Hvordan gikk det når du sa opp jobben uten å ha en videre plan?

[AnonymBruker]

Jeg er for pysete til å si opp uten noe annet å gå til selv om jeg virkelig mistrives. 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet i jobben nå uten en ordentlig plan, merker jeg er nervøs for hvordan det går. Men klarte ikke mer, mobbing, utfrysning, baksnakking konstant. Ustabil sjef som mener ingen gjør nok eller jobber hardt nok. Så krysser fingrene for at det ordner seg🤞 Har fått tilkallingsstilling så får inn noe hvertfall. 

Anonymkode: 888b4...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2021 den 9.42):

Du får ikke dagepenger på lang tid hvis du sier opp og går på dagen. Jeg skjønner ikke hvilken interesse du har av å innbille noen dette.

Anonymkode: 2dc6a...341

 

AnonymBruker skrev (På 30.3.2021 den 17.13):

Jeg kjenner systemet, man får karantene i 18uker om man sier oppe selv. Før var det 12uker.

Joda, dagpenger får du når du oppfyller kravene til å få det. Jeg er du ikke har greie på dette, har vært igjennom det mange ganger jeg. Så kan systemet.

Anonymkode: 7372b...816

Tydeligvis ikke. Hvis man sier opp på dagen så har man for det første ikke krav på dagpenger den perioden man etter avtalen skulle ha hatt oppsigelsestid og så kommer 18 ukene etter det igjen.

Anonymkode: 2dc6a...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har sluttet i jobben nå uten en ordentlig plan, merker jeg er nervøs for hvordan det går. Men klarte ikke mer, mobbing, utfrysning, baksnakking konstant. Ustabil sjef som mener ingen gjør nok eller jobber hardt nok. Så krysser fingrene for at det ordner seg🤞 Har fått tilkallingsstilling så får inn noe hvertfall. 

Anonymkode: 888b4...18b

Masse lykke til ☺️

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Flere? 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i akkurat den situasjonen, men har likevel noen tanker da jeg har vært i situasjonen å være ferdig med studie/jobb uten å ha noen klar vei videre. 

Min historie er nok noe urelevant, men danner grunnlag for rådene mine. 

Jeg begynte først å søke jobber etter at jeg hadde levert masteren min, og fikk ikke noe napp. Samtidig registrerte jeg CVen min på nav.no, jobbnorge.no osv. Plutselig, samme uke som jeg skulle levere masteren, ble jeg oppringt av en arbeidsgiver som ville gi meg 2 måneders engasjement (sommerjobb). Jeg søkte noen jobber i disse månedene, uten napp. Samtidig hadde jeg søkt meg inn på er årsstudie på universitetet, for å ha en nødplan. Jeg sendte også en åpen søknad til nav og sa jeg var interessert i å jobbe hos dem. Jeg ble da tilbudt et 4 mnd vikariat. 1 uke før engasmentet var ferdig ble jeg imidlertid oppringt av en annen arbeidsgiver som også ville gi meg 4 mnd vikariat (ut året). Jeg takket da ja til dette tilbudet, som har blitt utvidet til 1 år. 

Mine råd ut fra min erfaring er å ha en tanke om hva du har økonomi til. Har du råd til å gå 18 uker uten inntekt, også på dagpenger, dersom det skulle ende sånn? Er det aktuelt å ta noe videre utdanning for å gjøre seg mer attraktiv? 

Ellers anbefaler jeg å kartlegge jobbmarkedet. Mange arbeidsgivere ordner ansettelse i vikariater uten utlysing, som senere kan bli forlenget eller at man stiller sterkt ved utlysing av fast stilling. Da burde du sende åpen søknad til aktuelle arbeidsgivere med CV og hva du kan tilby. I tillegg burde du legge ut din CV slik at arbeidsgivere kan kontakte deg. 

 

Anonymkode: 45aa1...448

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut i 5 fuckings år, før jeg plutselig kjente at begeret var fullt under en diskusjon med sjefen. Han sa noe sylfrekt og viste ingen anger. Jeg jobbet vakta mi ferdig, dro hjem, skrev oppsigelsen og kjente at jeg var mentalt ferdig med sjefen. Hadde oppsigelsen i veska i noen dager før jeg leverte den en fredag før frihelg. Det var så deilig!! Bestilte ferietur med avreise siste arbeidsdag, snakket skamløst med folk rundt meg ang jobb, landet to jobber, dro på ferie og begynte i ny jobb da jeg kom hjem. Begynte å studere igjen gjorde jeg også. Beste jeg har gjort! 😁

Anonymkode: a1d63...5b7

[AnonymBruker]

Jeg skulle si opp jobben og bare satse på frilandslivet. Fant forøvrig ut at jeg er gravid, så nå tør jeg ikke.. er stuck in the mean time. Har prøvd å søke på de få jobbene jeg er kvalifisert til. Drømmer om å studere igjen, men klarer meg ikke på stipend. Ikke har jeg mer enn 1-2 år igjen via lånekassen.

