Hvordan gikk det når du sa opp jobben uten å ha en videre plan?

[AnonymBruker]

Hva var det som gjorde at du endelig fulgte magefølelsen og sa opp jobben du mistrivdes i, selv om du ikke hadde en plan videre? En ting er jo å si opp en jobb fordi man har en ny jobb å gå til, men jeg er interessert i å høre historier om dere som til slutt fikk nok med å mistrives i en jobb, og endte med å si opp uten en videre plan. 

Hva skjedde videre?

Angrer du på avgjørelsen din?

Hvor lenge hadde du "holdt ut" i jobben før du endelig turte å ta steget om å følge magefølelsen å si opp?

 

Takk for alle som deler

Anonymkode: 2f22f...604

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt opp en jobb uten å ha noe annet og gå til. Håper du er klar over at ved å si opp selv, så får du ikke dagpenger med en gang. Tror det må gå 12 uker nå før du kan få ledighets trygd, så det første du bør tenke på er om du har såpass med oppsparte midler at du klarer deg i den tiden. 

Anonymkode: 8f63b...98b

[AnonymBruker]

Sa opp jobben jeg var drittlei av. Uten noen plan. Nå ett år senere sitter jeg hjemme og er litt hard på flaska. Risky..

Anonymkode: 927aa...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har aldri sagt opp en jobb uten å ha noe annet og gå til. Håper du er klar over at ved å si opp selv, så får du ikke dagpenger med en gang. Tror det må gå 12 uker nå før du kan få ledighets trygd, så det første du bør tenke på er om du har såpass med oppsparte midler at du klarer deg i den tiden. 

Anonymkode: 8f63b...98b

18 uker....

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Jeg sa opp jobben fordi jeg mistrivdes fryktelig. Jobbet enormt mye overtid uten å få betalt for det, jeg fikk ingen opplæring, det var et elendig arbeidsmiljø og stillingen var helt annerledes enn de hadde forespeilet på jobbintervjuet. Jeg var der bare 3 måneder før jeg sa opp. Jeg gikk deretter uten jobb i 6 måneder før jeg fant den jobben jeg har i dag hvor jeg stortrives på alle måter! Jeg angrer ikke på at jeg sa opp, hadde jeg blitt lenger i jobben tror jeg at jeg hadde møtt veggen helt. Men det var 6 harde måneder med dårlig økonomi før jeg kom meg ut i jobb igjen, sier du opp jobben selv har du 12 ukers karantene før du får dagpenger, det er greit å være klar over. 

Anonymkode: 9cad3...c9a

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler boka: en såkalt drittjobb. Det er oppsigelser, ulovlige kontrakter og  mennesker som  selv sier  opp når  de  ikke klarer mer,boka handler om.  Hvor langt en arbeidsgiver går,  hvor mye en arbeidstakere tåler før hun/han sier opp og hvorfor de tålte mer enn de noengang burde akseptere.  Det er en bok om en side av arbeidslivet som man nesten ikke skulle tro fantes. Anbefaler virkelig den boka! 

Anonymkode: cf82d...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg anbefaler boka: en såkalt drittjobb. Det er oppsigelser, ulovlige kontrakter og  mennesker som  selv sier  opp når  de  ikke klarer mer,boka handler om.  Hvor langt en arbeidsgiver går,  hvor mye en arbeidstakere tåler før hun/han sier opp og hvorfor de tålte mer enn de noengang burde akseptere.  Det er en bok om en side av arbeidslivet som man nesten ikke skulle tro fantes. Anbefaler virkelig den boka! 

Anonymkode: cf82d...e09

Slik at ts skjønner at hennes jobb ikke er så dårlig likevel? 😁

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

18 uker....

Anonymkode: 12125...253

Er 12. Akkurat spurt  Nav om det 

Anonymkode: 9d3af...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har aldri sagt opp en jobb uten å ha noe annet og gå til. Håper du er klar over at ved å si opp selv, så får du ikke dagpenger med en gang. Tror det må gå 12 uker nå før du kan få ledighets trygd, så det første du bør tenke på er om du har såpass med oppsparte midler at du klarer deg i den tiden. 

Anonymkode: 8f63b...98b

Økonomien vil ikke være et problem om jeg går uten jobb i en periode. Jeg har holdt ut i jobben over en lang periode nå, og det har dessverre påvirket livsgleden min og jeg er blitt mer deprimert. Drømmescenarioet er å si opp jobben og så reise på ubestemt tid, men koronaen gjør det vanskelig. Dersom jeg sier opp så er det fordi jeg har tatt en nøye beslutning hvor jeg har tenkt igjennom eventuelle risikoer. Det som stopper meg mest fra å si opp er at jeg ikke ønsker et hull i cv'en, men er det verdt det når du hver dag gruer deg til jobb og man blir overlesset med krav som stilles til deg?

