapent kontorlandskap alle sammen og det hjelper paa kommunikasjonen!