Hvordan gikk det når du sa opp jobben uten å ha en videre plan?

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort 3 ganger.

1. Den første jobben jeg hadde etter jeg var ferdig utdannet. Jeg likte jobben og kollegene men sjefen vi fikk etter et par år var noe av det verste jeg noen gang har møtt. Jeg fikk uttalelse fra lege om at jeg sluttet av mistrivsel, jeg rakk ikke søke dagpenger fordi jeg fikk ny jobb da ferien var over. Den gangen kunne du i hvert fall slippe karantene hos NAV hvis du hadde legeerklæring, jeg vet ikke om det er slik nå lenger. Det burde det være, ingen er tjent med at folk jobber seg syke på grunn av arbeidsmiljøet. I teorien skal man ta opp slikt med ledelse eller tillitsvalgt og så ordner det seg så fint, det fungerer ikke sånn.

2. Da jeg sa opp jobb nr 1 hadde jeg vikariater noen år før jeg fikk en ny fast jobb. På dette tidspunktet var jeg blitt en av seniorene i bransjen og hadde gode referanser. Jeg stod helt fast sånn rent faglig og sjefene ville ikke høre snakk om å gi meg mer avanserte oppgaver. Det var to sjefer i en liten bedrift og de tviholdt på de mest ansvarsfulle oppgavene selv. Etter å ha tatt det opp på en høflig måte og ikke kommet noe sted, sa jeg opp. Jeg tenkte at det fikk være deres problem at de på død og liv ikke ville ta hensyn til meg. Jeg hadde vært der i 2 år da jeg sluttet. Denne gangen opplevde jeg å bli uglesett på en del intervju, det er tydeligvis helt uforståelig for enkelte at man heller slutter enn å være misfornøyd. Men det løste seg etter et par måneder da også, jeg fikk et nytt vikariat med mer utfordringer enn jeg kunne ha drømt om.

3. Jeg sa opp den forrige jobben min som jeg hadde vært i i flere år. Det var med tungt hjerte fordi jeg trivdes så godt både med selve jobben og kollegene. Jeg kommer aldri til å ha en så bra jobb igjen. Det som skjedde var at det kom endringer både på eiersiden og i ledelse. Min vurdering av situasjonen var at jeg fort kunne ha kommet opp i en vanskelig situasjon der jeg hadde blitt strafferettslig ansvarlig på vegne av bedriften. Jeg turde rett og slett ikke å fortsette. På dette tidspunktet hadde jeg hatt en stående invitasjon via kjente i flere år om å komme og snakke med en annen arbeidsgiver. Det gjorde jeg og vi ble enige. Men da jeg sa opp hadde jeg ikke en annen jobb, jeg prøvde først å finne noe lignende som den forrige jobben men det lot seg ikke gjøre.

Jeg kan hverken råde noen til eller fra å gjøre det jeg har gjort. Jeg er i en bransje hvor det er stor etterspørsel etter folk med erfaring, og jeg har etterhvert godt med midler slik at det er ikke noen krise å stå uten jobb. Men vær oppmerksom på at en del arbeidsgivere tror det er noe galt med deg som sier opp en jobb uten å ha noe å gå til.

Anonymkode: 2dc6a...341

[AnonymBruker]

Jeg sa opp ifjor midt i korona uten en plan. Trivdes ikke med arbeidsoppgavene og foretrekker en annen måte å jobbe på. Holdt ut en god stund men en dag så tenkte jeg at jeg måtte si opp so fort som mulig for jeg orket ikke en dag ekstra med dette. Gikk helt fint, fikk 3 jobbtilbud i oppsigelsestiden min og gikk opp en del i lønn. 

Nå jobber jeg i et yrke der det, etter min erfaring, er veldig lett å få seg jobb om man har god kompetanse, så vet ikke om jeg ville anbefalt det for andre.

Anonymkode: 7568c...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde lyst å si opp hver dag i to år pga en eksplosiv, humørsyk og... hva er ordet... «halvpsykopatisk» sjef som hengte ut ansatte både foran hverandre og foran kunder. Arbeidsoppgavene forandret seg hele tiden. Kunne f.eks jobbe døgnet rundt på et prosjekt og når jeg var ferdig så fikk jeg beskjed om at det var overhodet ikke det sjefen hadde bedt meg om og at jeg hadde misforstått.Heldigvis tok jeg alltid notater i møtene på forprosjekter sånn at jeg hadde haugevis med sider og e-poster å vise til, men det var konflikter an mass. Ikke bare med meg men med alle i tur og orden. Han baksnakket alle (til hverandre), røpet helseopplysninger, you name it.