Har vært sykemeldt nå i over en måned. Det er ikke noe deilig ved det, når man ikke klarer å gjøre noe.. sukk.

Anonymkode: bffc3...7db

[Knoot]

Det er j.... irriterende kor strenge krav NAV setter til ansatte som blir mobbet, fryst ut, baksnakket og ellers jobber ræva av seg for bedriften, det gjerne offentlige etater dersom man sier opp. Men å sette krav til at arbeidsplassen følger AML, nei det driter de langveis i. Den ansatte er den som må bære tyngden av de psykiske fysiske belastningen det er å enten holde ut i en arbeidsplass som gjør deg syk, eller si opp for å berge helsa og stå uten noen midler som kan holde deg midlertidig " i live" til man finner ny arbeidsplass eller utdanner seg til noe annet. 

Dette er ofte offentlige virksomheter som har hatt mye sykemeldinger og oppsigelser, som NAV får vite om, men tydeligvis har de ikke noe myndighet eller så gidder de ikke ta grep. 

 

Endret 11. januar 2022 av Knoot

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det! Jeg sa opp! Og det har føltes helt fantastisk! 😃 I så mange år har denne jobben påvirket min mentale helse, og nå er jeg snart ferdig, og det føles helt riktig. Planen er at nå skal jeg endelig oppfylle drømmene mine. Reise, bo lengre perioder i andre byer, møte mange nye mennesker, leve, og bare gjøre akkurat det jeg har lyst til. Det er typisk meg å alltid skal planlegge alt, men nå skal jeg bare ta alt som det kommer. Jeg har alltid vært flink til å spare, så økonomien trenger jeg ikke tenke på på en lang periode.

 

Det føles så godt å endelig ha gjort noe som jeg har tenkt på lenge. Ingen jobb er verdt at man skal kjenne på at man er nedbrutt, går med mye irritasjon inni seg over hvordan ting er på jobb, eller at man føler seg stuck i en plass man egentlig ikke vil være. Det tok meg lang tid å ta dette steget, men nå som det er gjort føler jeg meg så mye lettere. Jeg tenker at uansett hva som skjer fremover så kommer det til å ordne seg.

Så til dere andre som kjenner at dere har fått helt nok av den situasjonen du er i, gjør noe med det! Det føles nok kjempeskummelt, men det er så verdt det. Drit i hva andre mener om avgjørelsen din. Dette er ditt liv, og ingen andre enn deg skal bestemme hvordan du skal leve det 😊

 

TS

 

Anonymkode: 2f22f...604

[sommermor]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2021 den 12.35):

Det går fint, sagt opp flere ganger på dagen.

Fine med norge er jo NAV, du kan gå på dagoenger inntil 2år. Som for meg er en veldig god inntekt.

Så da bør man bruke mulighetene, når det stopper så bare jobber man litt igjen.

Anonymkode: 7372b...816

Hvis du sier opp jobben selv må du ut i karantene i 18 uker før du får arbeidsledighetstrygd.

[AnonymBruker]

sommermor skrev (52 minutter siden):

Hvis du sier opp jobben selv må du ut i karantene i 18 uker før du får arbeidsledighetstrygd.

Sant, men litt trist. Knoot har skrevet om det: 

 

Knoot skrev (3 timer siden):

Det er j.... irriterende kor strenge krav NAV setter til ansatte som blir mobbet, fryst ut, baksnakket og ellers jobber ræva av seg for bedriften, det gjerne offentlige etater dersom man sier opp. Men å sette krav til at arbeidsplassen følger AML, nei det driter de langveis i. Den ansatte er den som må bære tyngden av de psykiske fysiske belastningen det er å enten holde ut i en arbeidsplass som gjør deg syk, eller si opp for å berge helsa og stå uten noen midler som kan holde deg midlertidig " i live" til man finner ny arbeidsplass eller utdanner seg til noe annet. 

Dette er ofte offentlige virksomheter som har hatt mye sykemeldinger og oppsigelser, som NAV får vite om, men tydeligvis har de ikke noe myndighet eller så gidder de ikke ta grep. 

