Hvordan gikk det når du sa opp jobben uten å ha en videre plan?

[BuffyTheVampire]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du var da ikke alene 

Anonymkode: 12125...253

Hva mener du? Var ikke alene? Kan vel svare på spørsmålet til TS uansett. Første innlegget spør hvordan det gikk, erfaringer osv, ikke om man var alene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2022 den 20.38):

Dette høres akkurat ut som meg da jeg sa opp. Jeg gav alt jeg hadde i jobben, men sjefen var aldri fornøyd. Da det gikk over i at hun snakket om hvor lite fornøyd hun var med meg til kollegaene mine da jeg ikke var der, da fikk jeg nok og gikk på dagen.

Fikk ny jobb 1 måned senere, og gikk opp over 80k i lønn. Er så ekstremt glad for at jeg sa opp, livet er faktisk for kort.

Anonymkode: 6629a...eab

Begge disse to innleggene kjenner jeg meg veldig igjen i! Så det er flere av oss 

Anonymkode: e760a...f6b

[AnonymBruker]

BuffyTheVampire skrev (16 timer siden):

Hva mener du? Var ikke alene? Kan vel svare på spørsmålet til TS uansett. Første innlegget spør hvordan det gikk, erfaringer osv, ikke om man var alene?

Mye lettere å si opp uten å ha noe å gå til når noen (mannen) kan forsørge deg 

Anonymkode: 12125...253

[BuffyTheVampire]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Mye lettere å si opp uten å ha noe å gå til når noen (mannen) kan forsørge deg 

Anonymkode: 12125...253

Det gjorde han ikke.

[AnonymBruker]

bettsa skrev (På 11.1.2022 den 20.43):

Når man har barn og boliglån kan man ikke si opp dersom man ikke har en annen jobb å gå til.

Jeg gjorde det. Hadde nok av pågangsmot for å finne ny jobb og landet som sagt to jobber før jeg hadde gått ut oppsigelsestiden min. 

Anonymkode: a1d63...5b7

[AnonymBruker]

Hvorvidt det går bra eller ikke kommer helt an på hva slags utdannelse og kompetanse man har, og hva slags økonomisk frihet man har. Jeg sa opp jobben min fordi det ble litt for mye greier som til sammen gjorde at jeg ikke gadd mer. MEN, jeg har CV og utdannelse som gjør at jeg kan jobbe med veldig mye og lett får jobb, jeg bor også i Oslo og har derfor hele Stor-Oslo (Oslo+deler av Viken) som marked. Jeg har sparekonto jeg kan lene meg på, og en ektefelle som tjener nok til å holde oss flytende om jeg skulle ble langvarig arbeidsledig.

Jeg fikk ny jobb 2 uker etter jeg begynte å lete etter ny jobb. Men jeg hadde en plan. Jeg sa opp på "riktig" tidspunkt slik at jeg var arbeidsledig omtrent da min bransje trenger mye folk, og visste hvem jeg skulle søke hos/kontakte. Jeg har også vært såppas lenge i bransjen at jeg har et kontaktnett å kontakte. 

Men om jeg bodde på et lite sted (mao. få potensielle arbeidsgivere), hadde veldig spesialisert utdannelse/kompetanse, lite/fraværende kontaktnett og hadde liten økonomisk frihet (eks. ingen bufferkonto) ville jeg tatt andre valg.

Anonymkode: 7d2fa...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2022 den 0.44):

Hvorvidt det går bra eller ikke kommer helt an på hva slags utdannelse og kompetanse man har, og hva slags økonomisk frihet man har. Jeg sa opp jobben min fordi det ble litt for mye greier som til sammen gjorde at jeg ikke gadd mer. MEN, jeg har CV og utdannelse som gjør at jeg kan jobbe med veldig mye og lett får jobb, jeg bor også i Oslo og har derfor hele Stor-Oslo (Oslo+deler av Viken) som marked. Jeg har sparekonto jeg kan lene meg på, og en ektefelle som tjener nok til å holde oss flytende om jeg skulle ble langvarig arbeidsledig.

