Jeg HATER den ene hunden vår!

[AnonymBruker]

Slapp heeeeelt av, hun hater nok deg også! 

Anonymkode: d22fe...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenk deg om du var den katten, og fikk en opplevelse/sykdom som gjorde at du ble slik, og alle rundt deg var stuck med deg? Mennesker kan også endre adferd av ulike grunner som for eksempel sykdommer, ville du behandlet et menneske slik? Eller hatt slike tanker om den personen?

Anonymkode: 3c379...ad7

Hva mener du med å «behandle slik»? 

Anonymkode: 376c4...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva mener du med å «behandle slik»? 

Anonymkode: 376c4...c30

Å hverken ha sympati/empati for den stakkars katten og vise den din irritasjon. Må være rart å ikke føle omsorg for et svakt individ.

Anonymkode: 3c379...ad7

[AnonymBruker]

På hvilken måte mener du at jeg viser min irritasjon?

Jeg tror det er et personlighetstrekk hos katten som gjør at han er i overkant skvetten. Han er en typisk jeger. Han er så «på» når han er ute at vi aldri noen gang har fått kost med han ute av huset. Han løper som en vettskremt hare om vi prøver å slippe han inn utenfra, selv om han sitter ved døra og vil inn. 

På samme måte som ved mennesker er det ikke alle man får god kjemi med. Jeg har ikke kjemi med katten. Det er vel bedre å innse det. 

Anonymkode: 376c4...c30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

På hvilken måte mener du at jeg viser min irritasjon?

Jeg tror det er et personlighetstrekk hos katten som gjør at han er i overkant skvetten. Han er en typisk jeger. Han er så «på» når han er ute at vi aldri noen gang har fått kost med han ute av huset. Han løper som en vettskremt hare om vi prøver å slippe han inn utenfra, selv om han sitter ved døra og vil inn. 

På samme måte som ved mennesker er det ikke alle man får god kjemi med. Jeg har ikke kjemi med katten. Det er vel bedre å innse det. 

Anonymkode: 376c4...c30

Jeg er enig med deg at pus gjerne ville hatt det bedre i en familie uten barn, det er lov å vurdere omplassering for å få en mer «motstandsdyktig» pus som håndterer bedre i en familie. Kanskje det gir begge pusene og begge familiene ett bedre liv?

Anonymkode: 21554...fe3

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg Ts, og kjenner meg igjen i å ha et dyr jeg «hater» og ett jeg elsker over alt. Og hvor krevende det er å late som man er like glad i begge, mens jeg prøver å skjule det ikke er sant. Det siste jeg vil er at han skal føle seg forfordelt, og ikke elsket. 

Forskjellen av irritasjon når jeg koser med den ene, mens jeg fylles av oxytocin bare jeg ser den andre. Men de elsker hverandre og jeg må fortsette å jobbe med meg selv. Og det blir bedre (1,5 års prosess nå😉)

Jeg vet hvorfor jeg sliter med den ene da. Litt emosjonelt fra meg, og litt kræsj med personlighet og adferd som justeres litt og litt. Og jeg klarer å se han er en vakker snill gutt som vil bli elsker og gjør så godt han kan. 

Anonymkode: 21554...fe3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det kan sammenlignes, men opplevde det samme med en katt. Den var min eks sin, så heldigvis ikke min. Men jeg hatet den, og jeg er egentlig en katteelsker! Men denne katten...... den mjauet så jævlig mye, om døren var lukket til soverommet og hun ville inn om morgenen, så mjauet den katten seriøst i 2 timer. Konstant. Andre katter slutter ihvertfall og gidder ikke mase mer. Men denne katten mjauet sååååå mye. Og den kunne seriøst gå rundt og mjaue og legge seg oppi ansiktet, helst oppå nesa. Og så skulle den ut og inn av dette soverommet heeeeeele dagen. Guri malla. Det er jo synd På den, men kan relatere meg til følelsene du har ovenfor hunden i en viss grad. Det værste var at katten alltid kom til meg og skulle inn til meg. Heeeele tiden😩