 

 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

On 12/30/2021 at 5:45 PM, AnonymBruker said:

Jeg har sluttet i jobben nå uten en ordentlig plan, merker jeg er nervøs for hvordan det går. Men klarte ikke mer, mobbing, utfrysning, baksnakking konstant. Ustabil sjef som mener ingen gjør nok eller jobber hardt nok. Så krysser fingrene for at det ordner seg🤞 Har fått tilkallingsstilling så får inn noe hvertfall. 

Anonymkode: 888b4...18b

Dette høres akkurat ut som meg da jeg sa opp. Jeg gav alt jeg hadde i jobben, men sjefen var aldri fornøyd. Da det gikk over i at hun snakket om hvor lite fornøyd hun var med meg til kollegaene mine da jeg ikke var der, da fikk jeg nok og gikk på dagen.

Fikk ny jobb 1 måned senere, og gikk opp over 80k i lønn. Er så ekstremt glad for at jeg sa opp, livet er faktisk for kort.

Anonymkode: 6629a...eab

[bettsa]

Når man har barn og boliglån kan man ikke si opp dersom man ikke har en annen jobb å gå til.

[AnonymBruker]

Jeg mistrives ikke i jobben min, men sa likevel opp før jeg hadde noe annet av andre årsaker. Gikk fint. Jeg tok en uke "fri" før jeg begynte å søke jobb. Sendte en søknad og fikk svar samme dag, intervju på dag to og startet i jobben på dag tre. Vet jeg var utrolig heldig og at dette ikke er vanlig.

Anonymkode: 2274f...c7b

[BuffyTheVampire]

Jeg hadde fast 100% stilling innen det fagfeltet jeg er utdannet i. Trivdes ikke på jobb med arbeidsoppgaver, det var dårlig oppfølging fra ledelsen, og fikk lite til ingen støtte eller tilrettelegging da jeg gikk gjennom dødsfall i nærmeste familie. Så tenkte ‘fuck it’ og sa opp. Uten å ha en annen jobb på vent. Ble gravid en måned etter jeg sa opp 😂 Var hjemme med bebis i 2 år, begynte deretter i ny jobb som jeg trives kjempegodt i, og jobber der enda.

[AnonymBruker]

bettsa skrev (28 minutter siden):

Når man har barn og boliglån kan man ikke si opp dersom man ikke har en annen jobb å gå til.

Vet du hva? Sjefen min bruker dette som en slags manipulasjon. Han sier rett ut til folk: «Hvor skal du gå, du som har boliglån...». 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

BuffyTheVampire skrev (På 11.1.2022 den 20.48):

Jeg hadde fast 100% stilling innen det fagfeltet jeg er utdannet i. Trivdes ikke på jobb med arbeidsoppgaver, det var dårlig oppfølging fra ledelsen, og fikk lite til ingen støtte eller tilrettelegging da jeg gikk gjennom dødsfall i nærmeste familie. Så tenkte ‘fuck it’ og sa opp. Uten å ha en annen jobb på vent. Ble gravid en måned etter jeg sa opp 😂 Var hjemme med bebis i 2 år, begynte deretter i ny jobb som jeg trives kjempegodt i, og jobber der enda.

Du var da ikke alene 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

De som vil jobbe, får jobb. Ta vikarjobber og du får jobbe mer enn du ville fått som fast ansatt. Og som vikar og ringehjelp har du luksusen at du kan si nei hvis du vil ha litt fri. Og du får et mye bedre liv. 

Trivsel er viktigere enn penger, man kan gå på en diger smell og aldri komme tilbake til arbeidslivet om man ikke tar slik seriøst. 

Anonymkode: c837d...407

[AnonymBruker]

Jeg mistrives ekstremt på egen jobb pga arbeidsgiver som begår flere lovbrudd og fryser meg ut. Så jeg møter til jobb hver dag og leverer fra meg prikkfritt arbeid. Jeg smiler hver dag og er i godt humør ovenfor mine kollegaer. Jeg nekter å la meg overkjøre, sykemelde meg eller vise meg svak.

Hjemme sliter jeg med søvn, mat, konstant vondt i magen, ofte dårlig i magen, kvalm på vei til jobb hver dag og verk i hele kroppen. Så mye påvirker situasjonen meg, men jeg nekter å la meg knekke.

På siden av dette jobber jeg aktivt med å finne en passende løsning. Når løsningen er ferdig så reiser jeg på dagen fra det firmaet. 

Anonymkode: 88029...d68