 

TS

Anonymkode: 2f22f...604

[AnonymBruker]

Jobben jeg sa opp uten å ha noe nytt å gå til, hadde jeg hatt i 5 år. Jeg mistrivdes ekstremt med arbeidsoppgavene og gruet meg til jobb hele tiden. Grunnen til at jeg ble så lenge var at jeg hadde supre kolleger og en veldig fin sjef.

Når bedriften skulle fusjonere med en annen bedrift kjente jeg at dette var mitt tegn på at det var tid for å gå. Jeg vet jeg hadde fått fortsette etter fusjonen, men det var ikke riktig for meg. Det var det «sparket bak» som jeg trengte. Jeg fikk tre måneders lønn etter siste arbeidsdag. Trodde det skulle gå lett å finne ny jobb. Søkte mellom 80 og 100 stillinger hvor jeg var godt kvalifisert til alle. Fikk to jobbintervjuer. Startet i ny jobb akkurat når de tre månedene med etterlønn var over, så det var jo god timing da.

Jeg angrer ikke. Det var absolutt det riktige å gjøre. Den første jobben jeg fikk etterpå var på et sted med forferdelig arbeidsmiljø og elendig ledelse, men jeg lærte mye av det også. Ble der rundt to år før jeg fikk napp på drømmejobben, som jeg har idag. 

Anonymkode: d922b...f39

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva var det som gjorde at du endelig fulgte magefølelsen og sa opp jobben du mistrivdes i, selv om du ikke hadde en plan videre? En ting er jo å si opp en jobb fordi man har en ny jobb å gå til, men jeg er interessert i å høre historier om dere som til slutt fikk nok med å mistrives i en jobb, og endte med å si opp uten en videre plan. 

Hva skjedde videre?

Angrer du på avgjørelsen din?

Hvor lenge hadde du "holdt ut" i jobben før du endelig turte å ta steget om å følge magefølelsen å si opp?

 

Takk for alle som deler

Anonymkode: 2f22f...604

Når sjefen ba meg om å gjøre ting som er ulovlige men hardnakket hevdet at dette er fult lovlig, leverte jeg oppsigelse etter et par dager.

Kort fortalt dreide det seg om at jeg ble bedt om å overtale ansatte på min avdeling om å inngå avtale om bonus istedenfor overtid. Dette var en jobb hvor du lett bikket over 100-150 timer overtid i løpet av et år uten å utløse bonus. Det sier seg selv at bedriften sparte utrolig mye penger på dette ved å insistere på bonusordning istedenfor overtid. Ingen av stilinger var særlig uavhengige i praksis.

Når det ble opprettet nytt team så ble jeg og en annen teamleder bedt om å implementere samme system med nye ansatte. Angrer ikke at jeg sluttet der selv om det tok 1 år før jeg fant ny jobb.

Anonymkode: 75e7e...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Slik at ts skjønner at hennes jobb ikke er så dårlig likevel? 😁

Anonymkode: 12125...253

Hnmm, ja kanskje.😊  boka tar jo for seg helt skrekkelige og horrible eksempel hvor man bare får lyst kringlevri dem på toppen 😤   så det er gjerne ikke helt representantivt,  men for den som har vært i dårlige arbeidsforhold ser man uansett konturene av noe gjenkjennelig og man lærer i allefall å finne grenser for seg selv. En lærerik bok, uansett 

Anonymkode: cf82d...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Er 12. Akkurat spurt  Nav om det 

Anonymkode: 9d3af...b9c

I så fall har du snakket med en elendig saksbehandler. Det under er hentet fra NAV-s nettsider  

Mener vi at du ikke hadde rimelig grunn til å si opp jobben din, vil du ikke få utbetalt dagpenger i 12 uker. Fra 1. januar 2021 endres dette til 18 uker. Dette gjelder både for deg som er i arbeid og deg som er permittert. 

Det er 18 uker.

 

Anonymkode: 54a4c...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er 12. Akkurat spurt  Nav om det 

Anonymkode: 9d3af...b9c

18

Anonymkode: 12125...253

[AnonymBruker]

Det gikk supert. To uker fri, og så fant jeg ny jobb som jeg trivdes veldig godt i. Men det var bare flaks

Anonymkode: 37d42...d51

[AnonymBruker]

Jeg sa opp fordi jeg hadde lyst til å studere, men på grunn av oppsigelsestid og sommerferie, måtte jeg si opp flere måneder før jeg fikk vite at jeg kom inn på studiet. Jeg var heldig der!

Jeg var møkklei jobben og folka. Mange fine kolleger også, men generelt mange som ikke satte pris på det jeg gjorde (jeg hadde en typisk servicejobb i et større firma der mange så på seg selv som for viktige til å gidde å hilse på oss andre "på gulvet") og jeg visste at jeg kunne bedre. Heldigvis trodde jeg på meg selv.