Anonymkode: 8e52d...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skjønner deg litt jeg altså... Har en katt jeg ikke greier å få helt sympati for. Har vokst opp med katt fra jeg var barn til voksen. Alltid elsket katter. Alle mine katter oppigjennom har vært høyt elsket. Så var en selvfølge at også mine barn skulle få oppleve katt som kjæledyr. Vi skaffet en kattunge for et års tid siden. Og det er noe rart med den. Han er så skvetten og rar. Tidvis. Noen ganger helt fin.  Reagerer på det meste. Poser som knitrer, knirking i snøen, biler, garasjeport, osv. Han smyger seg med kroppen nedi bakken og virker i alarmberedskap hele tiden. Jeg kjenner jeg blir så irritert på han. Jeg skjønner jo at det er en katt og at jeg burde ha sympati og sånt, men han har ingen grunn til å være slik. Jeg takler ikke sånn oppførsel på katt. Har lyst til å omplassere til en gammel dame som synes synd på han og beveger seg sakte. Men ungene elsker dyret. Er bare så kjipt at vi liksom ikke kan skaffe oss et nytt kjæledyr, men er stuck med en livredd versjon som overhode ikke ligner noe på de kattene jeg hadde som barn. 

Anonymkode: 376c4...c30

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

På hvilken måte mener du at jeg viser min irritasjon?

Jeg tror det er et personlighetstrekk hos katten som gjør at han er i overkant skvetten. Han er en typisk jeger. Han er så «på» når han er ute at vi aldri noen gang har fått kost med han ute av huset. Han løper som en vettskremt hare om vi prøver å slippe han inn utenfra, selv om han sitter ved døra og vil inn. 

På samme måte som ved mennesker er det ikke alle man får god kjemi med. Jeg har ikke kjemi med katten. Det er vel bedre å innse det. 

Anonymkode: 376c4...c30

Fordi du skriver det du skriver (sitat forsterket øverst her) Katter og dyr mener godt om folk ikke liker dem.

Du kan ikke skylde på at man ikke kommer overens. Mennesker man ikke kommer overens med trenger man ikke ha noe spesielt med å gjøre, og heller ikke ha i hus. Men katten valgte ikke deg, du valgte for den, og fratok den alle andre valg når du tok den til deg. Det er forskjellen. Den hadde ingen andre valg enn å bo hos deg! 

Anonymkode: 3c379...ad7

[AnonymBruker]

😂😂😂

Hadde hat elsk forhold til elghunden. Du er ikke alene 

Anonymkode: 9e402...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Fordi du skriver det du skriver (sitat forsterket øverst her) Katter og dyr mener godt om folk ikke liker dem.

Du kan ikke skylde på at man ikke kommer overens. Mennesker man ikke kommer overens med trenger man ikke ha noe spesielt med å gjøre, og heller ikke ha i hus. Men katten valgte ikke deg, du valgte for den, og fratok den alle andre valg når du tok den til deg. Det er forskjellen. Den hadde ingen andre valg enn å bo hos deg! 

Anonymkode: 3c379...ad7

Det er forskjell på å bli irritert i situasjoner og vise irritasjon. Vil tro jeg ikke er den eneste dyreeieren som blir irritert på dyrets oppførsel i gitte situasjoner. Betyr ikke at katten lider noen nød. Han får kos, mat, stell, ungene leker med han og kattekasse inne om det er for kaldt ute. 

Du er virkelig belærende i ditt svar forresten. Du har liksom bestemt deg for ett eller annet. At jeg er et grusomt menneske som ikke får de varme følelser for katten. Jeg vet veldig godt at det var mitt valg å ha den katten. 
Jeg mener at det er mye mer konstruktivt om folk heller kunne anerkjenne det faktum at man ikke alltid har kjemi med et dyr. Det kom overraskende på meg i alle fall. Katteelsker som jeg er. Møter jo katter ute på tur som kommer bort for å hilse på som jeg får bedre følelse for enn vår katt. 

Sorry til TS for kupp av tråd. Ville bare vise deg at du ikke er alene i å kjenne på frustrasjon pga et dyr. 
 