Var også en del ulovligheter økonomisk. Jeg turte ikke å si opp før jeg hadde noe å gå til. En etter en forsvant. Noen sa opp uten å ha ny jobb, andre ble sykemeldt. Til slutt gikk jeg selv på en kraftig smell og ble sykemeldt. Da hadde jeg grått i skjul hver eneste dag i månedsvis (og nei, det hjalp ikke å ta det opp med sjefen, da fikk vi beskjed om at vi underpresterte og han angret på at han ansatte oss - mens vi neste dag var en Guds gave til firmaet)

Som sagt, jeg ble sykemeldt og er det fremdeles. Har blitt veldig konfliktsky. Har fått muntlig beskjed om at jeg kommer til å bli oppsagt med en gang jeg blir friskemeldt.

Burde gått mye, mye før. Er helt utkjørt etter å ha jobbet 12-14 timers dager og helger og aldri visst om det var sol eller storm på kontoret. Det var det økonomiske aspektet som holdt meg igjen, angrer på at jeg ikke ba om å bli oppsagt for å unngå karantenetid på dagpenger.

Anonymkode: b15fc...436

Klem ❤️

Anonymkode: 12125...253

[Daria]

Jeg sa opp den første jobben jeg fikk som nyutdannet etter halvannet år - den var ikke faglig relevant (jeg takket ja til et 6-ukers Manpower-vikariat i desperasjon og det ballet på seg...), ikke særlig givende på noen måte (jeg pleide å referere til kopimaskinen og faksen (ja, dette er noen år siden) som mine nærmeste medarbeidere, i tillegg til at jeg måtte regne med kjeft pr telefon på jevnlig basis) og arbeidsmiljøet var heller ikke noe å rope hurra for. Planen var å leve på sparepenger og kunne ta mer relevante vikariater på kort varsel. Det tok lenger tid enn jeg trodde (et drøyt halvår), men jeg fikk et relevant vikariat og fast jobb etter det. Jeg ville ikke nødvendigvis gjort det samme i en liknende situasjon i dag, men jeg har aldri angret.

[AnonymBruker]

On 2/4/2021 at 12:36 PM, AnonymBruker said:

Jeg sa opp jobben fordi jeg mistrivdes fryktelig. Jobbet enormt mye overtid uten å få betalt for det, jeg fikk ingen opplæring, det var et elendig arbeidsmiljø og stillingen var helt annerledes enn de hadde forespeilet på jobbintervjuet. Jeg var der bare 3 måneder før jeg sa opp. Jeg gikk deretter uten jobb i 6 måneder før jeg fant den jobben jeg har i dag hvor jeg stortrives på alle måter! Jeg angrer ikke på at jeg sa opp, hadde jeg blitt lenger i jobben tror jeg at jeg hadde møtt veggen helt. Men det var 6 harde måneder med dårlig økonomi før jeg kom meg ut i jobb igjen, sier du opp jobben selv har du 12 ukers karantene før du får dagpenger, det er greit å være klar over. 

Anonymkode: 9cad3...c9a

Hvilken bransje jobber du innen? Og hva sa du på intervjuet om jobben du sluttet i? Hadde selv en helt lik opplevelse i høst og har nå sluttet selv, for min del ble jeg sykemeldt pga jobben gjorde meg syk før jeg sluttet. 

Anonymkode: 29a2c...e80

[AnonymBruker]

Sa opp butikkjobbene mine i fjor for jeg holdt på med masteroppg, Norge stengte og jeg kjedet meg i mars/april perioden. Flyttet tilbake til samboer i en annen by. Fikk relevant sommer jobb i juni og trainee stilling i august, så klarte meg fint den lille perioden uten jobb. 

Anonymkode: 84293...ad0

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i et av de store revisjons- og rådgivningshusenr og sa opp uten noe klart pga integritet. Jeg ville fått magesår av å bli, med den ledelsen som herjet. Avtalte avdragsfri periode med banken, tok noen freelanceoppdrag før jeg søkte gast jobb. Fikk gjennom nettverket mitt en ny jobb hos konkurrent, som kjente til forholdene jeg kom fra (jeg var ikke den eneste). Jeg har siden observert andre gjøre det samme i andre sektorer. 

Læring:

- Det er en myte at arbeidsgivere liker folk som tør. Noen synes man er uredd, men mange skeptiske og synes å være redd for at man er uregjerlig 

- Uten jobb har man ikke så sterke forhandlingskort på lønn (men kunne bruke Econas oversikt) 

- Det er lurt å minimere utgifter slik at du kan tåle å lete en stund

- Delta på alt du kan av webinarer, seminarer osv for å holde deg oppdatert og skriv det ned slik at du husker det om du blir spurt hva du kam vise til i perioden du har vært ledig. Det er noe nesten hver dag. 

- Det er en stor fordel om man er under 40, vanskeligere når man er over 50

- Det hjelper om man har noe spesialistkompetanse særlig om man er eldre

- Det lønner seg å bruke nettverk, LinkedIn (avhenger av sektor), og tørre kontakte virksomheter. Man må kanskje kaste seg etter noen, i alle fall våge cold calls ol. Da ordner det seg til slutt, 

 

 

 

 

Anonymkode: c2049...160

[AnonymBruker]

For guds skyld ikke si opp noen jobb før du har noe å gå til og kontrakten er signert. I dag er det ikke lett å finne arbeid for mange.. Det hadde nok gått greit i et normalt arbeidsmarked - men i disse tider når arbeidsledigheten er så høy! Dont! 