Jeg fikk ny jobb 2 uker etter jeg begynte å lete etter ny jobb. Men jeg hadde en plan. Jeg sa opp på "riktig" tidspunkt slik at jeg var arbeidsledig omtrent da min bransje trenger mye folk, og visste hvem jeg skulle søke hos/kontakte. Jeg har også vært såppas lenge i bransjen at jeg har et kontaktnett å kontakte. 

Men om jeg bodde på et lite sted (mao. få potensielle arbeidsgivere), hadde veldig spesialisert utdannelse/kompetanse, lite/fraværende kontaktnett og hadde liten økonomisk frihet (eks. ingen bufferkonto) ville jeg tatt andre valg.

Anonymkode: 7d2fa...3c1

Enig, godt sagt.

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2022 den 10.33):

Jeg gjorde det! Jeg sa opp! Og det har føltes helt fantastisk! 😃 I så mange år har denne jobben påvirket min mentale helse, og nå er jeg snart ferdig, og det føles helt riktig. Planen er at nå skal jeg endelig oppfylle drømmene mine. Reise, bo lengre perioder i andre byer, møte mange nye mennesker, leve, og bare gjøre akkurat det jeg har lyst til. Det er typisk meg å alltid skal planlegge alt, men nå skal jeg bare ta alt som det kommer. Jeg har alltid vært flink til å spare, så økonomien trenger jeg ikke tenke på på en lang periode.

 

Det føles så godt å endelig ha gjort noe som jeg har tenkt på lenge. Ingen jobb er verdt at man skal kjenne på at man er nedbrutt, går med mye irritasjon inni seg over hvordan ting er på jobb, eller at man føler seg stuck i en plass man egentlig ikke vil være. Det tok meg lang tid å ta dette steget, men nå som det er gjort føler jeg meg så mye lettere. Jeg tenker at uansett hva som skjer fremover så kommer det til å ordne seg.

Så til dere andre som kjenner at dere har fått helt nok av den situasjonen du er i, gjør noe med det! Det føles nok kjempeskummelt, men det er så verdt det. Drit i hva andre mener om avgjørelsen din. Dette er ditt liv, og ingen andre enn deg skal bestemme hvordan du skal leve det 😊

 

TS

 

Anonymkode: 2f22f...604

Hvordan gikk det TS?

Anonymkode: 32918...a90

[AnonymBruker]

Jeg sa opp i Humana(barnevern, helse og omsorg, bpa) fordi sjefen var illojal mot kommunene som bestilte tjenester fra oss. Jeg lot meg ikke pille på nesa og ga han tydelig beskjed om hvor skapet står i denne situasjonen. Han valgte da å flytte meg ufrivillig fra min bruker til en annen jeg overhodet ikke var interessert i å jobbe på kun for å herse med meg. 

Da sa jeg momentant at det ikke er aktuelt og at jeg slutter. Ble litt lange i maska. Hadde ny fulltidsstilling etter 1min prat i ekstrajobben min. 

Blandete følelser da det går som det ofte går når det private styrer på med velferdsstatens goder og jeg mistet min bruker som jeg trivdes godt sammen med. Er på en annen trivelig bruker nå, men verdsetter relasjon mer enn lønn og type jobb. 

 

Anonymkode: 6671c...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2021 den 12.23):

Hva var det som gjorde at du endelig fulgte magefølelsen og sa opp jobben du mistrivdes i, selv om du ikke hadde en plan videre? En ting er jo å si opp en jobb fordi man har en ny jobb å gå til, men jeg er interessert i å høre historier om dere som til slutt fikk nok med å mistrives i en jobb, og endte med å si opp uten en videre plan. 

Hva skjedde videre?

Angrer du på avgjørelsen din?

Hvor lenge hadde du "holdt ut" i jobben før du endelig turte å ta steget om å følge magefølelsen å si opp?