Anonymkode: 376c4...c30

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Og synes du skal omplassere henne. 
Jeg har faktisk hatt d på helt samme måte med min ene hund. 
Hadde henne kun for barnas skyld i mange år. 
Jeg har hatt dyr hele livet, men denne hunden hadde jeg bare ikke «kjemi» med hvis man kan bruke det ordet. 
Hun hadde mange av de samme problemene du beskriver på din hund, men hovedproblemet var nervøsitet. 
 

Gi hunden en mulighet til et bedre liv og fortell barna åpent og ærlig at hunden ikke har det bra. 
 

Anonymkode: d79ca...c82

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2021 den 19.25):

Herregud så hårsåre folk skal være på vegne av denne hunden😂 

Ikke kom her å vær så skinnhellig å si dere aldri har mislikt noen uten egentlig å ha en "god" grunn til det. Det gjelder nok dyr også, og så lenge hunden blir tatt hånd om så må det være lov å dele sin frustrasjon slik som dette😅 

Anonymkode: 08776...09a

En hater ikke sine egne dyr. Gjør en det, plikter en å finne et godt hjem til den og tro meg, hunder merker at mennesker ikke liker dem.

[AnonymBruker]

Fransk bulldog. Ja, da skjønner jeg deg. 

Anonymkode: 76562...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er forskjell på å bli irritert i situasjoner og vise irritasjon. Vil tro jeg ikke er den eneste dyreeieren som blir irritert på dyrets oppførsel i gitte situasjoner. Betyr ikke at katten lider noen nød. Han får kos, mat, stell, ungene leker med han og kattekasse inne om det er for kaldt ute. 

Du er virkelig belærende i ditt svar forresten. Du har liksom bestemt deg for ett eller annet. At jeg er et grusomt menneske som ikke får de varme følelser for katten. Jeg vet veldig godt at det var mitt valg å ha den katten. 
Jeg mener at det er mye mer konstruktivt om folk heller kunne anerkjenne det faktum at man ikke alltid har kjemi med et dyr. Det kom overraskende på meg i alle fall. Katteelsker som jeg er. Møter jo katter ute på tur som kommer bort for å hilse på som jeg får bedre følelse for enn vår katt. 

Sorry til TS for kupp av tråd. Ville bare vise deg at du ikke er alene i å kjenne på frustrasjon pga et dyr. 
 

Anonymkode: 376c4...c30

Ro ro ro din båt...

Jeg mener det er oppriktig trist at folk skal ha dyr de ikke liker, og begrunne det med "jeg elsker dyr", bare ikke mitt eget. Og det må jeg få lov å mene, uansett om du synes det er belærende, eller på grunn av at man føler seg truffet! 

Anonymkode: 3c379...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ro ro ro din båt...

Jeg mener det er oppriktig trist at folk skal ha dyr de ikke liker, og begrunne det med "jeg elsker dyr", bare ikke mitt eget. Og det må jeg få lov å mene, uansett om du synes det er belærende, eller på grunn av at man føler seg truffet! 

Anonymkode: 3c379...ad7

Jeg ror ikke, jeg svarer på ditt innlegg. Hvorfor er du så nedlatende? Du er i din fulle rett til å mene det du gjør, men det hjelper jo ingen. Det er jo trist når man ender opp med å ikke like kjæredyret sitt. Men det er ikke som en vare du bare kan bytte om du er misfornøyd. Det er et levende vesen, som ungene i tillegg er kjempeglade i. Så det er ikke bare å avlive eller omplassere (som ikke nødvendigvis er lett når det er en skvetten katt). Man må jo bare gjøre det beste ut av det for alle parter. Så lenge katten ikke lider noen nød (skjønt, hvor stas er det å ha nervene utenpå kroppen i enhver sammenheng?) så tenker jeg den har det så bra som den kan. At jeg viser forståelse for en annen dyreeier på nettet er jo for å lufte noen tanker man har. Med alle tabu og litt kjipe følelser, så hjelper det å få det ut. Gjerne diskutere, komme med tips og råd. Aldri noen gang er fordømmelse den rette veien å gå når folk sliter med noe. «Fysj, æsj, fy deg» - Ja, for det er akkurat det som skal til for å fikse på situasjonen. Du må bare innse at du er et grusomt menneske som virkelig hater et stakkars uskyldig dyr. Tematikken rundt at det tross alt ikke er alle dyr man har kjemi med, og hva man gjør i en sånn situasjon, det er egentlig ikke så viktig. 
 