Anonymkode: 6ace4...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For guds skyld ikke si opp noen jobb før du har noe å gå til og kontrakten er signert. I dag er det ikke lett å finne arbeid for mange.. Det hadde nok gått greit i et normalt arbeidsmarked - men i disse tider når arbeidsledigheten er så høy! Dont! 

Anonymkode: 6ace4...e8b

Enig!! Veldig dumt 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Har gjort det to ganger. Første gang flyttet jeg spontant tilbake til studielandet, det tok 3 måneder før jeg fikk jobb. Gjorde det også på ett senere tidspunkt da jobben slet meg ut, det tok da 2 måmeder til jeg fikk en midlertidig jobb hvor jeg ble i 6 måneder og deretter fant jeg en jobb jeg trivdes i og som jeg er blitt i. 

 

 

Anonymkode: 29b6a...9bb

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke opp pga mistrivsel, men fordi vi skulle flytte pga min manns jobb. Jeg skulle uansett ut i fødselspermisjon. 
Jeg studerte litt mens jeg var i permisjon. Takket ja til en lite attraktiv men ok betalt jobb som jeg jobbet i (deltid) mot slutten av permisjonen for å få en fot innafor. Hadde i tillegg andre muligheter åpne mer langsiktig. Det endte med at da barnet begynte i barnehage, hadde jeg to jobbtilbud, og kunne velge det mest attraktive. 

Anonymkode: 3b7b9...4c0

[Taluno]

Jeg sa ikke opp, men takket nei til forlenget vikariat, en uke før kontrakten utløpte. Jobbet på kundeservice. 

Startet i ny jobb halvannen uke etter siste dagen på kundeservice. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det ordner seg. Kanskje ikke med en gang, og ikke drømmejobben. Men når du er kvitt det som tynger deg er det lettere å se muligheter. 

Anonymkode: 6b1da...30e

[AnonymBruker]

Det går fint, sagt opp flere ganger på dagen.

Fine med norge er jo NAV, du kan gå på dagoenger inntil 2år. Som for meg er en veldig god inntekt.

Så da bør man bruke mulighetene, når det stopper så bare jobber man litt igjen.

Anonymkode: 7372b...816

[Milky]

Sa opp jobben i fjor pga konflikter på arbeidsplassen, alle var sykemeldt osv.. fikk ny jobb under en måned senere og angrer ikke et sekund

søkte rundt før jeg sa opp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min erfaring er at det ordner seg. Kanskje ikke med en gang, og ikke drømmejobben. Men når du er kvitt det som tynger deg er det lettere å se muligheter. 

Anonymkode: 6b1da...30e

Men hva gjør man når man oppdager at det ikke er noe bedre andre steder? 

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hva gjør man når man oppdager at det ikke er noe bedre andre steder? 

Anonymkode: 12125...253

Da kan man begynne å gå i seg selv og se om det er noe man kan gjøre der. Endre holdning, endre innstilling til h a en jobb skal gi deg, se jobben som et sted du henter lønnen, ikke et sted du lever livet. Andre ting. Kanskje man er den som skaper konflikter uten at man skjønner det selv? Kanskje man er en person som har problemer med autoriteter? Kanskje man burde finne en annen retning i livet? 

Et eller annet sted (og gjerne flere) er det bedre enn andre steder. Da må man finne ut hva man ønsker seg, hva det kreves å komme dit, og hva man selv kan bidra med for at dette skal gå ihop. Hva kan man selv gjøre for å øke trivsel? 

Anonymkode: 6b1da...30e

[AnonymBruker]

Jeg sa opp pga dårlig arbeidsmiljø og lang reisevei. På den tiden var også ungene små. Jeg søkte ikke aktivt etter faste jobber, men fikk fort jobb som vikar på skole og sykehjem. Fikk fast jobb igjen etter ca 6 måneder.

Anonymkode: acee9...756

[AnonymBruker]

Enig med den som sier at det kan være lurt å si opp før ny jobb, hvis du er et sted som tynger deg. Det er lettere å fokusere på hva du vil når du ikke er stresset i nåværende jobb.

Anonymkode: acee9...756

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt ann på din bakgrunn og dine utgifter etc! Om du har en god utdannelse som det er behov for? God del arbeidserfaring!  Har du dette så vil ikke det være vanskelig med å finne en ny jobb. De fleste jeg kjenner som sier opp har oftest en plan om å finne en ny jobb, så det er ikke uten plan selv om de sier opp. Men det er klart at det beste er å finne en jobb mens du har den jobben du allerede har. Kan evt få redusert stillings%/sykemelding  , mens du leter etter en annenjobb.  

Selv sa jeg opp og gikk for å studere angrer ikke ett eneste sekund. Var skummelt, men gikk overaskende bra. 

 

 

 

 

Anonymkode: e80a8...13d