 

Takk for alle som deler

Anonymkode: 2f22f...604

Jeg har akkurat gjort det nå. Det var et vikariat da, men jeg har jobbet I vikariater der over flere år nå. Nå har jeg forsåvidt noe jeg har gått over til, men det er litt usikkert, for det er et firma som leier meg ut til andre steder i kortvarige og lengre oppdrag. Jeg har sagt opp, men de har foreløpig ikke noe oppdrag til meg. De jobber med saken. Jeg aner ikke om de har oppdrag til meg når oppsigelsestiden er over om 14 dager fra mandag. Men jeg er ihvertfall registrert i firmaet. Heldigvis klarer jeg meg økonomisk ganske lenge da. Ellers hadde jeg ikke gjort det.

Anonymkode: 93796...ad5

[AnonymBruker]

Tror jeg har svart i denne tråden før. Jeg sa opp uten å ha ny jobb. Jeg jobbet som ringevikar i nesten et år før jeg fikk ny fast jobb som jeg virkelig liker. Angrer ikke. Men, jeg har en mann med god nok inntekt til å betale utgiftene våre, så det var ikke en stor risiko. Dessuten så hadde jeg snakket med en tidligere arbeidsgiver og visste at jeg kunne jobbe der.

Anonymkode: bcb33...4c3

[AnonymBruker]

Jeg sa opp etter lang tid med uholdbare arbeidsforhold og flere lovbrudd på arbeidsplassen osv, og det endte med at jeg ble langtidssykemeldt. Jeg hadde egentlig ingen plan i enden, trodde ikke arbeidsforholdet skulle ende slik. 

Til slutt havnet jeg på aap, og var veldig langt nede. Gikk lenge i behabdling. Og det ble innvilget at jeg kunne gå på skole, så da tok jeg opp fag fra vgs. Det gikk over all forventning, og jeg gikk ut med veldig gode resultater fra vgs.

I dag er jeg i gang med en urolig spennende utdanning, og hadde noen sagt til meg at jeg kom til å studere dette for 5 år siden, så hadde jeg nok ledd. Så for min del endte hele greia ganske bra! Jeg skulle selvsagt ønske at jeg ikke opplevde det jeg gjorde, samtidig så vet jeg jo at hadde ikke det skjedd, så hadde jeg i all sannsynlighet fremdeles vært i det yrket, og aldri vurdert tanken om utdanning. 

Anonymkode: c37ef...6ff

[AnonymBruker]

Jeg fikk ny jobb på dagen. Men så trivdes jeg ikke der heller. Men beholdt da den nye stillingen selv om jeg ikke trivdes😜 Søkte aktivt, og fikk ikke noe nytt, etter hvert ble jeg student. Taklet ikke studielivet.. Så ble jeg arbeidsledig. Ventet uendelig lenge på nye jobb. Fikk det til slutt. Nå trives jeg med det jeg gjør, men er misfornøyd med sjefen

Anonymkode: 28b27...264

[Portia Catonis]

Jeg sa opp jobben jeg ikke trivdes i for å reise... Det tok 3 måneder og kostet meg noen sparepenger, men jeg ville aldri vært opplevelsen foruten.. Jeg fikk sett mange solnedganger, møtt mange mennesker, opplevd mange kulturer (på godt og vondt), og lært mye om meg selv. Da jeg kom hjem fra reisingen gikk jeg en kort periode på NAV, søkte på diverse ufaglærte deltidsjobber, og fikk napp på flere. Etter å ha spart opp penger på nytt i en periode på to år reiste jeg en runde til. Også tre måneder.

Jeg var i 20-årene og hadde ikke noe egentlig karriereløp som ble brutt, dermed ble det ingen hull i CV'en av betydning (jeg har ihvertfall aldri blitt spurt om noen av de totalt 6 månedene). Hadde jeg vært hakket mer fornuftig hadde jeg gått rett tilbake til skolebenken og begynt å studere istedenfor å reise.