Anonymkode: 376c4...c30

[little fairy]

Grusomt at du hater hunden. En ting er å hate alt "styret" rundt hunden, men ikke selve hunden. 

Håper ikke du har barn og vil hate de pga plager de måtte få som ikke passer deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ror ikke, jeg svarer på ditt innlegg. Hvorfor er du så nedlatende? Du er i din fulle rett til å mene det du gjør, men det hjelper jo ingen. Det er jo trist når man ender opp med å ikke like kjæredyret sitt. Men det er ikke som en vare du bare kan bytte om du er misfornøyd. Det er et levende vesen, som ungene i tillegg er kjempeglade i. Så det er ikke bare å avlive eller omplassere (som ikke nødvendigvis er lett når det er en skvetten katt). Man må jo bare gjøre det beste ut av det for alle parter. Så lenge katten ikke lider noen nød (skjønt, hvor stas er det å ha nervene utenpå kroppen i enhver sammenheng?) så tenker jeg den har det så bra som den kan. At jeg viser forståelse for en annen dyreeier på nettet er jo for å lufte noen tanker man har. Med alle tabu og litt kjipe følelser, så hjelper det å få det ut. Gjerne diskutere, komme med tips og råd. Aldri noen gang er fordømmelse den rette veien å gå når folk sliter med noe. «Fysj, æsj, fy deg» - Ja, for det er akkurat det som skal til for å fikse på situasjonen. Du må bare innse at du er et grusomt menneske som virkelig hater et stakkars uskyldig dyr. Tematikken rundt at det tross alt ikke er alle dyr man har kjemi med, og hva man gjør i en sånn situasjon, det er egentlig ikke så viktig. 
 

Anonymkode: 376c4...c30

Slutt å pakk ord i munnen på meg! Bruk heller energien på å finne ut hva du skal gjøre med det stakkars dyret. Å skylde på at barna er glad i det blir for dumt. Det er ditt ansvar!

Anonymkode: 3c379...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Slutt å pakk ord i munnen på meg! Bruk heller energien på å finne ut hva du skal gjøre med det stakkars dyret. Å skylde på at barna er glad i det blir for dumt. Det er ditt ansvar!

Anonymkode: 3c379...ad7

Hersketeknikk. Sparker på folk som ligger nede. 

Anonymkode: 376c4...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg vet ikke om det kan sammenlignes, men opplevde det samme med en katt. Den var min eks sin, så heldigvis ikke min. Men jeg hatet den, og jeg er egentlig en katteelsker! Men denne katten...... den mjauet så jævlig mye, om døren var lukket til soverommet og hun ville inn om morgenen, så mjauet den katten seriøst i 2 timer. Konstant. Andre katter slutter ihvertfall og gidder ikke mase mer. Men denne katten mjauet sååååå mye. Og den kunne seriøst gå rundt og mjaue og legge seg oppi ansiktet, helst oppå nesa. Og så skulle den ut og inn av dette soverommet heeeeeele dagen. Guri malla. Det er jo synd På den, men kan relatere meg til følelsene du har ovenfor hunden i en viss grad. Det værste var at katten alltid kom til meg og skulle inn til meg. Heeeele tiden😩

Anonymkode: 8e52d...974

Katter går alltid til de som ikke liker katter/liker katter minst/allergisk 🤣

Anonymkode: 939ca...a2a

[AnonymBruker]

Rasen har du jo valgt selv. Hvorfor i all verden valgte du den om du syns den er stygg? Det samme med røyting. Da burde du gå for noe røytevennlig.

Du liker ikke personligheten til hunden heller, selv om den er glad hele tiden og vil ligge inntil deg.. det var trist.

Ser du ikke vil omplassere den, men om du virkelig hater den så burde du gjøre det. Når det er sagt tror jeg egentlig du er glad i hunden. Man hater ikke noen man ikke har sterke følelser for

Anonymkode: 09831...410