Jeg tok sjansen, sa opp, nøt en lang ferie og fikk vite på ferie at jeg kom inn på skolen. Etter det har jeg tatt mastergrad og ektra videreutdanning, og jobber nå på et sted der jeg i stor grad bestemmer arbeidsdagen min selv. Angrer ikke et sekund! Men vet det var risky.

Anonymkode: 2c383...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er 12. Akkurat spurt  Nav om det 

Anonymkode: 9d3af...b9c

Fra 1. januar er den forlengede ventetiden 18 uker. Men hvis forholdet (oppsigelsen) det gis forlenget ventetid for ligger tilbake i tid (før nyttår), så kan det vurderes 12 uker forlenget ventetid.

Hilsen saksbehandler på dagpenger i NAV 

Anonymkode: e52a2...0ea

[Gjest Kayo]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Økonomien vil ikke være et problem om jeg går uten jobb i en periode. Jeg har holdt ut i jobben over en lang periode nå, og det har dessverre påvirket livsgleden min og jeg er blitt mer deprimert. Drømmescenarioet er å si opp jobben og så reise på ubestemt tid, men koronaen gjør det vanskelig. Dersom jeg sier opp så er det fordi jeg har tatt en nøye beslutning hvor jeg har tenkt igjennom eventuelle risikoer. Det som stopper meg mest fra å si opp er at jeg ikke ønsker et hull i cv'en, men er det verdt det når du hver dag gruer deg til jobb og man blir overlesset med krav som stilles til deg?

 

TS

Anonymkode: 2f22f...604

Jeg sa opp jobben slik at jeg kunne pakke sekken å reise. Nå jobber jeg slik at jeg kan gjøre det samme igjen 😅

Syntes ikke måten du opplever dette valget som noe unormalt. Vi lever i et samfunn hvor de fleste av oss jobber mot og legger til rette at livene våre skal være så forutsigbare som mulig. Å bryte ut av et fast mønster kan være tøft for mange selv om det du bryter ut av kan være destruktivt for din egen hverdag. Det å ikke ha en plan gir rom for spontanitet noe som har sin sjarm det og.

Alle valgene vi tar her i livet innebærer en risiko. Selv valget om du velger å bli vil ha innvirkning på livet ditt. Noen garantier eller konkret trygghet på hvordan det vil bli for deg om et år fra noe basert på du velger å gjøre finnes ikke. Her må du nesten stole på dine egne ressurser og at ting vil gå bra uansett.

 

 

Endret 5. februar 2021 av Kayo

[AnonymBruker]

Sa opp jobben uten å ha en plan b. Men det gikk fint, fikk tatt et kurs og kom meg i jobb igjen relativt raskt

Anonymkode: 4f66f...377

[AnonymBruker]

Jeg hadde lyst å si opp hver dag i to år pga en eksplosiv, humørsyk og... hva er ordet... «halvpsykopatisk» sjef som hengte ut ansatte både foran hverandre og foran kunder. Arbeidsoppgavene forandret seg hele tiden. Kunne f.eks jobbe døgnet rundt på et prosjekt og når jeg var ferdig så fikk jeg beskjed om at det var overhodet ikke det sjefen hadde bedt meg om og at jeg hadde misforstått.Heldigvis tok jeg alltid notater i møtene på forprosjekter sånn at jeg hadde haugevis med sider og e-poster å vise til, men det var konflikter an mass. Ikke bare med meg men med alle i tur og orden. Han baksnakket alle (til hverandre), røpet helseopplysninger, you name it.

Var også en del ulovligheter økonomisk. Jeg turte ikke å si opp før jeg hadde noe å gå til. En etter en forsvant. Noen sa opp uten å ha ny jobb, andre ble sykemeldt. Til slutt gikk jeg selv på en kraftig smell og ble sykemeldt. Da hadde jeg grått i skjul hver eneste dag i månedsvis (og nei, det hjalp ikke å ta det opp med sjefen, da fikk vi beskjed om at vi underpresterte og han angret på at han ansatte oss - mens vi neste dag var en Guds gave til firmaet)

Som sagt, jeg ble sykemeldt og er det fremdeles. Har blitt veldig konfliktsky. Har fått muntlig beskjed om at jeg kommer til å bli oppsagt med en gang jeg blir friskemeldt.

Burde gått mye, mye før. Er helt utkjørt etter å ha jobbet 12-14 timers dager og helger og aldri visst om det var sol eller storm på kontoret. Det var det økonomiske aspektet som holdt meg igjen, angrer på at jeg ikke ba om å bli oppsagt for å unngå karantenetid på dagpenger.

Anonymkode: b15fc...436