Men så fornuftig er jeg ikke😄

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (På 30.7.2022 den 22.14):

Jeg sa opp jobben jeg ikke trivdes i for å reise... Det tok 3 måneder og kostet meg noen sparepenger, men jeg ville aldri vært opplevelsen foruten.. Jeg fikk sett mange solnedganger, møtt mange mennesker, opplevd mange kulturer (på godt og vondt), og lært mye om meg selv. Da jeg kom hjem fra reisingen gikk jeg en kort periode på NAV, søkte på diverse ufaglærte deltidsjobber, og fikk napp på flere. Etter å ha spart opp penger på nytt i en periode på to år reiste jeg en runde til. Også tre måneder.

Jeg var i 20-årene og hadde ikke noe egentlig karriereløp som ble brutt, dermed ble det ingen hull i CV'en av betydning (jeg har ihvertfall aldri blitt spurt om noen av de totalt 6 månedene). Hadde jeg vært hakket mer fornuftig hadde jeg gått rett tilbake til skolebenken og begynt å studere istedenfor å reise.

Men så fornuftig er jeg ikke😄

Regner med at du husker denne reisen fortsatt, men ikke hva du gjorde på torsdag for 2 uker siden ☺️ 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Dette ble en helsikes flinkastråd😂

Anonymkode: 0f911...374

[Portia Catonis]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Regner med at du husker denne reisen fortsatt, men ikke hva du gjorde på torsdag for 2 uker siden ☺️ 

Anonymkode: 12125...253

Akkurat😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2021 den 13.24):

Jeg vil si det kommer an på bransje og hvor attraktiv du er som arbeidssøker. Her sluttet jeg ikke selv men mistet jobben pga korona her i september, samtidig med veldig mange andre på jobben. De som jobbet i it sektoren ble snappet opp med en gang, for meg har det gått mye lengre tid, 6 mnd før jeg nå endelig har fått et tilbud. I mellomtiden har jeg søkt en del, kontaktet nettverket mitt og hatt en hel haug intervjuer. I de fleste situasjoner har det vært over 100 søkere på jobbene jeg har hatt intervju på og «luksusproblem» har vært gjennomganger i avslagene jeg har fått underveis. Merker også at min lange erfaring ikke nødvendigvis har vært positivt, er nok litt dyr i drift i disse tider og ser at noen heller velger kandidater med mindre erfaring og lavere lønnskrav. Jeg har ganske spesialisert kompetanse innen kommersiell drift/varehandel. Det kan være en ide å teste markedet litt først, kanskje sende et par søknader og se om du får napp. Får du lett intervju får du nok lett jobb selv om en slik prosess ofte kan ta tid. Ellers har det kommet flere gode tips med avdragsfrihet og sparing som hjelper, greit å ha en liten plan på det praktiske. 

Anonymkode: db385...269

Bransje, hvor attraktiv man er og, ikke minst, om man har barn / hus / sparepenger og slikt. Stor forskjell på en med to barn og null i buffer og en som er fri og frank og har 300 tusen på sparekonto. 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Jeg sa opp en fast, ufaglært jobb for litt over en uke siden og har søkt på flere jobber, både før jeg sa opp og etter, uten å ha fått noe positivt svar enda.

Sånn, nå er det ikke en flinkistråd lenger. Og jeg har ingen skolegang utover ungdomsskolen, men jeg satser på at desperasjonen i søknadene mine skal selge seg selv etterhvert 😅

Anonymkode: 19fab...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2021 den 9.33):

«Hvor attraktiv du er...» 

Venninna mi som jobber i utdanningssektoren tør ikke si opp jobben fordi hun er utenlandsk. Det er hennes grunn. Hun er redd for at det blir mye vanskeligere å finne en ny jobb uansett hvor flink hun måtte være. 

Anonymkode: 12125...253

Hun bør jo definitivt søke andre jobber mens hun er i jobb og dermed være attraktiv for en potensiell arbeidsgiver. Så kan hun si opp etter ny kontrakt er underskrevet.

Anonymkode: a0992...127